Regjeringen sikrer forutsigbare rammevilkår

Dagens regjering har gjennomført hoveddelen av skattereformen som ble foreslått av det bredt sammensatte Skatteutvalget fra 2003. Omleggingen som skjedde fra årskiftet 2006 hadde dermed tilslutning fra både den foregående og nåværende regjering. Dette er et meget viktig bidrag for å sikre forutsigbarhet for næringslivet og den enkelte.

Det er ikke saklig grunnlag for å fremstille Regjeringens forslag om endret rederibeskatning som et eksempel på uforutsigbar skattepolitikk. Denne saken har vært meget grundig behandlet over flere år, først gjennom arbeidet i det offentlig oppnevnte rederiskatteutvalget (jf. NOU 2006: 4), gjennom en omfattende høringsrunde av utvalgets forslag og til slutt gjennom en langvarig og grundig behandling i Regjeringen. Det ble varslet allerede i statsbudsjettet for 2007 at Regjeringen ville komme tilbake med oppfølging av innstillingen, og det ble varslet i brev til Stortinget våren 2007 at Regjeringen tok sikte på å behandle saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Det har hele tiden under denne grundige prosessen vært utålmodighet fra rederinæringen selv og fra det enkelte rederi om at Regjeringen raskt måtte avklare saken, og med jevne mellomrom har det vært truet med utflagging dersom ikke nåværende rederibeskatning ble endret!

På denne bakgrunn er det rett og slett oppsiktsvekkende at noen, herunder Finn Bergesen jr, får seg til å kritisere Regjeringen for uforutsigbarhet når vi nå faktisk fremmer endringer i rederibeskatningen. Med forslaget om skattefritak på linje med mange andre europeiske land imøtekommer vi rederienes hovedkrav gjennom mange år. I tråd med de argumenter som næringen selv har fremført, forventer vi at et slikt gunstig skatteregime vil bremse utflyttingen av norsk skipsfartsvirksomhet.

Regjeringen kunne ikke forsvare en ren ettergivelse av rederienes opparbeidede skatteforpliktelser slik blant annet Rederiforbundet har ønsket seg. En slik gavepakke ville stemt dårlig med vårt mål om et rettferdig skattesystem og det ville heller ikke hatt betydning for lønnsomheten av fremtidige investeringer i norsk skipsfart.

Bergesens kritikk kan tyde på at han hadde forventet at Regjeringen ville vedta et rederiskattesystem nærmest etter diktat fra næringen selv, og når vi ikke har fulgt en slik oppskrift er skattepolitikken etter hans mening blitt uforutsigbar. Denne underlige tilnærmingen til skattepolitikk underbygges av hans påstand om at Regjeringens forslag til ny rederisbeskatning er brudd på en avtale! Det faller på sin egen urimelighet. Selvsagt er ikke det eksisterende skattesystemet resultatet av noen avtale. Like lite som det nye kommende systemet vil bli avgjort gjennom forhandlinger mellom rederinæringen og myndighetene. Skattepolitikken fastlegges av Stortinget, og Stortinget er selvsagt også suverene til å vedta endringer i skattereglene.