Regjeringen sikrer forutsigbare rammevilkår for rederiene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 13.09.2007
Rederinæringen har i flere år har bedt om at skattereglene for skipsfart bør endres, og de har jevnlig kritisert Regjeringen for å bruke for lang tid på saken, og truet med utflagging. Det er derfor svært overraskende at næringen nå fremstiller det som et sjokk at Regjeringen faktisk foreslår endringer.
Hadde Rederiforbundet forventet at den rød-grønne regjeringen bare skulle gå inn for en blåkopi av redernes eget forslag? Uttalelser om at Regjeringens skatteforslag er brudd på en avtale fremstår også i et temmelig merkelig lys. Selvsagt er ikke det eksisterende systemet resultatet av noen avtale. Like lite som det nye kommende systemet vil bli avgjort gjennom forhandlinger mellom Rederiforbundet og myndighetene. Skattepolitikken fastlegges av Stortinget, og Stortinget er selvsagt også suverene til å bestemme endringer i skattereglene fra ett år til et annet.
Fra Regjeringens side har det vært viktig å oppnå en løsning som kan bidra til ro og stabile rammevilkår gjennom skattereglene for denne delen av næringslivet. Med forslaget om skattefritak på linje med mange andre europeiske land, imøtekommer vi rederienes hovedkrav gjennom mange år. Regjeringen kombinerer ønsket om å sikre arbeidsplasser langs kysten og sikre rettferdig fordeling. Vedtaket vil sannsynligvis ha støtte fra et meget bredt politisk flertall. Vi forventer at et slikt gunstig skatteregime vil bremse utflyttingen av norsk skipsfartsvirksomhet.
En viktig del av en balansert løsning er at 2/3 av opparbeidede skatteforpliktelser skal innbetales over en periode på 10 år, og at 1/3 vil kunne nedskrives mot at bedriftene foretar investeringer i blant annet miljøtiltak over samme tidsperiode.
Mange redere ville nok helst sett at vi bare slettet næringens opparbeidede skatteforpliktelser. Dette ville gitt svært uheldige fordelingsvirkninger, og er derfor ikke aktuelt for denne regjeringen. Det ville heller ikke hatt betydning for lønnsomheten av fremtidige investeringer i norsk skipsfart. Regjeringens modell innebærer at rederinæringen samlet vil betale anslagsvis 1,4 milliarder kroner til fellesskapet hvert år i 10 år. Hvis vi som et regneeksempel sammenligner med samlet overskudd blant de rederibeskattede selskapene som var på nærmere 10 milliarder kroner i 2005, betyr dette at næringen samlet må betale drøyt 14 prosent av overskuddet. Når vi vet at skattesatsen for det øvrige næringslivet er 28 prosent, burde det være håndterlig for rederiene å betale om lag halvparten.
Rederiene får nå konkurransedyktige skatteregler sammenlignet med andre europeiske land. Det er derfor meget skuffende at Rederiforbundet truer med utflytting. De som velger å flagge ut må betale all opparbeidet skattegjeld, og i et raskere tempo, mens effekten på rederienes balanse ikke blir bedre. Jeg mener derfor Regjeringens forslag ikke gir noe saklig eller økonomisk rasjonelt grunnlag for at selskapene skulle ta en slik beslutning.