Ryddig og redelig for rederiene

For å motvirke utflyttingen har Regjeringen foreslått å erstatte dagens skatteutsettende ordning med et fritak for selskapsskatt, med virkning fra og med inntektsåret 2007. Dermed blir beskatningen av norske rederier konkurransedyktig med de gunstige skattesystemene vi for eksempel finner i en del EU-land, og vi innfrir rederinæringens eget ønske om skattefritak.

Samtidig er det viktig at næringen gjør opp sin skattegjeld til fellesskapet ved overgangen til et nytt system med permanent skattefritak. Vi har foreslått at 2/3 av disse skatteforpliktelsene, om lag 14 milliarder kroner, blir betalt over en periode på 10 år. De resterende 7 milliarder kroner kan avsettes i regnskapene til investeringer i miljøtiltak, blant annet tiltak mot klimagass- og NOx-utslipp. Innbetalingen av skatteforpliktelsene har falt rederne tungt for brystet, og de har argumentert hissig mot Regjeringens forslag. La meg kort besvare noen av de viktigste ankepunktene fra rederne og deres lobbyister:

Påstand: "Skattekredittene vil være større enn hva selskapene ville betalt med ordinær 28 prosent skatt".

Rederiforbundets regnestykker er en manipulasjon med tall og bidrar ikke til en seriøs debatt. Rederiforbundet har hevdet at skattebelastningen vil bli langt høyere med Regjeringens forslag enn om selskapene var blitt ordinært beskattet siden 1996. Det er riktig at rederier kan ha lave skattemessige overskudd i et ordinært skattesystem på grunn av høye skattemessige avskrivninger. Når de høye avskrivningene er brukt opp, blir imidlertid det skattemessige overskuddet høyere. Et regnestykke som ikke tar med hele investeringens levetid blir dermed misvisende. Kombinasjonen av utsettelse og fremtidig skattefrihet, slik Regjeringen foreslår, vil generelt gi lavere skatt enn gunstige skattemessige avskrivninger i et ordinært skatteregime.

Påstand "Hele 100 000 arbeidsplasser trues av forslaget"

Dette er krisemaksimering. Det er ingen grunn til å frykte for arbeidsplasser. Nasjonalregnskapet for 2006 viser at 17000 nordmenn ansatt i utenriks sjøfart, som altså er den næringen som blir direkte berørt av de foreslåtte skatteendringene. Når redernes lobbyorganisasjoner trekker fram 100 000 arbeidsplasser, inkluderer de også en lang rekke virksomheter som ikke er påvirket av rederibeskatningen. Dette omfatter for eksempel petroleumsvirksomheten, innenlandsk ferge- og kysttrafikk, husholdningsartikler til bruk for fritidsbåter, bank og forsikringsvirksomhet.

Vår vurdering er at de mellom 8 000 og 30 000 arbeidsplassene som direkte eller indirekte berøres, er godt ivaretatt med Regjeringens forslag. 

Påstand:. "Endret rederibeskatning er et eksempel på uforutsigbar skattepolitikk"

Det kan jeg tilbakevise med bred penn. Denne saken har vært meget grundig behandlet over flere år, først gjennom arbeidet i det offentlig oppnevnte rederiskatteutvalget (jf. NOU 2006: 4), gjennom en omfattende høringsrunde av utvalgets forslag og til slutt gjennom en grundig politisk behandling.  

Påstand: "Regjeringens forslag er et "avtalebrudd"

Dette faller på sin egen urimelighet. Stortinget gjør ikke "avtaler" med enkelt aktører. Kritikken kan imidlertid tyde på at en del hadde forventet at Regjeringen ville vedta et rederiskattesystem nærmest etter diktat fra næringen selv. Når vi ikke har gjort det, er skattepolitikken plutselig uforutsigbar. Selvsagt er ikke det eksisterende skattesystemet resultatet av noen avtale. Like lite som det nye kommende systemet vil bli avgjort gjennom forhandlinger mellom rederinæringen og myndighetene. Skattepolitikken fastlegges av Stortinget, og Stortinget er selvsagt også suverene til å vedta endringer i skattereglene.

Det er trist når Norges Rederiforbund anbefaler sine medlemmer å si "nei takk" til den nye skattefrie ordningen, og en undersøkelse i Økonomisk Rapport tyder på at de heller ikke vil følge rådet. En direkte oppfordring til å rømme landet på tross av en så formidabel skattefavorisering er jo heller ikke noe annet enn en provokasjon overfor andre næringer i landet, som hvert år betaler full skatt av sitt overskudd.