Smarte sanksjoner overfor Burma

Situasjonen i Burma er svært alvorlig. Et hovedspor for den norske regjeringen er smarte sanksjoner som rammer det burmesiske regimets ledere og ikke befolkningen. Dette sporet følger vi også gjennom de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland (SPU).

I et innlegg i Dagsavisen tidligere denne uka, skriver Sindre Nørgaard at Regjeringen og SV lar børs og profitt gå foran humanitet. Det er en urimelig påstand. For det første skal fondets investeringer komme framtidige generasjoner til del. Dette er i seg selv et godt og aktverdig formål, og en av våre etiske forpliktelser. For det andre har denne regjeringen tatt nye initiativ når det gjelder SPU og Burma. Vi fikk Stortingets tilslutning til å avskjære statsobligasjoner fra Burma fra investeringsuniverset. Vi har gjennom en særskilt redegjørelse fra Etikkrådet gitt en forhåndsvarsel om at vi kan komme til å trekke oss ut av navngitte selskaper dersom de deltar i bestemte aktiviteter. Vi har klargjort at arbeid overfor selskaper som har aktivitet i Burma er en del av Norges Banks eierskapsutøvelse. For det tredje er det ikke alltid slik at vi kan regne med at utelukkelse av selskaper skaper positive endringer for mennesker og miljø. Ordinære utenrikspolitiske kanaler er som regel det beste virkemiddelet for å påvirke andre lands myndigheter. Norge legger derfor stor vekt på å støtte opp om smarte sanksjoner rettet mot det burmesiske regimets ledere, og som har bred oppslutning internasjonalt gjennom FN og EU.

Regjeringen har høye ambisjoner for de etiske retningslinjene. Vi ønsker ikke bare symbolske handlinger myntet på den hjemlige debatten, men også å bruke vårt eierskap for å oppnå positive endringer i selskapers holdninger og atferd. Norges Bank,som har det operative ansvaret for forvaltningen av SPU, følger situasjonen i Burma særlig nøye og fører dialog med aktuelle selskaper relatert til spørsmål om menneskerettigheter, herunder barns kår. I særlig grove tilfeller vil fondet selge seg ut for å unngå medvirkning til uetisk aktivitet. Etikkrådet gjorde 11. oktober rede for sine vurderinger av risikoen for at fondet kan sies å bidra til grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene gjennom sine investeringer i selskaper med aktivitet i Burma. Rådet har varslet tilrådinger om utelukkelse av selskaper som inngår kontrakter om omfattende infrastrukturprosjekter. Vi søker å bruke både eierskapsutøvelse og uttrekk på en aktiv måte for å stille oss på samme linje som i norsk utenrikspolitikk forøvrig i fordømmelsen av situasjonen i Burma.