Historisk arkiv

Svar til Svein Flåtten på spørsmål nr. 1 vedrørende skattesystemet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Svar på spørsmål nr. 1 til spørretimen 10.01.2007 fra representanten Svein Flåtten

Stortingets president

En forsker ved SSB har laget en skattemodell med betydelig sterkere progresjon på inntektsskatten. Modellen forutsetter at arbeidsinntekter og kapitalinntekter skattlegges likt. Modellen vil derfor gi skatt på kapitalinntekter opp til 60 pst. som for lønnsinntekter. Statsråden har i Dagens Næringsliv 2. januar i år beskrevet modellen som interessant.

Betyr dette at statsråden kan tenke seg endringer av skattesystemet som innebærer inntektsskatt, og skatt på avkastning av næringsvirksomhet på slike nivåer?

President

Jeg følger med interesse innspill i den offentlige skattedebatten og resultater fra forskning på området.

Vi har imidlertid nettopp gjennomført en skattereform hvor hensikten var å fjerne store tilpasningsmuligheter i det gamle skattesystemet, men samtidig bevare de gode prinsipielle egenskapene skattesystemet vårt bygger på. Nå er det viktig å vinne erfaringer med reformen for å se om målene med reformen er oppfylt, før en eventuelt gjør nye endringer i skattesystemet.

Ved utformingen av satsstrukturen i skattesystemet må en bl.a. balansere hensynet til en effektiv kapitalinntektsbeskatning og hensynet til inntektsomfordeling via skattesystemet. Dette er bakgrunnen for den todelte strukturen vi har hatt i inntektsbeskatningen siden skattereformen i 1992, med en lav og flat sats på kapitalinntekter og en progressiv beskatning av arbeidsinntekter. Problemet med dette systemet var imidlertid at det viste seg å være forholdsvis enkelt å få arbeidsinntekter skattlagt som kapitalinntekter til en langt lavere sats ved å ta ut reelle arbeidsinntekter som aksjeutbytte. Disse tilpasningsmulighetene svekket fordelingsvirkningene i skattesystemet. Skattereformen 2006 innebar bl.a. en tilnærming av de marginale skattesatsene på aksjeinntekter og arbeidsinntekter. På denne måten ble tilpasningsmulighetene kraftig redusert, samtidig som hensynet til fordeling og effektiv beskatning ble ivaretatt. En helt nødvendig del av dette var å redusere de høyeste skattesatsene på arbeidsinntekter.

Skattemodellen som foreslås av Aaberge og Columbino, tar ikke utgangspunkt i den todelte norske skattemodellen, men forutsetter et annet skattesystem med et felles skattegrunnlag for alle inntektstyper. Dette reiser bl.a. spørsmål om hvor høy skatt en kan ha på kapitalinntekter i en åpen økonomi med mobile skattegrunnlag. Det er uansett ikke aktuelt med så dramatiske endringer i skattesystemet som dette forslaget legger opp til, så kort tid etter at skattereformen er trådt i kraft.