Tale ved FNHs julemøte

Gode forsamling,
Jeg har sett fram til å møte dere og vil takke for invitasjonen på vegne av Finansdepartementet til å snakke om saker og utfordringer vi er opptatt av og som berører dere.

1. Økonomisk situasjon (langvarig oppgang, usikkerhetsfaktorer)
Norsk økonomi er inne i en kraftig høykonjunktur. Siden våren 2003 har fastlandsøkonomien vokst med over 4½ pst. i gjennomsnitt pr. år. Vi må helt tilbake til begynnelsen av 1970-årene for å finne en tilsvarende sterk vekstperiode.

Husholdningenes inntekter har steget kraftig, og deres forbruk har økt enda mer. Høye oljeinvesteringer og en svært gunstig utvikling i markedene for norsk eksport har bidratt til at oppgangen merkes over hele landet og i de fleste næringer.

Også den internasjonale økonomien er nå inne i sin sterkeste vekstperiode siden 1970-årene. Dette skyldes blant annet integreringen av flere store land/økonomier, som Kina og India, i verdensøkonomien.

Sysselsettingen øker sterkt. Bare de to siste årene har sysselsettingen økt med hele 150 000 personer. Det er mer enn folketallet i Fredrikstad og Tromsø til sammen.
Mange som tidligere sto utenfor arbeidslivet, har dermed kommet i jobb. Godt voksne kvinner har kommet inn på arbeidsmarkedet den siste tiden. I tillegg går flere nå fra attføring til jobb framfor å gå over på andre trygdeordninger. Det er spesielt gledelig.

Arbeidsledigheten har falt til det laveste nivået på snart 20 år. Fortsatt kan ledigheten avta noe, men rommet for videre nedgang er trolig svært begrenset.
Bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft er fortsatt høy. Og stadig flere næringer melder om mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dette har ført til at lønnsveksten har tiltatt. Likevel viser flere undersøkelser at norske bedrifter venter å øke både sysselsetting og produksjonen framover.

De siste månedene har vært preget av uro i internasjonale finansmarkeder. Det har vært store svingninger i aksjemarkedene. Frykt for tap på dårlig sikrede amerikanske boliglån har gjort banker mer forsiktige med utlån av penger, og markedsrentene har økt i mange land. Uroen gjør at faren for en klar avdemping av veksten i internasjonal økonomi har økt. 

Samlet sett framstår likevel vekstutsiktene for norsk økonomi som gode. Dette reflekteres også i at stemningsbarometre for både husholdninger og industriledere tyder på optimisme rundt den økonomiske utviklingen framover. Vi kan nok ikke vente like sterk vekst i årene framover som det vi har opplevd de siste årene. Men dersom vi unngår at de gevinstene vi har oppnådd i form av økt sysselsetting og lav ledighet går tapt i en særnorsk høy kostnadsvekst, vil vi fortsatt kunne ha en balansert økonomisk utvikling.

2. Finansdepartementets syn på rammebetingelser
Regulering av finansmarkedet skal ivareta internasjonale rammebetingelser, soliditets- og tilsynsmessige hensyn, kundehensyn og konkurransehensyn. Finansnæring og myndigheter har et felles ansvar for å sikre velfungerende finansmarkeder. Det skal vi fortsette å utvikle gjennom godt samarbeid. I tillegg til en hensiktsmessig regulering må finansnæringen selv arbeide for å holde en høy etisk standard. Det handler om mer enn å holde seg innenfor lovens regler.

Rammevilkårene for finanssektoren i Norge blir i all hovedsak rammet inn av deltakelsen i det indre markedet for finansielle tjenester og kapitalbevegelser og reglene om dette i EØS-avtalen. Finansinstitusjonene forvalter kundenes midler og har således et stort ansvar for at kundenes interesser ivaretas. Denne regjeringen legger vekt på at kundehensyn – og da særlig at hensynet til forbrukerne – ivaretas godt. Vanlige folks kunnskap om finansielle tjenester og produkter bør økes. Finansinstitusjonenes informasjon og rådgivning ved markedsføring og salg bør forbedres, slik at forbrukerne som skal motta informasjon blir i stand til å foreta veloverveide investeringsbeslutninger. 

Solide finansinstitusjoner og velfungerende finans- og verdipapirmarkeder er nødvendig for fordeling av kapital og risiko og ivaretakelse av betalings- og oppgjørsfunksjoner. Det er viktig å sikre at banker, verdipapirforetak og forsikringsselskaper har egnet og kompetent ledelse, at risikoen som de påtar seg står i et rimelig forhold til soliditet, og at det er god kvalitet på risikostyrings- og kontrollsystemer. Korrekt og relevant informasjon fra foretakene om deres økonomiske situasjon er således viktig både for aktører i finansmarkedet og myndigheter.

I lys av de turbulenser som har vært på finansmarkedene i høst, vil jeg understreke viktigheten av et regelverk som sikrer god soliditet i finansinstitusjonene. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved forstyrrelser i finansmarkedene kan lett bli betydelige. Dette er hensyn det er viktig å ha klart for seg også når tidene er gode. I denne sammenheng er det også viktig å ha et godt tilsyn.

3. Finansiell rådgivning/Terra-sak / nytt regelverk (MiFID)

• Kredittilsynets varsel om tilbakekall av Terras konsesjon er begrunnet med alvorlige brudd på reglene om god forretningsskikk. Terra valgte å begjære oppbud, og har på denne måten akseptert og tatt konsekvensene av de alvorlige påstandene som fremkommer i Kredittilsynets varsel. Dette tar jeg til etterretning. Ut fra et finansmarkeds synspunkt er det nå viktig å sørge for at avviklingen av Terra skjer på en ryddig og ordentlig måte. Men saken reiser store spørsmål om hvordan finansnæringen opptrer i forhold til kundene, og om hvor sterke de økonomiske insentivene er når det gjelder å få solgt produkter. Dette er grunnleggende spørsmål som jeg håper at den samlede finansnæring nå gjør et krafttak for å forbedre, og at offentligheten får se at dere faktisk gjør noe med det i praksis. Saken reiser også spørsmål i forhold til kommunes rolle jeg ikke vil gå nærmere inn på her.
• Saken illustrerer hvor viktig det er med god og uavhengig finansiell rådgivning.
• Ny verdipapirhandellov trådte i kraft 1. november 2007. Den nye loven innebærer en tydeliggjøring av investeringsrådgiverens forpliktelser overfor investorer.
• Investeringsrådgivere vil være underlagt konsesjonsplikt etter den nye loven. Dette medfører at rådgiverne og deres virksomhet vil være underlagt tilsyn av Kredittilsynet.
• Dernest stilles det krav om at investeringsrådgivernes råd skal være ”egnet” for den aktuelle kunden. Konkret innebærer dette at rådet om å foreta en transaksjon må være i samsvar med kundens investeringsmål og kunden må vurderes som finansielt i stand til å håndtere risikoen og forstå risikoen. Rådgiverens plikt til å innhente opplysninger om kunden som setter ham i stand til å vurdere om transaksjonen er egnet for vedkommende.
• Strengere krav til rådgivers uavhengighet. Bl.a. er det innført klare begrensninger på rådgiverens adgang til å få provisjoner mv. fra andre enn kundene sine.
   

3.1 Sammensatte produkter
Kredittilsynet arbeider nå med endring av forskriften om sammensatte produkter. I forkant av høringen tok Finansdepartementet initiativ til at det innføres et særlig forbud mot pågående markedsføring av sammensatte produkter, herunder at markedsføring ikke kan skje ved direkte personlige henvendelser. Finansdepartementet har bedt Kredittilsynet vurdere behovet for formelle krav til dokumentasjon av investeringsrådgivningen.

Det siste året har investeringene i sammensatte produkter blitt redusert med 7 mrd kroner fra 48 til 41 mrd., men andelen som er lånefinansiert har det siste året økt fra 71 prosent til 78 prosent.

Vi forventer at næringen bidrar til gode og enkle investeringsprodukter, slik at kundens kan forholde seg til risiko og fortjenestemuligheter i de produkter de investerer i.

4. Omfattende pågående arbeid:
4.1 Lovsaker
Av større reformer som nylig er gjennomført nevnes: Nye regler for livsforsikringsvirksomhet, nye regler for forsikringsformidling, innført obligatorisk tjenestepensjon, regler som legger til rette for obligasjoner med fortrinnsrett, nytt regelverk for eiendomsmegling, nytt regelverk for verdipapir- og børsvirksomhet, og nye regler som åpner for bruk av internasjonale regnskapsstandarder.

Lovsaker det arbeides med:

På grunnlag av en utredning av Banklovkommisjonen legges det opp til å foreslå endringer i forsikringsloven som innebærer at det innføres et forbud mot provisjoner fra forsikringsselskap og andre forsikringstilbydere til forsikringsmegler. Formålet er å bidra til uavhengighet mellom forsikringsselskapene og forsikringsmeglerne, og derigjennom styrke tilliten til aktørene i forsikringsmarkedet. Det foreslås visse begrensede unntak fra forbudet, blant annet for gjenforsikring, sjøforsikring og petroleumsvirksomhet.

Videre tas det sikte på å foreslå endringer i innskuddspensjonsloven og skatteloven som åpner for at selvstendig næringsdrivende og frilansere gis adgang til å tegne risikodekninger (uførepensjon, ytelser til etterlatte, samt innskuddsfritak ved uførhet) med rett til fradrag i skattepliktig inntekt.

For å gjennomføre EØS-regler som svarer til EUs gjenforsikringsdirektiv i norsk rett foreslås det visse endringer i forsikringsloven og i kredittilsynsloven. Gjenforsikringsdirektivet skal bidra til å styrke utviklingen av gjenforsikringsmarkedet i EØS ved at man sikrer gjenforsikringsselskapene tilgang til det indre markedet gjennom etableringsrett og rett til grenseoverskridende virksomhet.

Endringer i verdipapirfondloven - spesialfond - utsatt pga Terra-saken.
Nye lovregler om spesialfond: I et høringsnotat som ble sendt på høring i januar 2005, foreslo Kredittilsynet lovendringer som vil legge til rette for etablering av norske hedgefond i regi av verdipapirfondloven. Finansdepartementet er nå i ferd med å sluttføre et lovforslag om hedgefond.

• Hovedspørsmålet departementet står ovenfor i den sammenheng er å unngå at en hedgefond framstår som tryggere investeringer enn de i realiteten er. I den forbindelse er det også viktig å sørge for at potensielle investorer mottar god og uavhengig rådgivning.
• ”Terra-saken” viser at tilbudet av finansielle produkter som fins i dag, er omfattende. Dette stiller potensielle investorer overfor store utfordringer når det gjelder å skaffe seg et godt informasjonsgrunnlag til å fatte investeringsbeslutninger som er tilpasset den enkeltes økonomi. Denne utviklingen tilsier at en offentlig regulering av hedgefond må ta tilstrekkelig hensyn til å sikre at investorer får god og uavhengig informasjon både om kostnader og risiko ved den aktuelle investeringen.
• Regjeringen har tidligere varslet at en lovproposisjon om hedgefond ville fremmes før jul. I lys av Terra-saken, vil imidlertid Finansdepartementet gå gjennom saken en gang til, slik at fremleggelse først vil skje før påske. Uansett vil Stortinget kunne behandle saken i løpet av vårsesjonen.

Utkast til nye lovregler som gjennomfører revisjonsdirektivet.
Vi tar sikte på å fremme et lovforslag vårsesjonen 2008, som gjennomfører EØS-regler tilsvarende EUs nye direktiv om revisjon og revisore. Et utkast utarbeidet av Kredittilsynet var på høring i sommer.

Revisjonsdirektivets formål er å øke tilliten til selskapers finansielle rapportering, blant annet gjennom å sikre kvaliteten på revisjonen og styrke tilsynet med revisorene innen EØS-området.

Dette berører

• godkjenning og registrering av revisorer og revisjonsselskaper
• forholdet mellom revisorer og revisjonsklienter
• harmonisering og forbedring av revisjonskvaliteten
• offentlig tilsyn og kontroll, herunder krav til tilsynsmyndigheter
• forholdet til revisorer, og samarbeid mellom tilsynsmyndigheter fra EØS-stater og tredjeland

I tillegg til regler om revisorer, krever direktivet særlige regler for foretak av ”allmenn interesse”. Det omfatter i hovedsak børsnoterte foretak og finansinstitusjoner. Etter direktivet skal foretak av allmenn interesse etablere revisjonsutvalg; ofte også kalt "revisjonskomité". Revisjonsutvalget skal blant annet overvåke foretakets systemer for internkontroll og risikostyring, gi anbefaling om oppnevning av selskapets revisor og selskapets revisor skal rapportere til revisjonsutvalget.

Nye lovregler som gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv
Lovutvalget som er nedsatt for å vurdere tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon, avga i slutten av august sin delutredning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Utredningen har vært på høring, og Finansdepartementet tar sikte på å fremme lovforslag i vårsesjonen.

Utvalget har først og fremst foreslått regler som skal oppfylle internasjonale forpliktelser og anbefalinger på området. Det er foreslått regler til gjennomføring av nye EØS-regler etter det såkalte tredje hvitvaskingsdirektiv. Ved utformingen av endringsforslaget har utvalget også tatt i betraktning anbefalinger mot hvitvasking og terrorfinansiering utarbeidet av Financial Action Task Force (FATF). FATF rettet i en evalueringsrapport fra 2005 på enkelte punkter kritikk mot Norge for mangelfull gjennomføring av FATFs anbefalinger. De punktene som gjaldt mangler i hvitvaskingsregelverket, dekkes i det vesentlige av krav etter tredje hvitvaskingsdirektiv. Disse manglene er fulgt opp i utvalgets forslag.

Et av disse punktene gjelder forslag om at loven skal gjelde for tilbydere av tjenester som blant annet bistår med opprettelse og drift av selskaper. Utvalget har lagt til grunn at foretak som typisk bistår med opprettelse av norskregistrerte utenlandske foretak (NUF-er), vil omfattes av hvitvaskingsloven.

Det foreslås utvidede krav til kundekontroll og krav om løpende oppfølging av kundeforholdet. Det stilles blant annet krav om å bekrefte identiteten til reelle rettighetshavere. Kundekontroll skal være risikobasert. Det skal gjennomføres forsterket kundekontroll der risikoen er høy, og det gis adgang til forenklet kundekontroll der risikoen er lav.

Utvalget har foreslått regler som skal legge til rette for bruk av løsninger for elektronisk signatur for å identifisere personer som vil opprette kundeforhold. En slik løsning er bankenes "Bank-ID". Det kan ligge betydelige effektiviseringsgevinster i å sjekke kundenes identitet elektronisk. Samtidig må kravene være tilstrekkelige til å sikre at løsningene blir forsvarlig sikret mot misbruk.

Ny skattefavorisert individuell pensjonsordning.
Banklovkommisjonen vil overlevere sin utredning av ny lov om individuell pensjonsordning 19. desember 2007. Departementet legger opp til å framlegge lovforslag for Stortinget i løpet av våren 2008. Det vil bli en kort høringsfrist.

Utkastet til lov om individuelle pensjonsavtaler innebærer at alle personer over 18 år, uavhengig av arbeidstilknytning, kan inngå individuell pensjonsavtale i form av innskuddspensjonsavtale eller pensjonsforsikringsavtale. Avtalen skal sikre alderspensjon, men kan også omfatte uføre- og/eller etterlatteytelser. Det er også åpnet for at pensjonskapitalen knyttet til individuelle pensjonsavtaler kan samordnes med andre pensjonsrettiger som kunden har, noe som vil gi kunden bedre oversikt over samlede pensjonsrettigheter og åpner for effektivisering av forvaltningen og administrasjonen av pensjonsrettighetene.

Skattereglene for den nye ordningen vil, slik stortingsflertallet har lagt til grunn, være de samme som de var for individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) før avviklingen av fradragsretten for innbetaling til slike avtaler. Det skal gis et fradrag i alminnelig skattepliktig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 15 000 kroner til den nye individuelle pensjonsordningen.

Utredning om eierbegrensningsregler for børs mv.
Etter gjeldende rett kan ingen i utgangspunktet eie mer enn 10 pst av aksjene i en norsk børs eller norsk verdipapirregister. I juni 2007 oppnevnte Finansdepartementet en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å evaluere eierbegrensningsreglene for slike infrastrukturforetak, bl.a. i lys av de strukturendringer man har sett i det europeiske børsmarkedet de senere årene. Jeg er varslet om at arbeidsgruppen vil overlevere sin utredning til departementet i morgen fredag 14. desember.  Finansdepartementet tar sikte på å sende utredningen på høring før jul.

Grunnfondsbevis verdi/utvanningseffekt.
Utvanningseffekten er en særlig utfordring for grunnfondsbevisbankene. Kort fortalt består den såkalte utvanningseffekten i at grunnfondsbevisene som andel av grunnfondet ( den eierløsekapitalen) reduseres over tid. Dette skjer som følge av at grunnfondsbeviseierne i stor del mottar sitt resultat i form av utbytte, mens sparebankens selveide kapital (grunnfondet) holder mesteparten av sin andel av overskuddet tilbake. Det er altså ren logikk og nødvendighet som resulterer i såkalt utvanning, altså at grunnfondsbeviskapitalen reduserer sin relative størrelse i forhold til grunnfondet.

Finansdepartementet arbeider for tiden med forslag som vil bli sendt på høring før årsskiftet.

Tiltak for å hindre manipulering av finansiell rapportering vurderes i eget utvalg.
Lovutvalget som har utredet tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, arbeider nå med sin andre delutredning om tiltak mot manipulering av finansiell informasjon. Bakgrunnen for utredningen er blant annet Finance Credit og Sponsor Service sakene der regnskapsmanipulering sto sentralt.

Finansinstitusjonene er sentrale brukere av regnskaper og annen finansiell informasjon fra bedriftene. Historien viser også at tapene kan bli store for banker som gir kreditt på grunnlag av villedende finansiell informasjon.

Den sentrale oppgaven  for utvalget blir å sortere ut effektive grep som kan tas for å gjøre det vanskeligere å manipulere regnskapene og som kan gjennomføres uten for store kostnader for de næringsdrivende.

Unntak fra revisjonsplikten
Regjeringen nedsatte i mai i år et utvalg som skal vurdere om det bør gjøres unntak fra revisjonsplikten for små foretak som i dag er revisjonspliktige. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 2. juni 2008.

Spørsmålet ble også vurdert under arbeidet med gjeldende revisorlov i1997. Enkelte forhold har imidlertid aktualisert dette spørsmålet på nytt:

• Rettstilstanden i andre land: De fleste medlemsstatene i EU har benyttet adgangen til å unnta mindre selskaper fra revisjonsplikt. I enkelte land har det heller aldri vært noen slik plikt. Nytt er det at våre nordiske naboland har innført eller vurderer å innføre slikt unntak. I Danmark, Finland og Sverige er det besluttet at mindre foretak unntas fra revisjonsplikt.
• EUs nye direktiv om revisjon og revisorer fra 2006 vil kunne føre til at kravene til omfanget av revisjonen i praksis vil øke, særlig for små foretak..
• Regjeringen har satt i gang et prosjekt for å kartlegge og redusere næringslivets administrative kostnader med å oppfylle offentlige informasjonskrav. Kostnadene ved revisjonsplikt inngår i kartleggingen.

For øvrig nevner jeg – slik dere sikkert er kjent med – at Banklovkommisjonen nå arbeider med en utredning om skadeforsikring, endringer i finansavtaleloven, i lys av sakene om nettbank og de gjenstående deler om finansvirksomhet.

Jeg vil ellers nevne at Finansdepartementet er i sluttfasen med arbeidet med to nye forskrifter for kapitalforvaltning; én for skade- og én for livsforsikring. Disse ventes fastsatt før jul.

4.2 Annet

Finansportalen
Når det gjelder informasjon til forbrukerne om finansielle tjenester og produkter griper forbrukermyndighetenes og Finansdepartementets ansvarsområde i noen tilfeller over i hverandre. Det er da viktig med et godt samarbeid mellom de ulike institusjonene. Kredittilsynets, Forbrukerrådets og Forbrukerombudets samarbeid for å kartlegge og utrede hva som kan gjøres for bedre informasjonen til sluttbrukerne i finansmarkedet er et eksempel på et godt samarbeid. Det opprettes nå en uavhengig finansportal. Forbrukerrådet skal i første fase av arbeidet med finansportalen sørge for at portalen blir operativ, fra begynnelsen av 2008. Finansportalen kan bidra til at brukerne får korrekt og tilstrekkelig informasjon slik at de bedre kan forstå risikoen ved sine valg, enten de er innskytere, låntakere, investorer, utstedere, forsikringstakere eller andre brukere av tjenester fra foretak under tilsyn. Det vil også bidra til at det blir lettere for forbrukeren å sammenlikne ulike leverandørene av finansielle produkter og tjenester på en effektiv måte og således også være positivt for konkurransen.

Takk for oppmerksomheten.