Trygg forvaltning av vår felles formue

De store petroleumsinntektene gir oss et stort økonomisk handlingsrom i forhold til de fleste andre land. Men med en stor formue følger det også et stort forvalteransvar. Ved å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko kan også framtidige generasjoner få størst mulig nytte av vår oppsparte kapital. Samtidig har vi et medansvar for hvordan selskapene fondet er investert i opptrer. Derfor legger Regjeringen vekt på at vi gjennom eierskapet fremmer god og ansvarlig opptreden som respekterer menneskerettigheter og tar hensyn til miljøet. Dette er hovedpilarene i den første stortingsmeldingen som nå er presentert om forvaltningen av Statens pensjonsfond.

Finansdepartementets retningslinjer for hvordan midlene i Statens pensjonsfond skal investeres bestemmer langt på vei pensjonsfondets forventede avkastning og risiko. Det er Norges Bank som står for den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland, mens Folketrygdfondet forvalter Statens Pensjonsfond – Norge.

Valg av aksjeandel er den viktigste enkeltbeslutningen for fondets avkastning og risiko. En høyere aksjeandel vil øke forventet avkastning på lang sikt, men samtidig vil risikoen knyttet til investeringene også øke noe. Det er ingen fasit for hva aksjeandelen bør være. Valget må derfor være et resultat av en avveining mellom økningen i forventet avkastning og risiko. Det er bred politisk enighet om at risikoen knyttet til investeringene skal være moderat. Samtidig skal fondet forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning, slik at også framtidige generasjoner kan få størst mulig nytte av vår oppsparte kapital.

De første aksjeinvesteringene i Statens pensjonsfond – Utland ble gjort i 1998 da aksjeandelen ble fastsatt til 40 prosent. Vi har siden den gang fått erfaringer med investeringer i aksjer. Vi har vist at vi kan håndtere store svingninger i avkastning uten at det behøver å slå direkte inn i finanspolitikken på kort sikt. Dessuten har vi nå etiske retningslinjer for investeringene i fondet. Dette er forhold som gjør at vurderingen av aksjeandelen kan være en annen nå enn i 1998.

Jeg har kommet til at en økning av fondets aksjeandel fra 40 til 60 prosent representerer en god avveining mellom forventet avkastning og risiko for investeringene i pensjonsfondet. Økning av aksjeandelen gjør det også mer sannsynlig at vi oppnår en realavkastning svarende til 4 prosent over tid, i tråd med anslaget på realavkastningen som ligger til grunn for retningslinjene for den økonomiske politikken og den såkalte handlingsregelen.

Med en høyere aksjeandel må vi samtidig være forberedt på større svingninger i fondets resultater. Erfaringen med investeringer i aksjer siden 1998 illustrerer behovet for at valget av aksjeandel er robust overfor slike svingninger. Til tross for store svingninger i aksjemarkedet i perioden 1999-2002, har vi siden 1998 tjent 100 milliarder kroner på beslutningen om å investere 40 prosent av fondet i aksjer.

I meldingen foreslår vi også å inkludere små selskaper i referanseporteføljen. Det innebærer at verdien av selskaper som fondet kan investere i vil dekke om lag 96 prosent av verdien av aksjemarkedene, mot 85 prosent i dag. Antall selskaper i porteføljen vil øke med om lag 4 500 selskaper, og betyr blant annet at vi kan gå inn i selskaper i en tidligere utviklingsfase.

Vi har som investorer et medansvar for hvordan selskapene fondet er investert i opptrer. Vi har høye ambisjoner for arbeidet med å sikre at investeringer i Statens pensjonsfond møter visse etiske standarder. Her gjør vi et viktig nybrottsarbeid med å kombinere økonomiske og etiske hensyn i forvaltningen av fellesformuen. Fondet er et av verdens største pensjonsfond, og det er derfor av stor betydning hvordan dette forvaltes. I tillegg er det viktig fordi våre standarder og det grundige arbeidet som ligger til grunn for forvaltningen blir lagt merke til og kan inspirere andre, både hjemme og ute.
 
Etter anbefalinger fra Etikkrådet har vi utelukket 21 selskaper fra Statens pensjonsfond – Utland. Det siste som gikk ut var et gruveselskapet DRD Gold Limited som medvirker til alvorlig miljøskade gjennom sin drift.

Når vi utelukker et selskap gir det oppmerksomhet, men samtidig har vi ikke lenger noen innflytelse på selskapets oppførsel. Dette er en viktig grunn til at utelukkelse kun skal brukes i unntakstilfeller. I saker hvor vi risikerer å medvirke til grov uetisk aktivitet, må vi likevel selge oss ut.

I utøvelsen av fondets eierrettigheter er det viktig å fokusere på noen sentrale områder fremfor å jobbe litt med alt. Norges Bank legger vekt på god selskapsstyring, barns rettigheter og beskyttelse av miljøet i sitt eierskapsarbeid. Dette er etter mitt syn gode prioriteringer.

Arbeidet med å påvirke bedriftene gjennom utøvelse av eierrettigheter er krevende. I de fleste bedriftene vi er eiere i gjennom utenlandsdelen av pensjonsfondet, er eierandelen vår mellom en halv og én prosent. Derfor er vi avhengige av å samarbeide med andre investorer for å få til endringer. Vi må også regne med at endringer vil kunne ta tid, slik at det er vanskelig å vise til resultater på kort sikt.

Likevel er jeg overbevist om at det er riktig å satse på eierskapsutøvelse som virkemiddel for å fremme etiske hensyn i forvaltningen. Eierskapspåvirkning bør inngå i en virkemiddelkjede der utelukkelse av et selskap er siste utvei.

Jeg har besluttet at de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland skal evalueres innenfor denne stortingsperioden for å sikre at de virker etter intensjonen. Evalueringsprosessen skal etter planen starte ved årsskiftet 2007/2008.

Statens pensjonsfond vil i årene framover gi vesentlige bidrag til å finansiere velferden. Det er derfor nødvendig at vi alle har et bevisst forhold til hvordan midlene skal plasseres. Det forutsetter åpenhet og innsyn i forvaltningen. Og ikke minst, vi må ha en bred debatt om de etiske sidene ved forvaltningen av vår store finansformue. Den nye ordningen med en årlig melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond er et viktig bidrag til dette.