Under falskt flagg

Stein Lier-Hansen seiler under falsk flagg når han kjemper mot at forurenser skal betale.

I Dagens Næringsliv 7. november går Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, til angrep på sentrale elementer i norsk klimapolitikk.  Han foreslår at en skal legge mindre vekt på at forurenseren skal betale og på hensynet til at utslippsreduksjonene bør skje til lavest mulig kostnad. Han stiller seg også tvilende til at tverrgående virkemidler som miljøavgifter og klimakvoter er effektive instrumenter i klimapolitikken. 

At Lier-Hansen ikke liker miljøavgifter er ikke overraskende, ettersom han representerer forurensende industri. Når han påstår at miljøavgifter og kvoter ikke virker, tar han imidlertid feil. For eksempel har CO2-avgiften, bidratt både til teknologiutvikling og til store utslippsreduksjoner. Den svenske ekspertgruppen som i vår avga rapport om norsk bærekrafts- og klimapolitikk, trakk motsatt konklusjon av Lier-Hansen. Denne gruppen mente det er en svakhet at Norge ikke har lagt enda større vekt på kostnadseffektivitet og prinsippet om at forurenseren skal betale.

Sternrapporten som ble avlevert til den britiske regjeringen høsten 2006, gjennomførte en grundig vurdering av virkemidler. Rapporten slår fast den type kostnadseffektive virkemidler Lier-Hansen angriper i sitt innlegg vil utløse klimatiltak i alle land, føre til at tiltakene skjer der de koster minst og stimulere til teknologiutvikling. I tillegg må myndighetene direkte støtte teknologiutvikling og gjennomføre krav til energieffektivitet der prismekanismen ikke virker godt.

Regjeringen følger disse sporene. Vi legger stor vekt på å ha et system der alle stilles overfor kostnadene ved å forurense. Gjennom kvoter og avgifter gjør vi det dyrere å forurense og gir dermed forurenserne grunn til å redusere sine utslipp. I tillegg gir vi betydelig støtte til teknologiutvikling, blant annet til å fange og lagre CO2. Denne satsingen kan få stor internasjonal betydning hvis den tas i bruk i andre land. Vi har også en bred klimasatsing i statsbudsjettet for 2008. Vi foreslår en kraftig økning i bevilgninger til fornybar energi, jernbane og klimatiltak på bistandsbudsjettet. I tillegg har vi satt av et betydelig beløp til kjøp av kvoter internasjonalt.

Regjeringen vil bidra til å utvikle et praktisk og fungerende internasjonalt kvotesystem på bedriftsnivå. Et slikt kvotesystem vil være styringseffektivt fordi samlede utslipp bestemmes av samlet mengde kvoter. Det vil også være kostnadseffektivt fordi utslippsreduksjonene skjer der de koster minst. EUs kvotesystem kan være et viktig utgangspunkt for et slikt internasjonalt system. Derfor er vi først ute med å knytte vårt kvotesystem til EUs kvotesystem. Det vil ventelig skje 1. januar 2008. For en uke siden undertegnet jeg en avtale mellom blant annet Norge, EU, California og enkelte andre delstater i USA og Canada om å samarbeide for å utvikle velfungerende kvotemarkeder.

Det er viktig at vi ikke svekker klimaarbeidet ved å lage et lappverk av tiltak for at forurenserne skal slippe å betale. Det vil både undergrave nasjonal og internasjonal klimapolitikk og redusere ressursene vi har til viktige fellesoppgaver. Når Lier-Hansen gir inntrykk av å være opptatt av klima, men ikke ønsker at Regjeringens politikk skal bygge på prinsippet om at forurenseren skal betale, seiler han under falsk flagg.