Innlegg i Nationen
Bensinavgifter virker!
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 20.06.2008
På lederplass i Nationen 13. juni omtalte avisen bensinavgiften og den forestående avgiftsøkningen fra 1. juli på 5 øre for bensin og 10 øre for diesel som puslete og uten miljøvirkninger. Det er mulig det, at avgiftsendringen er puslete, men det er heller ikke denne regjeringens politikk å belaste folks privatøkonomi med avgifter som man ikke kan leve med.
På lederplass i Nationen 13. juni omtalte avisen bensinavgiften og den forestående avgiftsøkningen fra 1. juli på 5 øre for bensin og 10 øre for diesel som puslete og uten miljøvirkningen. Det er mulig det, at avgiftsendringen er puslete, men det er heller ikke denne regjeringens politikk å belaste folks privatøkonomi med avgifter som man ikke kan leve med.
Det er feilaktig når Nationens lederskribent later til å tro at en miljøavgift ikke virker etter hensikten dersom den ikke får folk til å parkere bilen fordi de ikke lenger har råd til å kjøre. Miljøavgiftene skal være med på å endre et forbruksmønster over tid, og i dette perspektivet tror vi at en forsiktig endring er bedre enn å utsette befolkningen for store endringer som kan være vanskelig for mange å tilpasse seg på kort sikt. Det er for eksempel ingen tvil om at dagens høye prisnivå på drivstoff over hele verden bidrar til at forbrukerne blir mer opptatt av å velge drivstoffgjerrige biler, eller å finne alternative reisemåter. Og likeledes fører det til intens forskning og utvikling av mer klimavennlige biler og drivstoff blant de store bilfabrikantene. At drivstoffavgiftene er med på å endre forbruksmønster har vi også ganske god dokumentasjon på. Dette kan illustreres ved at omsetningen av bensin i 2007 var mer enn 10 prosent lavere enn i 1995, og ved at bilparken i land med høye drivstoffpriser (Europa) er vesentlig mer drivstoffeffektiv enn bilparken i land med lave drivstoffpriser (USA).
Men endringene av drivstoffavgiftene må sees sammen med de øvrige miljøtiltakene som ligger i klima-avtalen mellom regjeringspartiene, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er ikke slik at man bare bruker "tvang" som Nationen hevder. I statsbudsjettet for 2007 ble det vedtatt å erstatte slagvolum med CO2-utslipp som en av tre avgiftskomponenter i engangsavgiften. Hovedmålet med omleggingen var å motivere til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp. Omleggingen innebar at mange drivstoffgjerrige biler ble billigere, opptil 20 000 - 30 000 kr. I en periode med prisøkning på drivstoff er det god økonomi å eie slike biler. Regjeringens bilavgiftsomlegging henger derfor godt sammen både for forbrukerne og klimaet. Over tid vil dette påvirke forbruksmønsteret til befolkningen, som igjen på sin side vil påvirke bilindustrien og bilnæring for øvrig.