Det singler i glass av Høyres rentekritikk

Dersom vi skulle ha brukt statsbudsjettet til å holde et unormalt lavt rentenivå i Norge, måtte vi kuttet flere ti-talls milliarder kroner i viktige velferdsgoder. Store nedskjæringer på skole, helse og omsorg, miljø og samferdsel ville rammet folk hardt.  Derfor har ikke regjeringa foreslått det. Ikke Høyre heller.  Derfor singler det i glass når Jan Tore Sanner i Drammens Tidende 7. juli prøver å innbille folk at renta ville vært lavere med Høyre.
  
Under den forrige regjeringen gikk det dårlig i norsk økonomi. Arbeidsledigheten var høy, og Norges Bank satte renten ned til et uvanlig lavt nivå for å få fart på økonomien igjen. Sammen med andre forhold virket denne medisinen. De siste årene har det vært uvanlig sterk vekst – vi må tilbake til 60-tallet for å finne noe lignende. Arbeidsledigheten er svært lav, og bare siden regjeringsskiftet er 230 000 flere i arbeid. Ingen land klarer å holde historisk lav arbeidsløshet og unormalt lavt rentenivå på samme tid.  Derfor har vi nå et mer normalt rentenivå. Dette er blitt varslet helt siden våren 2005, mens Høyre fortsatt regjerte landet. 
 
Norges Bank har anslått at et normalt rentenivå er i området fem - seks prosent. Styringsrenten til Norges Bank er nå 5,75 prosent, og svært nær den rentetoppen som banken selv har antydet. Når Norges Bank har økt renten mer enn forutsatt i 2005, må det sees i sammenheng med den rekordhøye sysselsettingen under denne Regjeringen. Banken venter nå at om lag 180 000 flere personer vil være i arbeid i år enn det den anslo i 2005. Den gode situasjonen i arbeidsmarkedet har gitt hundretusener mulighet til å stå på egne ben. Er det denne utviklingen Sanner helst ville vært foruten?
 
Når sysselsettingen har økt med 250 000 personer siden våren 2003, er det oppsiktsvekkende at Jan Tore Sanner kritiserer oss for ikke å ha lagt nok vekt på å øke tilbudet av arbeidskraft. Det er tvert imot sånn at vår økonomiske politikk, satsingen på viktige velferdsgoder og tiltak direkte rettet mot arbeidsmarkedet har bidratt til høy sysselsetting. Vi har gjennomført en historisk satsing på barnehager og lagt forholdene bedre til rette for at småbarnsforeldre kan være yrkesaktive. Vi har økt innsatsen innenfor arbeidsmarkedstiltak for å gi folk med svak tilknytning til arbeidsmarkedet et bedre fotfeste, og venteperioden etter endt attføring er redusert for å stimulere til en raskere overgang til arbeidslivet igjen. Den rødgrønne Regjeringa har avviklet regelen om avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt for 67-åringer, og bidratt til et forlik for videreføring av AFP som gir gode arbeidsinsentiver i tråd med pensjonsreformen og pensjonsforliket.
 
Tidligere var det slik at arbeidstakere fra andre land måtte vente til søknaden om arbeidstillatelse var ferdigbehandlet før de kunne jobbe. Nå kan arbeidstakere fra de nye EØS-landene begynne å jobbe med en gang de har levert inn søknaden. Dette er et eksempel på flere tiltak som vi har gjennomført i forbindelse med forenklinger i regelverket for arbeidsinnvandring. Et annet tiltak som stimulerer arbeidstilbudet, spesielt for lavinntektsgrupper, er at vi har økt minstefradraget. Det styrker også fordelingsprofilen i skattesystemet.
 
Ingen av de forslagene Høyre har forslått ville vært merkbare for rentenivået i Norge. Høyre har ingenting å fare med i rentedebatten før de eventuelt manner seg opp til å foreslå omfattende kutt i den norske velferdsstaten. Det tør de ikke å foreslå i opposisjon.  Men det er kanskje det vi kan vente oss hvis de kommer i posisjon?