Et foregangsland for grønne skatter

Med innføringen av CO2 avgiften tidlig på 90-tallet plasserte Norge seg i front i arbeidet grønne skatter. Den rød-grønne regjeringen har befestet denne posisjonen, og ingen regjering har noen gang gjennomført så store endringer på bilavgifter for å vri forbruket i en miljøvennlig retning. Derfor er det synd at Vårt Land i en artikkel og leder nylig videreformidlet det vrengebilde av virkeligheten som nyhetsbrevet Mandag Morgen har prøvd å skape.

For det første bygger Mandag morgen sitt oppslag på en logisk kortslutning. En del av ”funnet” som Mandag Morgen har gjort er at grønne skatter har sunket som andel av BNP. Det er jo det som er hensikten! Grønne skatter skal bidra til å vri produksjon og konsum i miljøvennlig retning, ikke skaffe mer penger i statskassen. Dette skjer ved at avgiftene gir motiv til å fase ut miljøskadelige produkter og erstatte disse med mer miljøvennlige produkter.

Miljøavgifter har derfor til hensikt at omfanget av det som avgiftslegges blir redusert. Dersom inntektene fra en miljøavgift synker over tid, gitt et uendret regelverk, innebærer det at miljøproblemet avgiften er et virkemiddel mot også er blitt redusert. Reduserte inntekter fra miljøavgifter kan derfor være en indikasjon på at miljøavgiftene virker etter hensikten. Derfor er det tvilsomt å bruke proveny fra miljøavgifter som andel av BNP som målestokk på om innsatsen på dette området er god nok.

For det andre baserer Mandag Morgens artikkel seg på en EU-rapport som kun viser tall frem til 2005. Det er urimelig å bruke mot denne Regjeringen at det ikke ble etablert nye grønne skatter før vi tiltrådte. Etter 2005  har det også blitt innført et kvotesystem for klimagasser som utvides i år. Kvoter og avgifter er begge økonomiske virkemidler som har til hensikt å prise utslipp av miljøskadelige gasser (først og fremst CO2). For å unngå dobbelt virkemiddelbruk bør ikke det samme utslippet være omfattet av både kvoter og avgifter. En utvidelse av kvotesystemet vil dermed føre til en reduksjon i bruken av avgifter eller føre til at bruken av avgifter ikke utvides.

En reduksjon i inntektene fra miljøavgifter som andel av BNP kan derfor også indikere at bruken av kvoter (eller andre miljøpolitiske virkemidler) utvides og kommer til erstatning for bruken av miljøavgifter.
Vårt Lands leder etterlyser politikere som har evne til å utvise mot på dette feltet. Det burde være unødvendig. Denne Regjeringen har både vilje og mot, og har så langt gjennomført en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget. Vi har:

- Innført NOX-avgift (erstattes av miljøavtale)
- Økt CO2-avgift for innenriks luftfart
- Økt grunnavgift på fyringsolje
- Omlegging av engangsavgiften i miljøvennlig retning
- Miljødifferensiert årsavgift
- Økt autodieselavgift

Regjeringen vurderer kontinuerlig om nye miljøavgifter kan innføres, grunnlag utvides eller om satser skal endres slik at miljøavgiftene på en best mulig måte kan redusere miljøskadelige virkninger. At noen alltid vil kritisere oss for å ikke gå fort nok fram kan vi leve med. Men debatten må ta utgangspunkt i et rimelig og rettferdig bilde av virkeligheten.