Et rettferdig skattesystem

NHO-president Paul-Christian Rieber markerer dette tydelig i sitt innlegg i VG 3. november.  Han beskylder regjeringen for å være mer opptatt av symbolpolitikk enn realiteter, og for at den rød-grønne regjeringen ikke har ordet ”bedrift” eller ”privat aktivt eierskap” i vokabularet.

Denne virkelighetsbeskrivelsen er mildt sagt oppsiktsvekkende når vi vet at norsk næringsliv under denne regjeringen har opplevd enestående vekst og overskudd.  Vi må tilbake til 50-tallet for å finne en periode med sterkere økonomisk vekst enn de siste 3-4 årene, og sysselsettingen har økt til rekordnivå. Norge kommer også godt ut når rammevilkårene for næringsvirksomhet hos oss blir sammenlignet med andre land, for eksempel  på Verdensbankens konkurranseevneindeks.

Ifølge NHO-presidenten har regjeringen de siste tre årene ”demonstrativt” økt skattene på verdiskaping.  Sannheten er at denne regjeringen har gjennomført det vi gikk til valg på, nemlig å bringe skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivået. Hvis dette skattenivået var så avskrekkende for norsk verdiskaping skulle en vel tro at NHO skrev samme type kronikker mot daværende borgerlige regjering når de hadde ansvaret for dette nivået i 2004? Jeg kan ikke huske å ha sett slike, noe som bekrefter inntrykket av at NHO tydelig har valgt politisk side.

Hvis det ikke er skattenivået som er NHOs problem, må det være fordelingen mellom ulike grupper av skatteytere innenfor det samlede skattenivået som er organisasjonens anliggende.  Siden regjeringsskiftet har regjeringen økt skatten for de rikeste i Norge, mens vanlige lønnsmottakere og lavtlønnsgrupper grovt sett har fått uforandret eller noe lavere skatt. Det handler ikke om smålig symbolpolitikk slik NHO-presidenten later til å tro. Det handler om å sørge for mer rettferdig fordeling og opprettholde legitimiteten i skattesystemet og i den nordiske velferdsmodellen når vi har ønsket at de stadig flere som er blitt rikere også skal bidra noe mer til fellesskapet. Jeg tror at et samfunn hvor vi betaler skatt etter evne og mottar fellesgoder etter behov både er mer harmonisk og gir bedre rammevilkår for bedriftene over tid enn samfunn med stor ulikhet og begrensede sosiale sikkerhetsnett.

I statsbudsjettet for 2009 foreslår vi lettelser i arveavgiften for 90 prosent av de avgiftspliktige, noe som også vil føre til at mange småbedrifter får lettelser sammenlignet med dagens regler.

Det er riktig at vi har strammet inn deler av skattesystemet for å oppnå en bedre fordeling. De ti prosent rikeste i Norge eier 90 prosent av de ikke-børsnoterte aksjene. Forslagene til innstramming treffer først og fremst de mest velstående og verdifulle ikke-børsnoterte aksjene. Vi har likevel opprettholdt en rabattordning i arveavgiften for slike aksjer inntil et tak på 10 millioner kroner per arvemottaker. I tillegg til dette har vi utvidet ordningen med rentefrie avdrag ved generasjonsskifter i familiebedrifter. Ordningen utvides til å gjelde alle bedrifter, ikke bare de minste, og ordningen utvides fra 7 til 12 år.

Mener NHO virkelig at det bare er folk med store formuer som driver verdiskaping, mens pengene til folk med beskjeden netto formue ikke gjør det? Hva med de 680 000 menneskene som neste år får redusert formuesskatten sin med regjeringens forslag? Lavere skattlegging av moderate bankinnskudd gjennom økt bunnfradrag i formuesskatten, eller for eksempel utvidelsen av BSU-ordningen, bidrar til at flere kan spare i bank og at bankene dermed kan få styrket sin innskuddsdekning. Dermed forbedres bankenes muligheter til å gi lån til norske bedrifter.  Ser ikke NHO at dette fremmer verdiskapingen?

Videre foreslår vi å senke maksgrensen for verdsetting av næringseiendom fra 80 til 60 prosent av markedsverdi. Dette gir lavere formuesskatt for nybygg fordi slike normalt er verdsatt til oppunder dagens maksimalgrense, gjerne 70-75 prosent av markedsverdi. Isolert sett trekker dette i retning av at vi demper, ikke forsterker, nedgangen i byggeaktivitet! Som følge av at maksimalgrensen reduseres, vil også en del bygg som i dag har en ligningsverdier som er høyere enn 60 prosent kunne få redusert ligningsverdi dersom eieren kan dokumentere dette med en takst.  Selv om økning av ligningsverdiene for eksisterende næringsbygg fra gjennomsnittlig 25 til 40 prosent av markedsverdi innebærer en skatteskjerpelse for eierne av slike bygg, vil verdsettelsen som grunnlag for formuesskatt fortsatt være langt lavere enn markedsverdien.

Statsbudsjettet vi la frem i oktober inneholder flere andre tiltak som er positive for næringslivet. Et eksempel er at det innføres egen avskrivningssats for tekniske installasjoner i bygg (heiser, ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg osv). Dette er et tiltak som næringslivet har etterspurt og som vil stimulere til mer investering i ny og moderne teknologi framfor å flikke på gammelt utstyr. Videre vil en kraftig satsing på forskning og høyere utdanning være positivt for utviklingen av næringslivet. Jeg er glad for at Rieber ønsker satsingen på samferdselsinvesteringer velkommen. Den vil redusere flaksehalser for næringslivet, og en kraftig satsing på offentlig bygge- og anleggsaktivitet vil stimulere til økt etterspørsel i et marked der de private investeringene avmates.

Vi er midt oppe i urolige tider, og budsjettet vi har lagt frem traff godt på den økonomiske situasjonen. Overinvesteringene i næringsbygg de senere år, er et resultat av spesielt gunstige skatteregler. Ved å endre disse reglene begrenser vi faren for store svinginger i fremtiden, noe som er blitt viktigere i løpet av det siste året. Ved å verdsette ulike formuesobjekter mer korrekt, slik vi har gjort for både aksjer og næringsbygg, blir skatten med på å motvirke svingninger i økonomien framfor å forsterke dem. For eksempel vil nedgangen på aksjemarkedene i år føre til at formuesskatten reduseres for de som eier aksjer.

NHOs forsøk på å sette regjeringens forslag til mer rettferdig skatt opp mot finanskrisen er feilslått. Det er et forsøk på å selge den samme gamle medisinen på nye flasker. Som jeg har vist ovenfor vil våre skatteforslag ikke forsterke krisen, men på flere områder snarere dempe utslagene.

-----------------------------------------------------------------------------------------

Innlegget ble forkortet av VG, og publisert i denne versjonen:

Et rettferdig skattesystem

Det er synd at NHO i økende grad har valgt en høyrevridd politisk retorikk i sin kritikk av Regjeringens skattepolitikk.

NHO-president Paul-Christian Rieber markerer dette tydelig i sitt innlegg i VG 3. november, når han beskylder regjeringen for å være mer opptatt av symbolpolitikk enn realiteter. Ifølge NHO-presidenten har regjeringen de siste tre årene ”demonstrativt” økt skattene på verdiskaping. Denne regjeringen har gjennomført det vi gikk til valg på, nemlig å bringe skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivået. Hvis dette skattenivået var så avskrekkende for norsk verdiskaping burde vel NHO skrevet samme type kronikker mot daværende borgerlige regjering når de hadde ansvaret for dette nivået?

Hvis det ikke er skattenivået som er NHOs problem, må det være fordelingen mellom ulike grupper av skatteytere. Siden regjeringsskiftet har regjeringen økt skatten for de rikeste i Norge, mens vanlige lønnsmottakere og lavtlønnsgrupper grovt sett har fått uforandret eller noe lavere skatt.  Det handler om å sørge for mer rettferdig fordeling. Det er derfor vi nå har foreslått lettelser i arveavgiften for 90 prosent av de avgiftspliktige, noe som også vil føre til at mange småbedrifter får skattelettelser. Mener NHO virkelig at det bare er folk med store formuer som driver verdiskaping? Hva med de 680 000 menneskene som neste år får redusert formuesskatten sin med regjeringens forslag?

Vi er midt oppe i urolige tider, og budsjettet vi har lagt frem traff godt på den økonomiske situasjonen. NHOs forsøk på å sette regjeringens forslag til mer rettferdig skatt opp mot finanskrisen er feilslått. Våre skatteforslag vil ikke forsterke krisen, men på flere områder snarere dempe utslagene.