Formuesskatt - en god skatt

Gjennom en serie innlegg i Dagens Næringsliv den siste tiden illustreres to ulike retninger i den pågående argumentasjon fra høyresiden mot dagens formuesskatt i Norge. Kristing Clemet (Civita) angriper formuesskatten generelt så langt den rammer "ikke-rike, normale" mennesker. Thomas Heyerdal (NHO) og Stein Erik Hagen angriper formuesskatten på "arbeidende kapital", dvs. på personlig eide næringsaktiva og aksjer. Felles for begge retninger er bekymringen for at fomueseierne ikke har råd eller likviditet til å dekke formuesskatten, og at den utarmer deres muligheter til å bidra til vekst gjennom fornuftige, kapitalkrevende investeringer. Felles er også beskyldningen om at jeg driver en usaklig jakt på "de rike" når jeg forsvarer og vil videreføre formuesskatten

Jeg er ikke imot at folk med økonomisk teft kan legge seg opp store formuer og bli rike. Også disse bidrar til å bygge landet, sammen med arbeidsfolk og vanlige inntektstakere. Det er derfor helt unødvendig, og en avsporing av debatten, å argumentere med at mitt syn på formuesskatten skyldes et slags ønske om å forfølge de rike. Regjeringen har gitt klart uttrykk for at den vil føre en annen fordelingspolitikk enn den forrige regjeringen ved blant annet å videreføre og forbedre formuesskatten.

Formue gir skatteevne som tilsier at den bør beskattes. Det er gjennomgående nær sammenheng mellom hvor høy inntekt og hvor stor skattemessig bruttoformue en person har, og jeg mener at personer med høy inntekt og formue bør bidra mer til fellesskapet.

Den formuesskatten Regjeringen er tilhenger av, er en generell og moderat formuesskatt på personlig nettoformue over romslige fribeløp, og der verdsettelsen er rettferdig og avhenger mer av formuens reelle verdi enn av dens sammensetning. Vi har tatt viktige skritt i denne retningen de siste årene gjennom bl.a. å fjerne den særskilte verdsettelsesrabatten for aksjer og øke bunnfradraget. På denne måten har vi styrket fordelingsvirkningene av formuesskatten. Jeg vil også peke på at det er betydelig færre personer som nå betaler formuesskatt enn det var under Bondevik II-regjeringen. Anslagsvis 890 000 personer har fått redusert formuesskatt med dagens regler sammenlignet med 2005-regler. Dette skyldes økt bunnfradrag. Det er anslagsvis 300 000 færre som betaler formuesskatt i 2008 sammenlignet med 2005-regler. Om lag halvparten av disse er pensjonister.

Et særskilt fritak for arbeidende kapital har vært foreslått en rekke ganger, og sist i en rapport utarbeidet av blant annet NHO, HSH, Bedriftsforbundet og Norges Bondelag i januar. Kristelig folkeparti har også i den senere tid tatt til orde for å innføre et slikt fritak. Begrunnelsen har blant annet vært å forbedre næringslivets konkurranseevne. Et annet argument som har vært løftet fram, er at det er vanskelig å utforme en formuesskatt som sikrer lik verdsettelse av ulike typer formuer. Det er en kjensgjerning at enkelte formuesobjekter har en gunstigere verdsettelse enn annen formue. Etter mitt syn tilsier imidlertid det at vi bør fortsette å rette opp skjevhetene i verdsettelsen av ulike formuesobjekter framfor å innføre et fritak som fullstendig vil undergrave mulighetene for likebehandling. 

Et særskilt formuesskattefritak for arbeidende kapital ville i praksis bety at formuesskatten kun rammet bolig, bankinnskudd og andre private aktiva, men ikke aktiva som virkelig kan gjøre folk rike, nemlig næringseiendom og aksjer. En så skjev utforming av formuesskatten tror jeg de fleste her til lands ville anse som dypt urettferdig. Et formuesskattefritak for aksjer og næringseiendom m.m. ville redusere skatteinntektene med i størrelsesorden 5 milliarder kroner. Av dette ville om lag 3,1 milliarder kroner tilfalle personer som har mer enn 1 million kroner i bruttoinntekt. I gjennomsnitt ville skattelettelsen utgjøre 36 000 kroner. Personer med mer enn 3 millioner kroner i bruttoinntekt ville i gjennomsnitt få om lag 200 000 kroner i skattelette.

Det er dessuten kunstig å skille mellom såkalt arbeidende kapital og annen kapital. Jeg vil hevde at bankinnskudd kan være like mye ”arbeidende” som aksjekapital siden bankinnskudd kanaliseres til produktiv virksomhet via kapitalmarkedet. Det ville være svært vanskelig å finne en holdbar definisjon av hva som skal anses som mer arbeidende kapital enn annen kapital.

I stedet for å uthule formuesskatten vil Regjeringen arbeide for å forbedre den, især gjennom verdsettingstiltak og høyere fribeløp. Små formuer kan gjerne beskattes i mindre grad enn i dag, mens store, reelle formuer bør gjøres mer synlige gjennom verdsettingen og evt. tåle en noe høyere formuesskattebelastning enn i dagens behagelige verdsettingsklima. Vi trenger fortsatt formuesskatten i vårt skattesystem, og jeg vil bidra til å bevare og forbedre den.