Høyere rente med FrP

I et innlegg i Fædrelandsvennen 29. mai vil Steinar B. Andersen fra FrP gjerne gi meg et ansvar for at renten er høyere i Norge enn i USA og EU. Han innser riktignok at mye sterkere vekst i produksjon og sysselsetting i Norge enn i USA og EU kan ha noe med saken å gjøre, men styrer behendig unna spørsmålet om bruk av oljepenger. Det er kanskje ikke så rart, sett i lys av at FrP er mot handlingsregelen og i alle år har ønsket å bruke mer enn alle andre stortingspartier. Sentralbanksjefen har tidligere gjort det helt klart at resultatet av en slik politikk ville vært høyere rente. Det er derfor forstålig at Andersen i stedet ønsker å vri oppmerksomheten mot vår utenrikshandel og et forslag om å legge ned fylkeskommunene.

Fylkeskommunene sysselsetter rundt 45 000 personer (utenom Oslo) og løser viktige oppgaver innenfor blant andre videregående skole og samferdsel. Disse oppgavene blir ikke borte dersom vi skulle avvikle fylkeskommunene. Samtidig vil jeg minne Andersen om at samlet sysselsetting har økt med hele 275 000 personer gjennom de siste fem årene. Dette er seks ganger flere enn alle sysselsatte i fylkeskommunene til sammen! Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet og den høye inntektsveksten over flere år, har gitt mange husholdninger større økonomisk armslag og et tryggere livsgrunnlag. I en slik situasjon må vi forvente at renten i Norge er i det leiet den er i dag. I motsetning til i Norge, står USA overfor fare for økonomisk tilbakeslag og økende arbeidsledighet. Sentralbanken i USA har møtt denne vanskelige situasjonen med flere rentenedsettelser. Jeg tror også Andersen skal være glad for at ikke Norges Bank vurderer situasjonen i Norge på samme måte, selv om det kunne ført til lavere rente.

Noe av impulsene til den sterke veksten i norsk økonomi de siste årene har kommet fra utlandet. Det må ses i sammenheng med at Norge er en svært åpen økonomi, og utenrikshandel spiller en mye større rolle for oss enn for USA og EU. Regjeringen støtter et effektivt, globalt handelssystem. Bortsett fra på jordbruksområdet, er de aller fleste barrierer i handelen mellom Norge og andre land fjernet. Å hevde at de gjenværende reguleringene på jordbruksområdet er avgjørende for rentenivået i Norge, er etter min oppfatning på siden av saken.

Målene for Regjeringens økonomiske politikk er ikke lavest mulig rente, men arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. I tråd med Regjeringens politiske plattform prioriterer vi fellesskapsoppgavene innenfor det økonomiske handlingsrom vi har. Dersom vi i stedet skulle innrette budsjettpolitikken med sikte på en unormal lav rente, måtte det kuttes kraftig på mange områder. Det ville vært dårligere nyheter for folk flest enn at renten - som varslet i lang tid - nå har kommet på et mer normalt nivå. 

FrP og Regjeringen er uenige på svært mange områder i den økonomiske politikken, og den norske befolkningen ville merke store forskjeller i et samfunn der FrPs politikk skulle fått råde. De det ville gått hardest ut over, ville være både de som i dag er avhengig av godt utbygde velferdstilbud og de med lån som ville merket en høyere rente under FrP.