Ikke lavere rente med Høyre

Høyre har fulgt den rød-grønne regjeringens budsjettrammer og har ikke foreslått noe som ville holdt renta på et unormalt lavt nivå.
Derfor er det oppsiktsvekkende at Svein Flåtten i et innlegg i Tønsbergs Blad 19. mai hevder at presset på renten har økt som følge av denne Regjeringens politikk.

Under den forrige regjeringen gikk norsk økonomi gjennom en lavkonjunktur. Arbeidsledigheten var høy, og Norges Bank satte renten ned til et uvanlig lavt nivå for å få fart på økonomien igjen. I den høykonjunkturen norsk økonomi nå er inne i, er det naturlig med et mer normalt rentenivå. Dette er blitt varslet helt siden våren 2005, mens Høyre fortsatt regjerte landet. 

Norges Bank har anslått at et normalt rentenivå er i området fem - seks prosent. Styringsrenten til Norges Bank er nå 5½ prosent, og svært nær den rentetoppen som banken selv har antydet. Ifølge Sentralbankens renteprognose vil renten settes ned igjen utover i 2009 og 2010. Når Norges Bank har økt renten mer enn forutsatt i 2005 må det sees i sammenheng med den rekordhøye sysselsettingen under denne Regjeringen. Banken venter nå at om lag 170 000 flere personer vil være i arbeid i år enn det den anslo i 2005.  Den gode situasjonen i arbeidsmarkedet har gitt hundretusener mulighet til å stå på egne ben. Er det denne utviklingen Flåtten helst ville vært foruten?

Når sysselsettingen har økt med  250 000 personer siden våren 2003, er det oppsiktsvekkende at Svein Flåtten kritiserer Regjeringen for ikke å ha lagt nok vekt på å øke tilbudet av arbeidskraft. Det er helt galt. Med en ansvarlig økonomisk politikk og en rekke tiltak som har virket direkte på arbeidsmarkedet har Regjeringen sørget for høy sysselsetting. Vi har fulgt opp satsingen på barnehager og lagt forholdene bedre til rette for at småbarnsforeldre kan være yrkesaktive. Vi har økt innsatsen innenfor arbeidsmarkedstiltak for å gi folk med svak tilknytning til arbeidsmarkedet et bedre fotfeste, og venteperioden etter endt attføring er redusert for å stimulere til en raskere overgang til arbeidslivet igjen. Den rødgrønne Regjeringen har avviklet regelen om avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt for 67-åringer, og bidratt til et forlik for videreføring av AFP som gir gode arbeidsinsentiver i tråd med pensjonsreformen og pensjonsforliket.

Tidligere var det slik at arbeidstakere fra andre land måtte vente til søknaden om arbeidstillatelse var ferdigbehandlet før de kunne jobbe. Nå kan arbeidstakere fra de nye EØS-landene begynne å jobbe med en gang de har levert inn søknaden. Dette er et eksempel på flere tiltak som vi har gjennomført i forbindelse med forenklinger i regelverket for arbeidsinnvandring. Et annet tiltak som stimulerer arbeidstilbudet, spesielt for lavinntektsgrupper, er at vi har økt minstefradraget. Det styrker også fordelingsprofilen i skattesystemet.

Det er heller ikke noe mål i seg selv å redusere veksten i de offentlige utgiftene. Dersom statsbudsjettet skulle ha unormalt lav rente som sitt viktigste hensyn, måtte vi kuttet med mange milliarder av kroner på viktige velferdsområder som barnehager, helse, skole, omsorg.  Det ville vært dårligere nyheter for folk flest enn at renta - som varslet i lang tid - nå har kommet på et mer normalt nivå.  Så langt har ikke Høyre turt å kutte med mange milliarder kroner på velferd og fellesgoder for å holde renta på et unormalt lavt nivå. Før Høyre tør det, har de ingenting å fare med i rentedebatten.