Investeringer for framtiden

Det er et stort privilegium å ha en naturformue. Denne omplasseres til en finansiell formue som vi har valgt å forvalte på en etisk forsvarlig måte. Regjeringen ønsker å trygge dette valget gjennom å evaluere de etiske retningslinjene nå i 2008. Det er store forventninger til evalueringsprosessen. Det er både bra og utfordrende. Jeg kan ikke love å innfri alle forventningene. Men jeg ønsker debatt, og lover åpenhet og en klar målsetting om å styrke fondets etiske profil.

Konferansen ”Investing for the Future” i Oslo nylig satte investorers samfunnsansvar på dagsordenen. Vi samlet miljøer fra inn- og utland som berøres av arbeidet på dette området: Investorer, selskaper, internasjonale organisasjoner, frivillige organisasjoner og akademia. Jeg opplever en ny giv blant investorer i arbeidet med å integrere etiske hensyn. I løpet av konferansen forsterket dette inntrykket seg. Etikk er ikke lenger for ”spesielt interesserte”. Det er blitt sentralt for alle som er opptatt av langsiktig forvaltning. Det er inspirerende å være med og prege den internasjonale debatten på dette området.

Det er også inspirerende å se at investordialog og samarbeid vil kunne gi langsiktige resultater både i enkeltselskaper og i hele industrier. Hvilke modeller og verktøy har en investor til disposisjon for å bidra til sosial og miljømessig utvikling? Hvordan kan vi måle effekten av etiske prinsipper, herunder aktivt eierskap? Er de frivillige standardene for investoransvar som eksisterer i dag – gjennom retningslinjer utarbeidet i FN og OECD – tilstrekkelige til å drive prosessen videre?

Evalueringen vil stille disse og andre spørsmål. Vi vil blant annet gjøre rede for kostnadene ved å utelukke selskaper. De antas hittil å ha vært minimale. Vi vil foreta en vurdering av de produktene som automatisk fører til utelukkelse. I den sammenheng er det særlig viktig å bevare en bred enighet om hvilke retningslinjer som skal legges til grunn, slik at disse i størst mulig grad reflekterer viljen til eierne av fondet – det norske folk. Vi ønsker å styrke og synliggjøre eierskapsarbeidet. For å lykkes som aktive eiere må vi alliere oss med andre eiere. Dette gjør forvalteren av fondet – Norges Bank – i stor utstrekning i dag. Vi vil legge til rette for at dette spillerommet kan utnyttes i størst mulig grad videre framover. Vi vil også se på rommet for samspill mellom eierskap og utelukkelse av selskaper. Trusselen om utelukkelse vil i seg selv kunne øke muligheten for at fondet kan påvirke selskaper gjennom aktivt eierskap.

Positiv utvelgelse av selskaper i forkant av investeringer ble ikke anbefalt som et virkemiddel for fondet da Graverutvalget kom med forslag til dagens etiske retningslinjer. At antallet selskaper fondet kan investere i vil bli betydelig redusert, at fondets evne til å spre risiko vil bli påvirket, at eierandelen i hvert selskap vil økes betraktelig og at det vil bli vanskeligere å kjøpe og selge fritt, ble anført som viktige motargumenter. Utvalget anså at for et så stort fond vil eierskap være et bedre virkemiddel for å oppnå positive endringer på ulike områder enn positiv utvelgelse. Vi skal nå gjøre en ny vurdering av denne problemstillingen, og innhenter eksterne analyser for å utdype bruken av et slikt virkemiddel.

Vi vil også foreta en vurdering av det arbeidet som er gjort fram til nå i Etikkrådet for fondet, og i Norges Bank. Utgangspunktet er de mandater som rådet og banken er tildelt gjennom de etiske retningslinjene, og få belyst hvilket overlapp som eksisterer mellom de to virkemidlene etter dagens system.

Mye ved dagens system fungerer godt, og viktige elementer og prinsipper ønsker vi å ta med oss videre. Vi vil fortsatt ha stor åpenhet om forvaltningen av fondet og de etiske retningslinjene. Vi vil fortsatt sikre høy kvalitet på beslutningsgrunnlaget i vedtak som fattes.

Det er viktig at vi konsentrerer oss om noen særlige områder i eierskapsarbeidet. Dette vil øke mulighetene for gjennomslag og godt samarbeid med andre investorer. Dersom vi skal bli tatt på alvor hos selskaper og hos andre investorer må vi operere innenfor rollen som investor med seriøsitet og troverdighet. Muligheten for å lykkes i eierskapsutøvelsen blir mye større når vi får med oss andre investorer.

Vi har plukket ut klima, barns rettigheter og helse, og god selskapsstyring som satsingsområder for eierskapsutøvelsen. Aktivt eierskap på disse områdene vil styrke fondets finansielle interesser. Som langsiktig og verdensomspennende investor er vi tjent med en bærekraftig sosial og økologisk utvikling. Det er et poeng i seg selv å holde fast på prioriteringene over tid. Både selskaper og andre investorer skal vite at når vi – gjennom aktivt eierskap – har fokus på barnearbeid i dag, så vil vi også ha det om ett år, om ti år og om tjue år. Dette er ikke et moteblaff!

Det er viktig at vi i denne prosessen holder fast ved skillet mellom fondet som et verktøy for sparing for framtidige generasjoner, og statsbudsjettet som skal gå til skole, helse, forskning og utdanning, bistand og mye, mye mer. Gjennom fondets avkastning skal vi skaffe midler til de formål Stortinget til enhver tid ønsker å prioritere.

I forvaltningen av fondet har vi en investorrolle, og det er den vi skal forsøke å fylle på en samfunnsansvarlig måte. Vi får mye anerkjennelse internasjonalt for den måten vi har klart å fylle investorrollen med samfunnsansvar - allerede etter tre år. Det inspirerer og legger samtidig et stort ansvar på oss. En av foredragsholderne på konferansen sa at Oslo er i ferd med å bli hovedstaden for etiske finansinvesteringer. Det er hyggelig for Norge, men for verden må vi inderlig håpe at dette ikke vil vare lenge! Vi lever i en tid hvor vi har en unik sjanse til å bygge bro mellom butikk og etikk, mellom investorer og idealister – langt utenfor Norges grenser.