KLP bommer om statens klimakvoter

I Dagens Næringsliv 4. juni kritiserer KLP statens kjøp av kvoter fra et vannkraftverk i Kina.

Den norske stat står i en annen stilling som aktør i kvotemarkedet enn KLP. Norge er avhengig av fellesskapsløsninger, og vi bidrar til å bygge regelverket for den regulerte delen av kvotemarkedet gjennom FN. Vi har derfor valgt å holde oss til FN-systemets godkjenningsprosedyrer. Kjernekriteriet for å få FN-godkjenning er nettopp at prosjektet gir addisjonalitet, altså at det gir lavere utslipp av drivhusgasser enn dersom det ikke hadde fått selge kvoter.  Selvsagt vurderer vi om det er sannsynlig at et prosjekt vil oppnå godkjenning før vi inngå en kontrakt, men vi har ikke til hensikt å gjøre jobben som FN-systemet er satt opp for å gjøre.

Vi kjenner ikke til hvilket grunnlag KLP bygger sin kritikk på. Hvis det utelukkende er DNs artikkelserie om Dahuashui-kraftverket tidligere i år, er i så fall dette et ensidig og delvis feilaktig grunnlag. Her ble det blant annet hevdet at prosjektet var 97,5 prosent ferdig bygget da det ble søkt om CDM-godkjenning. Dette er feil. Prosjektet er finansiert ved egenkapital og lånekapital. Dersom ikke egenkapitalen kan bli reist i sin helhet etter forutsetningene vil banken holde tilbake lånekapitalen. Gjenstående finansiering var langt høyere enn hva som ble refert i DNs  artikkel.

Kontrakten om å kjøpe kvoter fra det nevnte vannkraftverket ble inngått etter en anbudsrunde i fjor høst. Det vil imidlertid ikke bli utbetalt en krone før FN-godkjente kvoter er levert på vår registerkonto. Dersom FN-systemet ikke godkjenner prosjektet vil vi ta det til etterretning og kansellere kontrakten med vår motpart.

Vi setter pris på at norsk næringsliv kjøper kvoter for å redusere sin påvirkning på vårt felles klima. Gullstandarden, som er utarbeidet av en rekke frivillige organisasjoner, er en serie kriterier for klimaprosjekter. Denne standarden er lagt opp slik at den kan brukes enten som et tillegg til FN-systemet, eller som en godkjenning av prosjekter i det uregulerte markedet. Kostnaden for KLP ved å få en slik tilleggsgodkjenning for et beskjedent volum på 150 000 kvoter er selvsagt lav, og fremstår som en svært rimelig måte å både bygge et ansvarlig image på og samtidig samle støtte fra de frivillige organisasjonene som eier standarden.