Mer lønnsomt å investere i nybygg

Regjeringen senker maksgrensen for verdsetting av næringseiendom fra 80 til 60 prosent av markedsverdi. Dette gir lavere skatt på nybygg fordi slike normalt er verdsatt til oppunder dagens maksimalgrense, gjerne 70-75 prosent av markedsverdi. Isolert sett trekker dette i retning av at vi demper, ikke forsterker, nedgangen i byggeaktiviteten. Som følge av at maksimalgrensen reduseres, vil også en del bygg som i dag har ligningsverdier over 60 prosent, kunne få redusert ligningsverdi. 
 
Det er altså ingen grunn til å avlyse bygging av designsenter på Måløy på grunn av formueskatten. Som andre investeringer i nybygg ville også designsenteret på Måløy kunne fått lavere formueskatt med de nye reglene.

Vi øker ligningsverdiene for eksisterende næringsbygg fra gjennomsnittlig 25 til 40 prosent av markedsverdi, og det innebærer en skatteskjerpelse for eierne av slike bygg. Men fortsatt vil verdsettelsen som grunnlag for formuesskatt være langt lavere enn faktisk verdi. Overinvesteringene i næringsbygg de senere år, er også et resultat av spesielt gunstige skatteregler. Ved å endre disse reglene, begrenser vi faren for store svinginger i fremtiden.

Statsbudsjettet inneholder også flere andre tiltak som er positive for næringslivet. For eksempel innføres egen avskrivningssats for tekniske installasjoner i bygg (heiser, ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg osv). Dette er et tiltak som næringslivet har etterspurt og som vil stimulere til mer investering i ny og moderne teknologi framfor å flikke på gammelt utstyr. Videre vil en kraftig satsing på forskning og høyere utdanning være positivt for næringslivet. Satsingen på samferdselsinvesteringer vil redusere flaksehalser for næringslivet, og en kraftig satsing på offentlig bygge- og anleggsaktivitet vil stimulere til økt etterspørsel i et marked der de private investeringene avmates.