Pensjonsfondet og etikk

Leo Grünfeld peker i sitt innlegg i Aftenposten 10. januar på frykten for at Statens pensjonsfond – Utland (SPU) kan få stempel som et politisk instrument.

Etiske retningslinjer for SPU ble innført i 2004 etter en grundig prosess og utredning. Målsetningene er for det første å sikre kommende generasjoner en rimelig andel av petroleumsformuen, noe som stiller krav til god finansiell avkastning på lang sikt. God avkastning på lang sikt anses å være avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, økologisk og sosial forstand. For det andre skal man respektere grunnleggende rettigheter hos parter som berøres av investeringene. Disse målene forfølges gjennom Norges Banks eierskapsutøvelse og Etikkrådets tilrådninger om utelukkelse av selskap fra porteføljen, som begge baserer seg på anerkjente internasjonale prinsipper, normer og regler.

Den senere tids internasjonale debatt om såkalte Sovereign Wealth Funds (SWF) bunner i en frykt for at slike store statlige investeringsfond skal ta politiske og ikke forretningsmessige hensyn når de foretar sine investeringer, samt at manglende åpenhet rundt fondenes virksomhet kan virke destabiliserende på verdens finansmarkeder. Når SPU omtales i positive vendinger, reflekterer det fondets klare rolle som finansiell investor med forretningsmessig fokus og utstrakt grad av åpenhet. 16. og 17. januar arrangerer finansdepartementet en internasjonal konferanse for å markere oppstarten av evalueringsprosesen for de etiske retningslinjene. Deltakelsen av andre investorer som vil diskutere etikk og investeringer med oss viser at etiske retningslinjer sees som en finansiell problemstilling.

Velfungerende finansmarkeder er en fordel for både investorer og låntakere, og det ville være svært uheldig om debatten om SWF skulle lede hen til proteksjonistiske tiltak. Vi følger debatten nært i fora som IMF. De ser nærmere på egnede prinsipper for åpenhet hos slike investorer, og OECD, som fokuserer på gode prinsipper for eventuell regulering av investeringer i mottagerland. Vi konstaterer der liten grad av bekymring knyttet til etiske retningslinjer i den form vi opererer med. 

Vi må også ha klart for oss at det etter hvert er en forventning internasjonalt om at forvaltere av fond på vår størrelse, enten private eller offentlige, har et etisk rammeverk å forholde seg til. I sin rangering av SWF har det anerkjente amerikanske forskningsinstituttet Peterson Institute rangert det norske pensjonsfondet på annen plass, hvor Norge fikk full score på kriteriet etiske retningslinjer.

Vi er klar over de utfordringer Grünfeld peker på. Så langt har våre etiske retningslinjer blitt møtt med positive holdninger også internasjonalt. Det reflekterer den forutsigbarhet, grundighet og ikke minst åpenhet som preger gjennomføringen av dem. I stedet for å bli tolket som et alternativt utenrikspolitisk instrument, er vi i ferd med å få økende oppslutning om at etikk og butikk må forenes: At store, langsiktige investorer har direkte økonomisk interesse av en bærekraftig sosial og økologisk utvikling.