Realisme om skatt

I et innlegg i DN 23. juni retter finanspolitisk talsmann i FrP, Ulf Leirstein, kritikk mot at Finansdepartementets skatteberegninger ikke tar hensyn til endret atferd i bedrifter og husholdninger, som i sin tur kan endre skatteinntektene. Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til dette.

Når budsjettvirkningene av en enkelt skatte- og avgiftsendring beregnes, ser vi i utgangspunktet bort fra dynamiske virkninger av skatteendringer, men tar hensyn til at avgiftsendringer påvirker forbruket. I anslagene for statens inntekter og utgifter i nasjonalbudsjettet fanger en imidlertid opp alle endringer i skattegrunnlagene som følger av den økonomiske utviklingen, inkludert endringer i skatter og avgifter og statens kjøp av varer og tjenester.

Vi mangler foreløpig et helhetlig system for konsekvent å ta hensyn til atferdsendringer ved beregner av hver enkelt skatteendring. SSBs forskning har gitt viktige bidrag til bedre å kunne kalkulere virkninger av endrede skattesatser, men heller ikke dette arbeidet gir mulighet til å ta hensyn til alle relevante effekter. For å bidra til bedre kunnskap om effekter av skatteendringer har Finansdepartementet i 20 år finansiert skatteforskning ved ulike forskningsinstitusjoner, blant annet i SSB.

Noen skatteendringer slår ikke ut i endret atferd før etter flere år. Da kan det være misvisende å innarbeide fulle, dynamiske virkninger på kort sikt.

Det er neppe uenighet om at skatteendringer virker inn på handlingene til bedrifter og personer, og at effektene kan være betydelige. Disse virkningene er det viktig å være oppmerksom på og ofte ønskelig å tallfeste når beslutninger skal tas. Derfor inneholder budsjettdokumentene og svarene til partiene på Stortinget vurderinger av mulige atferdsendringer når de antas å være viktige.