Tull om drivstoff og avgifter

Stortingsrepresentant Robert Eriksson (FrP) hevder i en kronikk i Trønder-Avisa 9. juni at Regjeringen har lurt folk til å kjøpe dieselbil, for så å sette opp avgiften på diesel. Dette er selvsagt ikke riktig.

I statsbudsjettet for 2007 ble det vedtatt å erstatte slagvolum med CO2-utslipp som en av tre avgiftskomponenter i engangsavgiften. Hovedmålet med omleggingen var å motivere til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp. Omleggingen innebar at dieselbiler kom gunstigere ut enn bensinbiler. Dette skyldes at dieselbiler gjennomgående har lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, målt pr. kjøretøykilometer. Regjeringens hensikt har aldri vært å favorisere èn type drivstoff spesielt, men å gi en stimulans til kjøp av drivstoffgjerrige biler med lave CO2-utslipp.

Samtidig med at engangsavgiften ble lagt om signaliserte Regjeringen at avgiftsforskjellen mellom diesel og bensin burde reduseres over tid. Dette ble også gjort godt synlig i mediene. Denne avgiftsforskjellen er hovedårsaken til at diesel har vært et vesentlig billigere drivstoff enn bensin. Dette har bidratt til en vridning i sammensetningen av bilparken fra bensin- til dieseldrevne biler. Det er ikke mulig å gi noen miljømessig begrunnelse for at avgiftene på bensin skal være vesentlig høyere enn avgiftene på diesel. Ved å øke autodieselavgiften har Regjeringen dermed ikke gjort noe annet enn hva som ble signalisert allerede i oktober 2006, før engangsavgiften ble lagt om.
 
Omleggingen av engangsavgiften i 2007 gjorde at de mest drivstoffgjerrige bilene ble billigere. I en periode med prisøkning på drivstoff er det god økonomi å eie slike biler. Regjeringens bilavgiftsomlegging henger derfor godt sammen både for forbrukerne og klimaet.