Udramatisk formuesskatt for tomtefestere

I Aftenposten 11. september hevdes det at tomtefestere nå må betale formuesskatt for 350 000 tomter. Dette er ikke riktig. Omleggingen i formuesskatten for festere er udramatisk og vil være virkningsløs for mange.

Endringene i tomtefesteloven fra 2004 styrker festernes rettigheter. Festere med tidsbegrensede festekontrakter har fått ubetinget adgang til forlengelse, slik at festeretten får en varighet på over 99 år. Da følger det av skattelovgivningen at det er festeren som skal formuesbeskattes for verdien av tomten, istedenfor bortfesteren. Begrunnelsen for dette er at festeren da har så langsiktig rådighet over tomten av det reelt sett kan likestilles med eiendomsrett.

Aftenpostens regnestykker om virkningene av omleggingen gir et galt bilde av virkeligheten fordi de ikke tar hensyn til at kapitalisert festeavgift fradras som gjeld hos festeren. Forandringen i nettoformue og formuesskatt påvirkes derfor av forskjellen mellom tomtens ligningsverdi og festeavgiftens kapitaliserte verdi.

Fordi ligningsverdiene av bolig- og fritidseiendom ikke skal overstige 30 prosent av eiendommens markedsverdi, kan det være slik at festerens formuestillegg på grunn av tomten blir lavere enn kapitalisert festeavgift. Da minker festerens nettoformue. Som for andre boligeiere betales formuesskatt bare dersom fester er i formuesskatteposisjon.

Tenker vi oss en vanlig boligeiendom med samlet ligningstakst på 500 000 kroner, derav 100 000 kroner for tomten, og med 10 000 kroner i årlig festeavgift, blir resultatet for festerens formuesskatt uendret. Det skyldes at de 100 000 kronene i økt ligningstakst for fester fullt ut oppveies av gjeldsfradraget for festeavgiften med 10 ganger årsbeløpet.

Finansministeren og jeg har hatt et møte med Tomtefesterforbundet om saken. De ble orientert om omleggingen, og kom med innspill til departementet. Finansministeren lovet å ta en ekstra gjennomgang av regelverket for å se om det rammer urettferdig.