Unyansert fra Lem om SV, forbruk og klima

SV er opptatt av både å løse klimaproblemene og den økonomiske krisen. Da må vi stimulere et bærekraftig forbruk. Dagens produksjons- og forbruksmønstre har for stor belastning på natur og miljø. Dette betyr imidlertid ikke at vi skal slutte å forbruke eller at vi skal glede oss over en økonomisk krise man håper kan gi en kortvarig reduksjon i klimagassutslippene.

Steinar Lem fremmer i Dagbladet 23. november en rekke påstander om SVs syn på forbruk. At dette skal være snudd på hodet etter at vi tok ansvar for norsk økonomi, er selvfølgelig galt. Lem vet at finanskrisen er i ferd med å få realøkonomiske konsekvenser, som vil kunne gi økt arbeidsledighet og usikkerhet for framtida hos mange. Å sende folk ut i ledighet og økonomisk usikkerhet for å fremme et mindre miljøskadelig forbruk er som å sende folk i krig for å fremme nasjonalt samhold og teknologisk utvikling. En slik løsning er både usosial og lite effektiv, fordi den ikke treffer godt verken når det gjelder miljøeffekten eller hvem som må betale regningen.

Jeg mener også det ikke er grunn til å tro at en slik midlertidig reduksjon i forbruket vil gi et bidrag i klimavennlig retning over tid. Minst like sannsynlig er det at land blir mer nasjonalistiske og ikke vil slutte tilstrekkelig opp om klimatiltak og arbeidet for en ny internasjonal klimaavtale. Derfor må vi unngå utbredt ledighet, som heller ikke er bærekraftig, gjennom å stimulere økonomien. Jeg mener dette bør gjøres på en grønn måte. Samtidig må vi fortsette det langsiktige arbeidet med å legge kraftig om vårt forbruksmønster, som i dag har for stor belastning på natur og miljø.

I april 2007 hevdet Lem i Aftenposten at han: ”aldri har mast om at folk skal endre sine vaner, men om at vi må få økte grønne skatter og avgifter, slik at forbruket blir mindre energikrevende”. Jeg konstaterer at vi her snakker samme språk. I mai i år ytret Lem i Dagbladet: - ”Hvis du dropper en halv kilo kjøtt, kan du altså øyeblikkelig unne deg 60 flasker vin”. Han stiller seg heller ikke negativ til hyppige restaurantbesøk eller til å bygge en opera til.

Jeg er enig med april/mai-utgaven av Lem i at man kan styre forbruket i en bærekraftig retning uten å moralisere over folks samlede forbruksnivå. Slik sett er det ingen motsetning mellom å holde økonomien i gang og å ta klimakrisa på alvor. SV ønsker å gjøre begge deler.