Verdipapirfondenes Forenings årskonferanse

Takk for introduksjonen, og takk for invitasjonen til å holde dette åpningsinnlegget på foreningens årskonferanse.

I dag er det 1. april
Hadde noen 1. april for ett år siden sagt at det kommende året ville bli det mest turbulente børsåret noen gang, der kursene ville kjøre berg- og dalbane uten at noen så ende på urolighetene, ville nok mange tenkt at det var årets aprilspøk. Eller om noen hadde sagt at missligholdte amerikanske boliglån skulle bidra til internasjonal finansuro, og at en av USAs største og mest renommerte banker skulle gå over ende, ville nok mange ment det var en aprilspøk. Eller at årets mest omtalte sak i Norge, skulle bli en finanssak fire nordnorske småkommuner involvert, så ville nok også mange tenke at det var årets aprilspøk.

Året har vist at utenkelige historier har blitt virkelighet. Det er omskiftelige tider, og vi vet lite om hva som venter oss i morgen.

Den norske fondsbransjen har grunn til å glede seg over sin egen utvikling. Jeg registrerer at forvaltningskapitalen i norskregistrerte verdipapirfond ved utgangen av 2007 var økt med 19% fra året før – fra 338,3 milliarder kroner til 402,8 milliarder kroner. Kredittilsynet opplyser i en pressemelding 12. mars i år at det meste av denne veksten i forvaltningskapitalen kan tilskrives nettotegning av fondsandeler på til sammen 58,1 milliarder kroner. Dette tyder på at norske fondsaktører driver godt og lykkes godt både i det nasjonale spare og investeringsmarkedet, men også i forhold til internasjonale konkurrenter.

Fra min side vil jeg understreke at vi som myndigheter er opptatt av gode rammevilkår for norsk fondsbransje og vi er grunnleggende opptatt av en god og konstruktiv dialog med verdipapirfondbransjen. Det mener jeg vi har hatt, og det skal vi fortsette med.

Finansdepartementet er som bransjens næringsdepartement generelt opptatt av å legge til rette for en velutviklet og hensiktsmessig regulering av både verdipapirfond og andre deler av finansmarkedet.

Når det gjelder markedet for spareprodukter, ønsker departementet å legge til rette for god konkurranse på tilbudssiden og god informasjon til kundene.

Rett før påske la Finansdepartementet frem et forslag som åpner for at spesialfond kan etableres og markedsføres i Norge. Dette er noe fondsbransjen lenge har etterlyst, og jeg mener vi nå har kommet til en hensiktsmessig regulering av dette. Jeg vil i mitt innlegg her i dag også redegjøre nærmere for  en del andre regelverksprosesser i Finansdepartementet og Kredittilsynet som har betydning for fondsbransjen.

Før vi diskuterer de hjemlige forhold, lå oss først kaste blikket opp og ut - internasjonal og nasjonal økonomi med særlig vekt på problemer knyttet til såkalte subprime lån.

Utviklingen i internasjonal økonomi
Det har den siste tiden vært uro i internasjonale finansmarkeder, med betydelig bevegelser i rente- og aksjemarkeder over hele verden. Uroen er utløst av problemer i det amerikanske markedet for boliglån med lav sikkerhet – såkalte subprime lån.

Det siste året har boligprisene falt til dels kraftig i USA, og omfanget av misligholdte subprime lån har økt betydelig. Subprime lån utgjør om lag 13 prosent av de totale boliglån i USA. Dette er lån som i stor grad er gitt til husholdninger som tidligere ikke fikk lån på grunn av dårlig gjeldsbetjeningsevne.

Gjennom verdipapirisering er subprime lånene solgt videre sammen med andre lån. Verdipapiriseringen har bidratt til at kredittrisikoen knyttet til subprimelån er spredd til investorer over hele verden. Videresalg i flere ledd har også gjort det vanskelig å få oversikt over hvem som sitter med risikoen knyttet til slike investeringer.

Fallet i boligprisene i USA har ført til at en stor del lånetakerne ikke lenger får refinansiert disse lånene. Refinansiering av subprime lån var tidligere en viktig drivkraft for konsumveksten i USA. Betalingsproblemene økte når lånetakerne i markedet måtte betale høyere rente på lånene, og ikke fikk refinansiert lånene fordi verdien av pantet var redusert. Problemene har ført til en sterk økning i risikopremiene både for verdipapirer med sikkerhet i subprime lån og for lån generelt.

Sentralbanker har både tilført likviditet og lettet på vilkår for lån til bankene. Den amerikanske sentralbanken har senket styringsrenten i USA.

De store tapene som allerede har oppstått, og usikkerhet om den videre utviklingen, har imidlertid satt dype spor både i verdipapirmarkedene og i realøkonomiske prognoser for amerikansk økonomi.

Flere finansinstitusjoner i USA og Europa har meldt om problemer som følge av verdifallet på lån i det amerikanske subprime markedet. For eksempel måtte BNP Paribas i Frankriket en periode stoppe utbetalingen fra flere investeringsfond på grunn av eksponering mot subprime lån. I USA har flere hedgefond fått problemer etter stor eksponering mot subprime markedet. 

Norsk økonomi
Selv om både finansinstitusjonene og næringslivet generelt, har fått økte lånekostnader som følge av økt risikopremie på lån, har ikke krisen rammet systemviktige norske finansinstitusjoner.

I følge en undersøkelse som ble gjennomført av Kredittilsynet i 2007 har ikke norske banker direkte eksponeringer mot amerikanske subprime lån. Det betyr ikke at en vil være uberørt. I mange europeiske land ser en klare tendenser til at bankenes kredittpraksis strammes inn. Utlånsveksten fra norske banker er imidlertid fremdeles svært høy.

Norske forsikringsselskaper og pensjonskasser har i liten grad hatt direkte eksponering av betydning mot subprime lån. Forsikringsselskapene og pensjonskassene har fått en reduksjon i bufferkapitalen som følge av fallet i aksjemarkedet etter årsskiftet, bufferkapitalen har imidlertid vært tilskrekkelige stor til at pensjonskassene og livselskapene har kunnet møte fallet på en tilfredsstillende måte.

Norske investorer og husholdninger er eksponert mot verdipapirmarkedet blant annet gjennom investeringer i verdipapirfond. Undersøkelsen som ble gjennomført av Kredittilsynet i 2007, gir ikke indikasjoner på at norske verdipapirfond generelt er tungt inne i amerikanske verdipapirer, og spesielt sektorer som vil kunne bli direkte påvirket av en kraftig forverring i det amerikanske eiendomsmarkedet.

Kredittilsynets undersøkelse har likevel pekt på at noen norske verdipapirfond i hadde en forholdsvis stor eksponering mot amerikanske finansaksjer. Kredittilsynets undersøkelse gir ikke faste holdepunkter med hensyn til hvordan underliggende fond og selskaper som norske verdipapirfond har investert i, er eksponert for utviklingen i det amerikanske aksje- og rentemarkedet.

Jeg går ut fra at dere er minst like opptatt av det som skjer i disse markedene, som det vi er fra myndighetssiden. Nervøse og ustabile markeder, er ikke et gode hverken for det jeg er opptatt av, eller det dere er opptatt av. Å spå om framtida er vanskelig, og det er mange spåmenn. Det kan derfor være klokt å låne øre til hundreåringen Olav H. Hauge sitt råd:

Katten sit
i tunet
når du kjem.
Snakk litt med katten.
Det er han som er varast i garden.

Regelverksprosesser - verdipapirfond
Som jeg var inne på innledningsvis, er Finansdepartementet opptatt av å ha velutviklede og hensiktsmessige regler innenfor hele finansmarkedsområdet.

Som dere er vel kjent med, har det vært en meget omfattende regelverksutvikling på dette området de senere årene. Dette har for en stor del vært en følge av utviklingen av EØS-regelverket, som Norge som EØS-stat er forpliktet til å implementere. En stor del av Finansdepartementets ressurser på finansmarkedsområdet og Kredittilsynets ressurser har derfor vært brukt på dette arbeidet.

Lovforslag om spesialfond
Jeg har allerede nevnt at Finansdepartementet før påske la frem et lovforslag som åpner for at spesialfond kan etableres og markedsføres i Norge. Forslaget innebærer at nye typer verdipapirfond kan etableres her i Norge, for eksempel vil norske fondsforvaltere kunne etablere og markedsføre hedgefond. Det åpnes også for at andeler i utenlandske fond kan markedsføres overfor norske investorer. Etter Finansdepartementets vurdering vil forslaget ha positiv betydning for et samlet norsk forvaltningsmiljø.

Det er foreslått at spesialfond som omfattes av det nye forslaget, skal få unntak fra bestemmelser om tillatt investeringsområde, krav til risikospredning, forbud mot å ta opp lån, og forbudet mot ”shortsalg”. Det er også foreslått at spesialfond skal kunne lukkes for utstedelse og innløsning av andeler i perioder på inntil ett år.

Finansdepartementet har lagt vekt på å balansere hensynet til investorvern – særlig i forhold til forbrukere – og hensynet til å utforme en regulering som er hensiktsmessig for spesialfond. Det er derfor lagt stor vekt på at kundene skal få tilstrekkelig informasjon, og lovforslaget ivaretar etter min mening både hensynet til kundene og hensynet til mulig utvikling av den norske fondsbransjen på en balansert måte.

Utredningsoppdrag til Kredittilsynet
I likhet med fondsbransjen selv, er Finansdepartementet blant annet opptatt av norske fonds rammevilkår i forhold til utenlandske aktører. Finansdepartementet ga derfor i januar i år et utredningsoppdrag til Kredittilsynet, hvor Kredittilsynet ble bedt om å vurdere om det er behov for tiltak som kan bidra til forbedring av konkurransen og effektiviteten i det norske fondsmarkedet. Vi har særskilt bedt om at Kredittilsynet vurderer det norske fondsmarkedet sammenliknet med utenlandske fondsmarkeder som det er naturlig å sammenligne med. For eksempel å sammenligne ulike kostnader, som forvaltningsgodtgjørelse og tegnings- og innløsingskostnader, i norske fond, med tilsvarende kostnader i utenlandske fond i markeder som det er naturlig å sammenligne det norske med.

Kredittilsynet er bedt om å oversende en utredning og eventuelle forslag til tiltak til Finansdepartementet innen 30. mai i år.

Sammenslåing av fond (fusjon av fond)
Som dere er kjent med, kom Finansdepartementet i fjor i tilknytning til behandlingen av tre klagesaker vedrørende fusjon av verdipapirfond, til at verdipapirfondloven ikke åpnet for at verdipapirfond kunne fusjoneres.

Blant annet på bakgrunn av Verdipapirfondenes Forening sterke ønsker om en lovhjemmel for fusjon av verdipapirfond, har Finansdepartementet utarbeidet og sendt på høring utkast til nye lovregler som vil åpne for fusjon av fond. Foreningen har blant annet pekt på at dette kan gi effektiviseringsgevinster.
Kredittilsynet har også gitt uttrykk for at den norske fondsbransjen har et praktisk behov for sammenslåing av fond, og har overfor Finansdepartementet tilrådd at en slik adgang innføres.

Høringen er på det nåværende tidspunktet ikke avsluttet, og Finansdepartement vil på et senere tidspunkt komme tilbake med et endelig forslag.

Innenfor EU pågår det også et arbeid med å legge til rette for fusjon av fond (både nasjonalt og over landegrensene), men det foreligger foreløpig ikke et formelt forslag til endring av UCITS-direktivet.  Kommisjonen har gitt uttrykk for at en adgang til å fusjonere fond vil gi muligheter for økt effektivisering og markedsintegrering. Kommisjonen legger imidlertid også vekt på at det ved sammenslåingen skal sikres en høy grad av investorbeskyttelse.

Gjennomføringsdirektiv til UCITS-direktivet
EU har nylig vedtatt et nytt gjennomføringsdirektiv til UCITS-direktivet (direktiv 2007/16/EF). Dette gjennomføringsdirektivet klargjør flere av definisjonene i UCITS hva angår tillatte investeringsalternativer for UCITS-fond. Direktivet har til formål å sikre at definisjonene i UCITS er tilpasset den betydelige økningen i finansielle produkter som har funnet sted de siste årene, og at definisjonene i direktivet blir forstått på en mest mulig ensartet måte i alle medlemslandene.

Gjennomføringsdirektivet angir ingen uttømmende liste over hva som er tillatte instrumenter å investere i, men har som formål å tydeliggjøre hvilke grunnleggende kriterier som skal være til hjelp ved den konkrete vurderingen som må foretas.

Jeg er kjent med at Verdipapirfondenes Forening har reist spørsmål ved om verdipapirfond kan investere i kredittderivater, som etter ikrafttredelsen av ny verdipapirhandellov faller inn under definisjonen av finansielle instrumenter. I den sammenheng vil jeg nevne at gjennomføringsdirektivet artikkel 8 regulerer krav til likviditet hva gjelder derivater, og at kredittderivater er særskilt omtalt i artikkel 8 nr. 2 bokstav d).

Spørsmål knyttet til investering i kredittderivater er derfor et spørsmål som man vil vurdere i forbindelse med implementeringen av dette gjennomføringsdirektivet.

Finansdepartementet har i mars i år bedt Kredittilsynet vurdere hvilke endringer som er nødvendige, for å implementere gjennomføringsdirektivet i norsk rett. I den forbindelse har departementet bedt om at Kredittilsynet oversender utkast til høringsnotat og forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer innen 16. juni i år.

Avslutning
Som dere forstår, bruker Finansdepartementet for tiden en forholdsmessig stor del av de ressurser som er tilgjengelige på finansmarkedsområdet på en rekke saker som gjelder den norske verdipapirfondsbransjen med sikte på å legge til rette for at fondsbransjen her i landet skal være konkurransedyktig og ha gode rammebetingelser.

Avslutningsvis vil jeg gi uttrykk for at jeg håper og tror at departementet og Verdipapirfondenes Forening fortsetter å ha en konstruktiv dialog på disse områdene.

Takk for oppmerksomheten.