Vesentlige skatteskjerpelser for de rikeste

Påstandene om at Regjeringen ikke har gjennomført omfordeling gjennom skattesystemet er feil. Den rødgrønne Regjeringen har ved hver eneste korsvei tatt viktige skritt for å skattlegge de rike hardere. Samtidig har vi gitt lettelser til de med lav inntekt. 
  
Regjeringen reduserte i 2006 aksjerabatten i formuesskatten fra 35 prosent til 20 prosent og videre til 15 prosent i 2007. I 2008 ble aksjerabatten fjernet helt. Dette har økt formuesskatten på aksjer med over 50 prosent, og det har gitt vesentlige skatteskjerpelser for de rikeste som har størsteparten av sin formue i aksjer. Denne Regjeringen har lagt stor vekt på at formuesskatten skal bli et bedre fordelingspolitisk virkemiddel, i motsetning til Bondevik II-regjeringen som trappet ned formuesskatten med sikte på å fjerne den. Grunnen til at vi er opptatt av formuesskatten, er at den bidrar til at eiere med store kapitalinvesteringer årlig betaler store beløp i skatt, selv om de enkelte år skulle velge å ta ut lite eller null i utbytte. Regjeringen har også strammet inn i 80-prosentregelen, som sier at formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt til sammen ikke skal utgjøre mer enn 80 prosent av alminnelig inntekt. Regjeringen har økt minstesatsen fra 0,6 prosent til 0,8 prosent.

Fjerning av aksjerabatten og endringen i 80-prosentregelen innebærer at formuesskatten på aksjer er mer enn doblet for dem som kommer inn under 80-prosentregelen. De 100 mest formuende har i gjennomsnitt fått skjerpet formuesskatten med anslagsvis fem millioner kroner sammenliknet med hva de ville betalt i 2008 dersom reglene fra Bondevik II – regjeringen var blitt videreført.

Når skattereformen ble innført i 2006, ble det gjort flere endringer i forhold til Bondevik II - regjeringens opprinnelige forslag som gjorde den sosiale profilen klart sterkere. Den rødgrønne Regjeringen skjerpet toppskatten sammenlignet med Bondevik II - regjeringens forslag, og strammet inn skjermingsfradraget. Det var i praksis ikke skatt på utbytte før skattereformen i 2006, og selskapsoverskudd ble kun skattlagt med 28 prosent i selskapet. Med reformen ble det i tillegg innført 28 prosent skatt på det utbyttet som overstiger risikofri avkastning (skjermingsfradraget). I 2006 hadde de 100 mest formuende i gjennomsnitt et skattepliktig utbytte på om lag en million kroner. Det betyr at utbytteskatten i 2006 i gjennomsnitt utgjorde om lag 280 000 kroner for denne gruppen. Vi forventer videre at inntektene fra utbytteskatten vil øke, siden mange tok ut mye utbytte før innstrammingen i 2006.

I forbindelse med omlegging av rederiskatten til EU-modell, har Stortinget vedtatt at rederiene skal betale tilbake 14 av 21 milliarder i skatteforpliktelse som de opparbeidet i den gamle skatteutsettende ordningen. Dette rammer en gruppe som er overrepresentert blant de rikeste i landet.

Samtidig som de med høye inntekter har fått til dels betydelige skjerpelser, har folk flest kommet uforandret eller bedre ut med Regjeringens skattepolitikk. Lettelser i minstefradraget og økt foreldrefradrag har gitt brede lettelser. Ikke minst har endringene i formuesskatten, herunder økning av bunnfradraget fra 151 000 kroner i 2005 til 350 000 kroner i 2008, medført at 300 000 færre personer nå betaler formuesskatt.

Vi har i tidligere budsjetter vist at vi har vilje til å drive omfordeling. Vi kan ikke nå varsle hvilke tiltak som kommer i statsbudsjettet til høsten, men det bør ikke herske tvil om at vi vil levere konkrete resultater også på dette området når budsjettet legges frem i oktober.