Vi evaluerer vårt investoransvar
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Innlegg i Dagsavisen
Tale/innlegg | Dato: 18.06.2008
I forvaltningen av statlige fond setter Norge en gullstandard, skriver Time Magazine i sitt siste nummer. En viktig årsak til fondets gode rykte internasjonalt er åpenhet, både om investeringene og vår rolle som samfunnsansvarlig investor, skriver finansminister Kristin Halvorsen.
I forvaltningen av statlige fond setter Norge en gullstandard, skriver Time Magazine i sitt siste nummer. En viktig årsak til fondets gode rykte internasjonalt er åpenhet, både om investeringene og vår rolle som samfunnsansvarlig investor. Når vi nå inviterer til en bred evaluering av de etiske retningslinjene er det fordi vi fortsatt skal være i forkant av utviklingen, og prege den internasjonale debatten om hvordan investorer best skal ivareta sitt samfunnsansvar.
2008 er et spesielt viktig år i historien om de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland (SPU). Tidigere i år arrangerte vi en stor internasjonal konferanse om investorers samfunnsansvar, og i dag inviterer vi til en bred høring for evalueringen av de etiske retningslinjene. Evalueringen handler både om å vurdere hvordan dagens system fungerer og å peke på utfordringer og spørsmål vi ønsker særlig debatt om.
Vi har med vilje ikke konkludert på forhånd. Dette er starten på en diskusjon som skal hjelpe oss med å videreføre og videreutvikle et godt sett med etiske retningslinjer.
De etiske retningslinjene har vekt debatt over tid, både fra før de ble innført og mens de har vært en integrert del av forvaltningen av fondet. Det ser jeg på som svært positivt. Noen hevder fremdeles at etiske retningslinjer og samfunnsansvar er noe en finansiell investor bør holde seg langt unna. Andre vil hevde at dette er en plikt for en finansiell investor – nettopp fordi det lønner seg på sikt. Noen igjen mener at vi ikke går langt nok og ønsker seg utelukkelse av selskaper så snart media på en eller annen måte retter søkelyset mot kritikkverdige forhold.
Jeg er ikke i tvil om at investoransvar som også omhandler miljø og sosiale forhold, er kommet for å bli. Denne tankegangen får økende tyngde og seriøsitet i mange miljøer internasjonalt. De som ønsker seg tilbake til en tid hvor finansielle investeringer kun handler om tradisjonell finansforvaltning, bør innse at det toget har gått. Vi er en stor, institusjonell investor. Mange følger med på det vi gjør. Det er derfor viktig at vi fortsetter å være i forkant, og at vi kan tørre – sammen med andre aktører – å sette en standard som har et langsiktig og ansvarlig perspektiv over seg.
Etter presseoppslag om kritikkverdige forhold i enkeltselskaper får jeg ofte høre: Selg aksjene nå! Selv når vi har fått bekreftet at det er fare for at slike kritikkverdige forhold kan skje, er ikke nedsalg alltid verken beste eller riktigste løsning. Når vi selger eierandelen i et selskap, vil vi også miste muligheten til påvirkning gjennom eierskapsutøvelse til fordel for dem som berøres av virksomheten. Det er viktig å unngå egen medvirkning til grove etiske brudd, men det mest etiske vi kan gjøre er å få selskaper til å endre atferd.
De etiske retningslinjene og implementeringen av disse blir lagt merke til nasjonalt og internasjonalt. Det er gledelig fordi det betyr det at effekten av dem går lenger enn det arbeidet som gjøres gjennom Statens pensjonsfond. Samtidig gir det oss et enda større ansvar for å sikre åpenhet, grundighet og troverdighet i måten vi forvalter fondet på.
En viktig styrke ved de etiske retningslinjene ligger i at de brukes på en forutsigbar og troverdig måte over tid. Norges Bank og Etikkrådet må få tilstrekkelig tid til å gjennomføre prosesser og vurderinger i aktuelle saker. Bare ved en slik grundig behandling vil de etiske retningslinjene kunne få tyngde og gjennomslag også hos andre investorer, og slik få betydning utover den direkte effekten på fondets egne investeringer. Fondet er inne i over 7000 selskaper. Å følge med på hva alle selskapene holder på med til enhver tid er nærmest umulig. Tips fra publikum og media er derfor velkomne – også i framtida.
Dagens regelverk er etter min mening både dynamisk og robust. Vi ser at det er viktig å la visse prioriteringer ligge fast over tid. Det er for eksempel viktig at både investormiljøet og selskapene vet at Norges Bank er opptatt av barnearbeid nå – og vil fortsette å være det i lang tid framover. Dette er ingen døgnfluevirksomhet.
Det er med dette perspektivet vi går inn i en evaluering av de etiske retningslinjene og jeg ønsker flest mulig velkommen i debatten.