Åpningstale – lansering av Carbon Disclosures årsresultater 2009

Det er en glede for meg å ønske velkommen til lanseringen av CDPs tredje nordiske undersøkelse om selskapers klimaarbeid. Jeg håper dere har fått dere noe å spise på vei inn i salen, og at dere er klare for noen spennende timer.

Dagen byr på et variert program med presentasjon og analyse av CDPs resultater på nordisk og globalt nivå. Vi skal få en presentasjon av klimarapportering i norske selskaper. Vi skal høre om viktige temaer som veien fram mot klimaforhandlingene i København. Det vil bli satt fokus på den norske miljøinformasjonsloven. Og sist, men ikke minst, får vi presentert konkrete eksempler fra næringslivet på hvordan selskapene arbeider med klimautfordringene.

For meg er det en spesiell glede å være her i dag. Dette er første gang jeg representerer Finansdepartementet offentlig etter å ha tiltrådt som statssekretær. Jeg har med en hilsen fra finansminister Sigbjørn Johnsen. Han er ny i denne regjeringen, men som dere vet, har han lang erfaring fra finansministerposten fra tidligere. Verden har forandret seg siden Sigbjørn Johnsen gikk av som finansminister i 1996 – og det har også gitt Finansdepartementet nye oppgaver. Ikke minst gjelder dette arbeidet med klima. Siden den gangen har kunnskapene om menneskeskapte klimaendringer blitt utviklet i rask fart.

Viktige internasjonale milepæler har vært med på å sette dagsorden. Kyoto-protokollen ble undertegnet i 1997 og trådte i kraft i 2005. Den innførte markedsmekanismer som kvotehandel og den grønne utviklingsmekanismen. Det har i sin tur ført til framveksten av et globalt karbonmarked. Stern-rapporten fra 2006 og andre analyser, bl.a. fra OECD, har knyttet forbindelsen mellom klimaendringer og virkningen på økonomisk utvikling. FNs klimapanel og Al Gore vant Nobels fredspris i 2007 for sitt arbeid.

Vi har også fått en rekke initiativer og organisasjoner som arbeider med klimarelaterte problemstillinger i praksis. Dagens hovedperson – Carbon Disclosure Project – er et godt eksempel i så måte. CDP ble lansert i 2000, for å samle inn og distribuere informasjon om klimagassutslipp og strategier for å håndtere klimautfordringer. Siden den første rapporten ble gitt ut i 2003, har CDP stadig utvidet virksomheten. Per i dag samler CDP inn data fra over 2000 organisasjoner i 66 land verden over.

Oppdatert og sammenlignbar informasjon på dette området er av stor betydning både for myndigheter, selskaper og investorer. Det er avgjørende for kvaliteten på beslutningene at de bygger på et best mulig kunnskapsgrunnlag. 475 institusjonelle investorer som til sammen representerer mer enn 55 000 milliarder dollar, deriblant Norges Bank, har sluttet seg til CDPs investorinitiativ.

Investorer har en egeninteresse i å forstå og forholde seg til hva klimaendringer kan bety for deres porteføljer på lang sikt. Det gjelder også Statens pensjonsfond - Utland. Sigbjørn Johnsen var den første finansministeren som overførte penger til Statens pensjonsfond - Utland, eller Petroleumsfondet, som det het den gangen. I mai 1996 ble det overført drøyt 1,9 milliarder kroner til fondet. Siden den gangen har fondet hatt en voldsom vekst. De siste tallene viser at fondet nå er på rundt 2 500 milliarder kroner. Ifølge anslagene vil fondet fortsette å vokse i årene framover.

Når jeg står her i dag, er det i egenskap av å representere Finansdepartementet som eier av ett av verdens største fond. Fondets raske vekst har ført til at både departementet og Norges Bank har bygget opp ny kompetanse for å ivareta nye oppgaver innenfor kapitalforvaltning.

Arbeidsdelingen mellom departementet og banken følger klare ansvarslinjer. Departementet har ansvaret for å legge hovedtrekkene i investeringsstrategien, evaluere den operative forvaltningen og rapportere til Stortinget. Departementet fastlegger den overordnede strategien for arbeidet med en ansvarlig investeringspraksis, herunder de etiske retningslinjene. Finansdepartementet har også ansvaret for å treffe beslutning om å utelukke selskaper fra investeringsuniverset etter råd fra Etikkrådet. Norges Banks oppdrag er å gjennomføre den strategien eier har valgt. Banken skal håndtere risikostyring, regnskap og rapportering. Den skal også gi råd til departementet og drive eierskapsutøvelse overfor selskapene i porteføljen i henhold til sine fastlagte eierskapsstrategier. Dette bringer meg over til arbeidet med ansvarlig investeringsvirksomhet.

Statens pensjonsfond - Utland har hatt etiske retningslinjer for forvaltningen siden 2004. Før dette, hadde fondet et Folkerettsråd som fulgte med på at fondet ikke hadde investeringer som var i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

Arbeidet med de etiske retningslinjene har ført til at Norge har fått ord på seg for å ligge langt framme når det gjelder å være en ansvarlig investor. I 2008 gjennomførte departementet en stor evaluering av de etiske retningslinjene. Det ble bl.a. innhentet to eksterne rapporter og gjennomført en bred høring. Vi fikk en overveldende respons fra høringsinstansene – til sammen mer enn 50 verdifulle bidrag fra både innland og utland.

Et hovedtema som gikk igjen i høringen, var SPUs forhold til klimaendringer. Dette ble tatt opp i flere ulike kontekster. Mange tok opp hva klimaendringer kan bety for verdien av SPUs portefølje. Andre pekte på at finansielle investorer har et medansvar for å bidra til en bedret praksis blant selskaper og til utvikling av nye instrumenter og mekanismer for å håndtere utfordringene.

Resultatene fra evalueringen ble presentert i årets forvaltningsmelding til Stortinget (St.meld. nr. 20 (2008-2009). Det ble vedtatt nye tiltak som gir oss flere ben å stå på i rollen som en ansvarlig finansiell investor. Jeg kommer tilbake til noen av disse tiltakene.

Vi ønsker at hensynet til ansvarlighet i investeringene skal være en integrert del av både det operative og strategiske arbeidet med forvaltningen av fondet. Den overordnede målsettingen med arbeidet er å skape en god langsiktig finansiell avkastning til beste for nålevende og framtidige generasjoner. Vi tror at dette er avhengig av bærekraftig utvikling i vid forstand, og av markeder som fungerer godt og har legitimitet.

Utgangspunktet for de strategiene vi velger, er fondets særtrekk; høy risikobærende evne, en svært lang tidshorisont og en bredt diversifisert portefølje – med eierskap i mer enn 8000 selskaper verden over. I litteraturen er det utviklet et begrep for investorer med slike egenskaper –”Universelle eiere”. Slike eiere, med små eierandeler i et stort antall selskaper i ulike markeder, er eksponert for utviklingen i markedene som helhet.

Selv om enkeltselskaper isolert sett kan tjene på å skyve kostnader – for eksempel en forurensningskostnad - over på fellesskapet, kan dette ha skadevirkninger for andre selskaper i porteføljen, eller hele markeder som er viktige for investorens portefølje. For en universell investor vil det dermed gi mening å arbeide for å løfte markedene som helhet. Spørsmål om bærekraft og fravær av systemisk risiko på lang sikt bør derfor tillegges vekt. Helt konkret betyr dette for eksempel at det kan være i en universell eiers interesse at bedriftene håndterer sine klimagassutslipp og følgene av klimaendringer på en ansvarlig måte.

Av viktige nye tiltak som ble besluttet etter evalueringen av de etiske retningslinjene, vil jeg særlig nevne de som knytter seg til klimarettede tiltak:
• Det opprettes et eget investeringsprogram for miljø som skal rettes mot investeringer som kan gi klar miljøgevinst. Eksempler på dette er klimavennlig energi, energieffektivisering, karbonfangst og lagring, vannteknologi og håndtering av avfall og forurensning. Det er satt av 20 milliarder kroner over en femårsperiode til miljøprogrammet og et mulig investeringsprogram rettet mot bærekraftig vekst i framvoksende markeder. Dette vil være betydelige investeringer, både sett i forhold markedenes størrelse og investeringer i andre sammenliknbare fond internasjonalt. I første omgang legges det opp til å fase inn investeringer på om lag 4 mrd. kroner basert på miljøkriterier i løpet av 2010.

• Et annet tiltak jeg vil trekke fram, er et forskningsprosjekt Finansdepartementet har tatt initiativ til om effekten av klimaendringer på finansielle markeder. Stern-rapporten viser at global oppvarming kan få alvorlige konsekvenser for den økonomiske veksten i verden. Det er naturlig å spørre hvilke konsekvenser dette kan få for finansmarkedene, og hvordan investorer bør reagere på en slik risiko. I august inngikk Finansdepartementet en avtale med konsulentselskapet Mercer om å utrede hvilke konsekvenser klimaendringer kan få for de globale kapitalmarkedene generelt, og for porteføljen til Statens pensjonsfond – Utland spesielt.
Flere store internasjonale pensjonsfond fra Europa, Nord-Amerika, Asia og Australia deltar i prosjektet. The Grantham Research Institute ved London School of Economics vil bidra med økonomiske analyser og scenarier for klimaendringer og internasjonal klimapolitikk. Dette instituttet ledes av professor Sir Nicholas Stern, forfatter av Stern-rapporten.
Dette er første gang store internasjonale pensjonsfond går sammen om å evaluere en global risikofaktor som kan få betydning for langsiktig avkastning og risiko.
 
• Jeg vil også trekke fram det viktige arbeidet Norges Bank har gjort i klimasammenheng, ved å utarbeide et nytt forventningsdokument overfor selskapene. I det nye dokumentet som ble offentliggjort i august i år, formulerer Norges Bank konkrete forventninger til porteføljeselskapenes håndtering av klimaspørsmål.
Det vil ta for lang tid å gjengi alle punktene i dette dokumentet, men jeg skal gi noen eksempler for at dere skal få et inntrykk av innholdet:
o Norges Bank forventer at selskapene gjør analyser av både kommersielle, fysiske og sosiale forhold knyttet til klimaendringer. Resultatene av analysene skal tas hensyn til i selskapenes strategier.
o Styringsstrukturen i selskapene må være egnet til å gjennomføre selskapets klimastrategier.
o Selskapene forventes å måle sine utslipp av drivhusgasser, og sette seg klare mål for reduksjon i utslippene.
o Det forventes at selskapene kontinuerlig holder seg orientert om og vurderer å ta i bruk de beste tilgjengelige framgangsmåtene for å håndtere klimaendringer.
o Selskapene forventes å utforske og utnytte muligheter innenfor nye produkter og tjenester, og delta i sektorrelevant forskning.
o Selskaper som engasjerer seg i myndighetskontakt om reguleringer mot klimaendringer, er forventet å opptre konstruktivt. Sagt med andre ord: Det skal tas hensyn til behovet for å få gjennomført nødvendige reguleringer.
o Og til slutt: Selskapene forventes å gjøre kjent hvilke posisjoner de inntar og hvilke standpunkt de fremmer når det gjelder myndighetskontakt om reguleringsmessige tiltak.

Norges Bank har også tidligere vært engasjert i selskapers forhold til klimaendringer, i hovedsak i energisektoren. Dette arbeidet blir nå utvidet til å omfatte flere sektorer og flere regioner, spesielt Asia. Det er denne regionen som står for den største økningen av klimagassutslipp. Det nye forventningsdokumentet vil være grunnlag for analyse av selskaper, og et utgangspunkt for dialog med og engasjement i enkeltselskaper. Jeg mener Norges Bank har fått etablert et godt og konstruktivt dokument. Dette også kan tjene som eksempel til etterfølgelse for andre investorer.

Jeg vil avslutte med å gratulere CDP med de resultatene som presenteres i dag og ønske lykke til i det videre arbeidet.

Problemstillingene knyttet til klimaendringer utfordrer tilvante tenkemåter og setter menneskelig kreativitet på nye prøver. Det er behov for nye teknologiske løsninger, men også andre fagområder blir nå satt på prøve. Både innenfor økonomifaget og samfunnsfagene må det arbeides med nye modeller og måter å løse klimaproblemet på. Vi politikere må sitte i førersetet og sørge for å fatte nødvendige politiske beslutninger. For å få til gode resultater er det nødvendig med innsats i alle deler av samfunnet, både når det gjelder private aktører, offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og akademiske miljøer.

I dette komplekse landskapet spiller CDP en viktig rolle som en uavhengig kilde til informasjon. Jeg er kjent med at svarprosenten fra de norske selskapene i år ikke har vært høy og langt lavere enn i de øvrige nordiske landene. Jeg vil derfor oppfordre selskapene til å tenke seg godt om før de legger undersøkelsen ubesvart i skuffen.

Med dette vil jeg takke for meg og introdusere dagens ordstyrer som er Sven Tore Bergestuen. Bergestuen er ansatt som rådgiver i Geelmuyden.Kiese. Han har over 15 års fartstid som journalist. Han underviser i intervjuteknikk ved Institutt for Journalistikk og har grunnfag i psykologi og sosiologi fra Universitetet i Bergen. Han er også forfatter av både skjønn- og faglitteratur. Jeg er sikker på at han vil lose oss gjennom programmet med stø hånd, og at han vil bidra til gode diskusjoner resten av dagen.

Takk for oppmerksomheten.