Bytteordningen er ikke statsstøtte

I flere innlegg i DN er det blitt hevdet at bytteordningen innebærer at bankene har mottatt subsidier på anslagsvis tre milliarder kroner.

Høsten 2008 ble finansmarkedet i Norge og andre land kastet ut i en alvorlig krise og penge- og kredittmarkedene sluttet tilnærmet å fungere. Total mangel på tillitt ga tilnærmet full stopp i pengemarkedet, og rentepåslagene på bankers innlån steg til prohibitive nivåer. For å unngå dramatiske konsekvenser ble blant annet bytteordningen etablert for å bedre bankenes likviditet og mulighetene for finansiering.   

Håndtering av akutte likviditetstiltak i finanssektoren der staten eller sentralbanken gjennom generelle tiltak tilfører likviditet på likeverdige vilkår gjennom en auksjon, vil falle utenfor rekkevidden av statsstøttereglene slik de er definert av EU og ESA. Det er nettopp slik den norske bytteordningen er utformet, åpen for alle banker og hvor prisen fastsettes i auksjon.

Bytteordningen har bidratt til åpenbar samfunnsøkonomisk gevinst. Gjenvunnet tillit, et mer fungerende pengemarked og lavere rentepåslag er til fordel for både norske banker og norske bankkunder. Uten bytteordningen kunne vi stått overfor dramatiske konsekvenser om norske banker kom i akutte likviditetsproblemer. I lys av dette er det gledelig at også Matsen og Torvik innser at det var nødvendig med tiltak fra myndighetenes side.