Åpningsinnlegg om det nordiske skatteparadisprosjektet

Enten det er med vilje eller ikke, er det ingen tvil om at skatteparadisene spiller en nøkkelrolle som tilretteleggere for internasjonal skatteunndragelse. Disse landene karakteriseres av at de tilbyr fullt hemmelighold om bankopplysninger og kapitalplasseringer, samtidig som de i de fleste tilfeller ikke skattlegger inntekt.

Sekretesselovgivningen i disse landene er det viktigste og mest ødeleggende trekket. Denne typen lovgivning gjør at skattyterne kan skjule inntekt og kapitalplasseringer fra skattemyndighetene i sin hjemstat. Dette kan ha potensielt store konsekvenser for samfunnet. Å unndra skatt er å stjele fra fellesskapet. Dette er penger som i Norge ellers ville blitt benyttet til å finansiere velferdsstaten. De aller fleste norske skattytere opptrer lojalt i forhold til skattereglene. Derfor er det å skjule midler i utlandet for å unngå skatt også urettferdig og illojalt ovenfor det store flertall, både privatpersoner og bedrifter, som bidrar til fellesskapet ved å lojalt følge regelverket og betale skatten sin.

Vi har ikke eksakte tall på hvor mye penger som holdes skjult for norske skattemyndigheter i utlandet. At også norske skattytere har midler i utlandet som ikke nødvendigvis er oppgitt til skattemyndighetene har vi flere eksempler på. I kjølvannet av den kjente ordførersaken i Oslo har en rekke norske skattytere frivillig opplyst om formuer i utlandet til skattemyndighetene. Dessuten har de nye reglene om rapportering til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske betalingskort i Norge bekreftet at det benyttes betalingskort knyttet til kontoer i skatteparadiser.

I den finanskrisen vi er inne i, er det særlig viktig at alle som skal bidra med skatteinntekter, gjør det. Myndigheter verden over bidrar nå med betydelige offentlige midler for å dempe den krisa vi er inne i. Dersom skatt unndras blir det mindre midler til å gjennomføre nødvendige tiltak.

Nettopp derfor er det viktig at skatteparadisene slutter seg til, og gjennomfører, internasjonale standarder for innsyn i og effektiv utveksling av opplysninger som er nødvendig for at skattemyndighetene kan fastsette riktige skattegrunnlag. For selv om mange av de landene vi snakker om her velger å ha svært lav, eller som oftest ingen, skatt, er det ikke riktig å hindre andre land i å fastsette riktig skattegrunnlag etter sin lovgivning for sine skattytere. Å unndra skatt er i seg selv en straffbar handling. Dessuten legger sekretesselovgivning også til rette for annen type kriminalitet som korrupsjon, hvitvasking osv. Det kan heller ikke være i disse landenes interesse å i framtiden legge til rette for å skjule slike handlinger.

Siden i fjor høst har det vært stadig større internasjonal oppmerksomhet rundt såkalte skatteparadiser generelt, og deres rolle i finanskrisen spesielt. Det startet med den såkalte Liechtenstein-saken hvor det ble avslørt at skattytere i en rekke land, også Norge, hadde hemmelige kontoer i banker i Liechtenstein.  De norske sakene behandles nå av våre skattemyndigheter.

På G 20-møtet 2. april i år var et av hovedtemaene hva man skal gjøre med skatteparadiser som ikke vil samarbeide om innsyn i og utveksling av opplysninger. Det var enighet om at presset på slike land skal økes ytterligere. OECD-sekretariatet har i etterkant av møtet utarbeidet en gradert liste hvor land klassifiseres i forhold til hvor samarbeidsvillige de er.

At internasjonalt press nytter, ser vi ved at en rekke land som tidligere har avvist å gi skattemyndighetene i andre land innsyn i opplysninger, nå har sagt at de er villige til å gi slikt innsyn. Dette gjelder bl.a. Liechtenstein, Sveits, Luxembourg og Singapore. Dette er alle land som har vært viktige for mange av våre illojale skattytere.

I Norden har vi i lang tid jobbet sammen for å åpne for innsyn i kontoopplysninger, eierforhold og kapitalplasseringer i skatteparadiser. I 2006 opprettet Nordisk ministerråd et felles nordisk prosjekt for å framforhandle avtaler om slikt innsyn med de land som vi mener er mest interessante for oss. Norden har til nå undertegnet avtaler med en rekke jurisdiksjoner; Isle of Man, Jersey, Guernsey, Cayman Islands, Bermuda. Nå på mandag undertegnet vi avtaler med British Virgin Islands. Det planlegges også å undertegne liknende avtaler med Aruba og Nederlandske Antiller innen kort tid. Dette er flere avtaler enn noen andre land har inngått.

Disse avtalene vil danne gode grunnlag for skattemyndighetene våre til å få tak i nødvendige opplysninger for å fastsette riktig skattegrunnlag. Prosjektet er et godt eksempel på at et samlet Norden har stor gjennomslagskraft internasjonalt. Vi vil at alle skal være klar over at det blir stadig færre steder å gjemme unna penger. Dette vil bidra til en sunnere verdensøkonomi, hvor midlene kan benyttes til gode for samfunnet og ikke bare til gode for de få.