Det nye høyre og finanskrisa

I Aftenposten 6. mars hevder Vinje og Gustavson i Civita at myndighetenes styringssvikt la grunnlaget for dagens finanskrise. Mon det? Jeg mener tvert imot at en politikk preget av overdreven tro på at markedene er selvregulerende og at myndighetenes rolle og inngripen i markedet må minimaliseres, er den viktigste forklaringen.

”Finanskrisa er også en krise for markedsfundamentalismen” sier Stiglitz. Jeg vil legge til at det også er en krise for Det nye politiske høyre. Det nye høyre står for markedsfundamentalisme og uansvarlig budsjettpolitikk. Republikanerne under Reagen og Bush har representert denne nye politiske retningen i USA. Deres styre resulterte i store budsjettunderskudd forårsaket av bla militær opprustning og store skattelettelser.

Siden slutten av 1990-tallet har amerikanske myndigheter bygd ned reguleringene av finansmarkedet. Markedsfinansierte finansinstitusjoner ble ikke underlagt statlig tilsyn under henvisning til markedets egen selvregulering. Finansnæringen ekspanderte kraftig i forhold til resten av økonomien. Med fantasifulle låneprodukter med skjult risiko ble stadig flere vanlige amerikanere knyttet til utviklingen i finansmarkedene.

Også lederlønnssystemene i finansnæringen har et betydelig ansvar. Aksjekursbaserte avlønningssystemer skapte insentiver til å prioritere kortsiktige disposisjoner og til å manipulere informasjon for å holde aksjekursene oppe.

FrP er markedsfundamentalismen fremste representant i Norge. Deres tro på markedets selvregulerende evne er så stor at de flere ganger har foreslått å bygge ned tilsyn og reguleringer av finansnæringen. De står også for den samme underskuddspolitikken som republikanerne. 

I motsetning til FrP og Det nye høyre mener jeg at tiden er inne for politisk styring, effektive reguleringer og aktiv økonomisk politikk. Men likevel vil jeg gi Civita rett på et punkt: Krisa skyldes også styringssvikt: Svikt i vilje og evne til å styre markedet og markedsaktørene.