Redegjørelse om stats- og nasjonalbudsjettet for 2010

President
Norsk økonomi har vært gjennom det sterkeste internasjonale tilbakeslaget på mange tiår.  Vi har klart å komme oss godt gjennom det, noe som også er blitt lagt merke til i utlandet. Samtidig er det fortsatt utfordringer som venter oss

Vi er et av verdens rikeste land. Dette gjør oss heldig stilt. Oljeressursene har hjulpet oss til å komme dit vi er, men dette handler ikke bare om olje. Det er arbeidskraften og menneskene som er vår viktigste ressurs. Det er innsatsen fra den enkelte, både fra våre forfedre og fra de som lever i dag som har gjort utviklingen av velferdssamfunnet vårt mulig.

En sentral utfordring for den økonomiske politikken er å oppfylle generasjonskontrakten – vi som lever i dag må dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine. Ikke bare våre barn, men også deres barn og barnebarn, skal kunne vokse opp i et trygt og godt samfunn. Det krever at ressursene vi har fått fra våre foreldre og besteforeldre forvaltes på en god og bærekraftig måte.

De som kjempet frem folkeskolen, folketrygden og nasjonal kontroll over naturressursene gjorde valg som har kommer oss som lever i dag til gode. Sammenlignet med andre land har Norge høy levestandard, lav arbeidsledighet, omfattende felleskapsløsninger og en jevn inntektsfordeling. Det er dette som kjennetegner den nordiske modellen

Nå er det opp til oss å ta vare på og videreutvikle denne samfunnsmodellen, etter hvert som det blir flere eldre og inntektene fra petroleumsvirksomheten begynner å falle.

Skal vi oppfylle generasjonskontrakten må vi holde orden i økonomien og forvalte våre ressurser på en god måte, ikke minst arbeidskraften og oljeformuen. 

Vi forvalter et samfunn og en rikdom det hviler odel på. På samme måte som at vi har kunnet bygge videre på det fundamentet våre forfedre la for oss, har vi en plikt til å legge grunnlaget for at våre etterkommere skal få det like godt som oss. Dette er vår generasjonskontrakt med våre barn og deres barn og barnebarn.

Regjeringens politikk skal bygge på at denne kontrakten skal overholdes. Vi fører en politikk for en stabil og bærekraftig økonomisk utvikling, med lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Rammeverket, rundt handlingsregelen for budsjettpolitikken og sparing gjennom Statens pensjonsfond – Utland, støtter opp om dette. Regjeringen ser det som særdeles viktig at dette rammeverket blir videreført.

Det budsjettet Regjeringen har lagt fram for 2010, ivaretar disse hensynene på en god måte.

Budsjettet for 2010 er et godt budsjett. Det er et godt budsjett på mange måter. I tillegg til å ta innover seg de utfordringene vi ser fremover, satser vi i tillegg på å sikre velferden til folk. Vi fremmer flere tiltak som styrker områder som er helt grunnleggende for å ha en god velferdsstat. Dette gjelder helse, omsorg, skole og barnehager. I tillegg øker vi innsatsen på samferdsel, miljø, utvikling og forskning. Forskjellene i levekår utjevnes, noe som er viktig for å kunne sikre et godt samfunn for alle. Dette budsjetter viser at regjeringen fører en politikk som bygger på rettferdighet og fellesskap.

President
Budsjettet må også ses i lys av situasjonen i norsk økonomi. Vi har lagt bak oss et vanskelig år. Den internasjonale finanskrisen og det kraftige tilbakeslaget i verdensøkonomien har stilt den økonomiske politikken på prøve. Både under krisen og tidligere har Norge og norske myndigheter gjort valg som har hjulpet oss til å takle den vanskelige situasjonen:

• Vi har en god og sammenhengende regulering av finanssektoren.
• Vi har en stor offentlig sektor som bidrar til å stabilisere norsk økonomi.
• Vi har penger på bok. Det har gitt oss en handlefrihet vi har valgt å bruke.
• I tillegg har aktiviteten i petroleumsvirksomheten holdt seg godt oppe. Dette har kommet fastlands-Norge til gode.

Alt dette gjorde at vi sto godt rustet til å møte de utfordringer som finanskrisen skapte.

Men, President,  krisen er ikke over: Deler av det konkurranseutsatte næringslivet er fortsatt i en krevende situasjon.

Enkelte norske bedrifter og sektorer har blitt rammet hardere enn andre. Særlig enkelte eksportrettede virksomheter har merket fallet i etterspørsel og priser på produktene sine det siste året. Når lønnsomheten for disse bedriftene presses ned, blir det vanskeligere å bære de høye lønningene i Norge. Derfor er det viktig å få kostnadsveksten ned.

Her må også partene i arbeidslivet selv bidra til at vi får en kostnadsvekst i norsk næringsliv som er bærekraftig over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet og den norske lønnsforhandlingsmodellen, der konkurranseutsatt sektor forhandler først, legger til rette for dette. Dette må vi dra nytte av framover.

Heldigvis har utsiktene for både norsk og internasjonal økonomi bedret seg den siste tiden, men usikkerhetene er fortsatt betydelig.
Arbeidsledigheten er lavere enn i andre land, men selv om den økonomiske veksten i Norge ventes å ta seg opp framover, vil det ikke være nok til å forhindre at arbeidsledigheten øker noe fra i år til neste år.

Ledigheten er nå lavere enn forventet, men samtidig går sysselsettinga ned. Dette viser noe av den utfordringen vi har framover

For å unngå varig utstøting og tap av kompetanse er det viktig at vi tar vare på arbeidskraften i krisetider. Det har vært en hovedoppgave for Regjeringen det siste året.

Vi er helt nødt til å legge til rette for verdiskaping og høy yrkesdeltagelse. For skal vi lykkes med utfordringene fremover, er det viktig at vi lykkes med en fornyet arbeidslinje. Desto færre som kommer over på trygder og stønader, desto lavere blir de offentlige utgiftene. Men ikke minst gir deltagelse i arbeidslivet økt velferd for den enkelte, både med tanke på inntekt og sosial utfoldelse.

President
Budsjettet for 2010 er svakt ekspansivt og støtter opp under den gryene oppgangen i økonomien. Budsjettet er godt begrunnet og i tråd med handlingsregelen.

Bruken av oljeinntekter er brakt opp på et høyt nivå. En aktiv bruk av finanspolitikken i krisetider krever at vi holder igjen i budsjettpolitikken i gode tider. Etter hvert som utsiktene bedres og veksten i norsk økonomi tar seg opp, må bruken av oljeinntekter igjen bringes tilbake til 4-prosentbanen for realavkastningen av Statens pensjonsfond – Utland. Dette vil være krevende, men er både nødvendig og mulig. Og vi har klart det før.

Opposisjonspartiene har lagt fram sine alternative budsjetter. Vi har ulike syn på prioriteringene og på hvilken samfunnsutvikling vi ønsker. Regjeringen er uenig i opposisjonens forslag om å senke det generelle skattenivået til de med de høyeste inntektene og formuene. For regjeringen er det viktigere å bruke de store pengene på å styrke velferden fremfor å gi skattelettelser til de som har mest fra før

Bortsett fra Fremskrittspartiet, er det bred oppslutning i Stortinget om
rammeverket som er etablert for den økonomiske politikken og til at handlingsregelen må følges. Det er også støtte til at vi framover må komme tilbake til 4 prosentbanen innen rimelig tid. Det lover godt.

Opposisjonspartiene legger i sine budsjettalternativer opp til om lag samme oljepengebruk som i Regjeringens budsjettforslag. Noen framstiller det endog som lavere pengebruk enn i Regjeringens forslag. Partienes forslag til konkret inndekning er imidlertid i flere tilfeller svært luftige og til dels fraværende. Noen er også basert på midlertidige inntekter fra salg av eiendom. Og hvis man i tillegg også tar inn over seg at budsjettvirkningen av de foreslåtte skattelettelsene må regnes på helårsbasis, synes den samlede oljepengebruken i de alternative budsjettene å være høyere enn

Regjeringens budsjettforslag. For Fremskrittspartiets vedkommende er oljepengebruken i realiteten betydelig høyere enn vårt budsjett.

President
Årets budsjett er godt tilpasset de utfordringene som vi står overfor det kommende året med tanke på etterdønninger av finanskrisen. Samtidig er det viktig å minne oss om de utfordringene vi står overfor i de kommende årene. Det er et politisk ansvar å slå ring rundt og trygge den fremtidige finansieringen av den norske velferdsmodellen.

President, det er en stund til jeg blir pensjonist og ”faller under” aldersgrensen til fylkesmann som for min del er 70 år. Forhåpentligvis så vil det da bli holdt noen takketaler, som seg hør og bør. Egentlig ønsker jeg meg bare en takketale den dagen, og det er at Junior, Jens Åge, holder en  tale for sin far og sier at ” takk for at du og din generasjon la til rette for at min generasjon skal klare generasjonskontrakten”.

President, vi må føre en ansvarlig økonomisk politikk i årene fremover, nettopp for å kunne sikre en god velferdsstat også for våre barn og barnebarn.