Tiltak for arbeid

 

President!

Regjeringen legger i dag fram nye tiltak for å bekjempe økende arbeidsløshet og for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi.

• Vi vil gjennomføre de kraftigste tiltakene mot arbeidsløshet i Norge på over 30 år.
• Vi bruker sterkere virkemidler mot arbeidsløshet enn noe land rundt oss.

Vi foreslår nye tiltak for 20 mrd kroner. Sammen med andre endringer i statsbudsjettet øker vi bruken av oljepenger i 2009 med 27 mrd kroner, utover det allerede ekspansive budsjettet Regjeringen la fram i fjor høst. Dermed bruker vi den handlefriheten vi har til å skape arbeidsplasser og omstille oss til nye tider. Vi har Europas laveste arbeidsløshet i dag. Vårt mål er at Norge gjennom denne krisen skal være blant de landene i Europa som har lavest arbeidsløshet. Den viktigste ressursen vi har er folk. Vår samlede arbeidsevne utgjør den største delen av Norges nasjonalformue. Derfor er det så viktig med tiltak for arbeid.

Det er usikre tider. Alle internasjonale nyheter om virkningene av finanskrisen har vært dårlig nytt så langt. Ingen i vår generasjon har opplevd en finanskrise med så store konsekvenser verden over. Derfor har vi gjennomført mange tiltak. Derfor kommer vi med kraftfulle virkemidler i dag. Derfor er vi beredt til å ta nye grep når det trengs.

Det er virkningen av den internasjonale finanskrisen for Norge som er vår utfordring. Mange bedrifter har hatt fem eventyrlige år. De har solgt alt de har klart å produsere til svært gode priser. På kort tid har alt snudd. Nå etterspørres langt færre varer til mye dårligere priser. Vi kan ikke bevilge oss ut av disse problemene over statsbudsjettet. Men vi kan gjøre mye for at arbeidsledige kan løse viktige samfunnsoppgaver og for å omstille oss til framtidas utfordringer.

Vi har bedre muligheter enn de fleste andre land til å slåss mot virkningene av finanskrisen. Vi har spart i gode tider og har sterkere finansielle muskler enn de fleste. Vi har en sterk velferdsstat som beskytter folk mot markedskreftene og en stor offentlig sektor som stabiliserer norsk økonomi. Men det viktigste vi har er folk med pågangsmot.

De siste ukene har jeg fått mange spørsmål om hvordan vi skal klare å innfri alle forventningene til de tiltakene vi nå presenterer. Og ja – det er riktig at summen av alle enkeltforslag er helt urealistisk og ville brukt opp minst to oljefond. Jeg kjenner også igjen mange gamle forslag som ikke har noe med finanskrise å gjøre, men som nå har fått ny overskrift. Men vi har også fått mange gode forslag fra veldig mange hold. Fra enkeltpersoner og organisasjoner, fra kommuner og fra opposisjonen. Det er mange som vil bidra. Det er mange som vil være med og ta ansvar for at vi skal komme oss igjennom tøffere tider. Dette fellesskapet er vår viktigste styrke framover.

President!

Tiltakene som vi nå foreslår skal være effektive for å bekjempe arbeidsløshet, og vi har beregnet at de i seg selv vil gi oss 15.000 flere arbeidsplasser ved utgangen av 2009. Tiltakene skal være midlertidige fordi motkonjunkturpolitikk betyr at vi bruker kraftigere økonomisk medisin enn det vi kan forsvare i en normalsituasjon. Tiltakene skal løse viktige samfunnsoppgaver og styrke miljø og fordeling.

Krisetider gir også nye muligheter. Vi har muligheten til å ruste opp hele landet og i samarbeid med kommunene ta igjen forsømt vedlikehold, bygge nytt og ruste opp vei og jernbane. Vi har også mulighet til å omstille oss til nye utfordringer i framtida. Vi skal ut av krisa med mer kunnskap og kompetanse, med nye prosjekter og nye produkter for en ny tid.

Vi vet ikke i dag hvor lenge finanskrisen vil vare. Men historien viser oss at økonomiske tilbakeslag etter få år snur til ny oppgang. Det vi kan være helt sikre på er at vår tids største utfordring – nemlig klimakrisen – ikke vil være over om få år. Tvert imot. Klimautfordringene vil prege oss i mange tiår framover. Nødvendige omstillinger for å hindre global oppvarming tar tid, og virkningene av dagens politikk ser vi først langt inn i framtida. Det er en kraftig grønn tråd gjennom alle tiltakene for arbeid. Svært mye av kommunenes vedlikeholdsoppgaver vil bedre miljøet og spare energi for framtida. Nye statlige bygg vil følge strengere krav til energibruk. Samferdselstiltakene har en klar grønn profil. De tiltakene vi i dag presenterer følger opp det breie klimaforliket i Stortinget på en lang rekke områder.

President!

Kommunene er viktige samarbeidspartnere for å skape samfunnsnyttige arbeidsplasser. Derfor øker vi bevilgningene til kommunene med 6,4 mrd kroner utover kompensasjon for summen av tapte skatteinntekter, pris- og lønnsvekst. Vi foreslår et nytt, midlertidig vedlikeholdstilskudd til kommunene på 4 mrd kroner som skal gi full dekning for vedlikehold, rehabilitering og mindre investeringsprosjekter som kan ferdigstilles i 2009. Vi gjør dette så ubyråkratisk som mulig og overfører pengene til kommunene som i ettertid rapporterer om hvilke prosjekter pengene har gått til. Da kommer vi raskt i gang med å ruste opp skoler og svømmebasseng, sykehjem og utemiljø, inneklima og energiøkonomisering. Vi foreslår å øke de frie midlene til kommunene som sammen med momskompensasjon gir ytterligere 2 mrd kroner til kommunesektoren. Vi øker investeringsrammen for skolebygg og svømmeanlegg fra 2 til 3 mrd kroner, vi øker investeringsrammen for kirkebygg med 400 mill. kroner og vi øker tilskuddet til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser slik at vi kan bygge 1.500 flere enn de 1.000 som vi allerede har planlagt for 2009. Vi foreslår 250 mill kr i en ekstraordinær støtte til mindre idrettsanlegg som kan påbegynnes og stå ferdig i 2009. Det betyr ballbinger og kunstgressanlegg over hele landet. Vi bevilger ytterligere 250 mill kr til Husbanken slik at kommunene kan bygge, pusse opp eller kjøpe flere utleieboliger til vanskeligstilte.

På toppen av en allerede kraftig økning i bevilgningene til samferdsel for 2009, foreslår vi nye tiltak på til sammen 3,8 mrd kroner. Dette betyr at vi kan framskynde veiprosjekter, vedlikeholde veier, styrke innsatsen for rassikring, bygge gang- og sykkelstier, utbedre havner og moloer, vedlikeholde jernbanen og framskynde enkelte jernbaneinvesteringer. Tiltakene har svært god miljø- og distriktsprofil og vil gi oppdrag til små og store entreprenører rundt omkring i hele landet.

Vi foreslår offensive tiltak for arbeidsmarkedet, for arbeidsløse og permitterte, for kunnskap og omstilling i næringslivet. Vi øker arbeidsmarkedstiltakene med 6.000 plasser og oppretter 320 nye stillinger i NAV. Vi forbedrer permitteringsreglene ved å utvide maksimalperiode med dagpenger under permittering fra 30 til 42 uker og redusere arbeidsgivernes lønnsplikt fra 10 til 5 dager. Vi øker lærlingetilskuddet. Vi innfører en ny, landsdekkende etablererstipendordning. Vi tredobler rammen for landsdekkende innovasjonslån under Innovasjon Norge, vi øker tilskuddet til brukerstyrt innovasjonsarena under Forskningsrådet, vi øker egenkapitalen og krever ikke utbytte i Argentum, vi øker GIEKs u-landsordning, vi oppretter flere stipendiatstillinger i UH-sektoren og i næringslivet. Alle disse tiltakene og flere til har som mål å styrke kompetansen og omstillingsevnen hos den enkelte arbeidsløse og i næringslivet i sin helhet.

Vi foreslår en omfattende satsing på statlige bygg både når det gjelder vedlikehold og nybygg. Vi framskynder byggeprosjekter og vi oppgraderer statens bygninger enten det gjelder sykehus, høgskoler og universiteter eller fengsler. Tiltakene vil spare energi, gi bedre innemiljø og gir arbeidsplasser innenfor en bransje som rammes særlig hardt av nedgangtidene, nemlig bygg og anlegg. Denne kraftige opprustningen vil synes over hele landet, stillaser vil reise seg, heisekraner kommer på plass, og arbeidsfolk vil være i aktivitet.

Den betydelige opprustningen av gamle og nedslitte fengsler toppes av en ekstra innsats for politiet. Vi foreslår å opprette 460 nye sivile stillinger i politiet. Det betyr at polititjenestemenn kan frigjøres til operativt politiarbeid. Dette sammen med satsingen på DNA-registre, nytt nødnett, kraftig økning av opptak til politihøgskolene gir en kraftfull styrking av arbeidet mot kriminalitet.

Tiltak for arbeid følger opp svært mange av målsettingene fra klimaforliket. Vi styrker ENOVA med 1,2 mrd kroner – en økning på 80 pst. Det betyr en kraftig økning i innsatsen for fornybare oppvarmingsløsninger, energieffektive løsninger i industri, og bygg og anlegg. Det gis også mulighet for økt utbygging av gode vindkraft og biokraftprosjekter. Vi gjennomfører et program for inntil 5.000 ladestasjoner for el-biler og plug-in hybridbiler. Dette vil bidra til raskere elektrifisering av transportsektoren og markedet for miljøvennlig industri. Vi styrker bevilgningene til bioenergi fra skogråstoff med 50 mill. kroner. Vi styrker klimaforskning og forskning på havvindmøller. Vi øker bevilgningen til testanlegget for karbonfangst på Mongstad med nesten 1 mrd kroner. I tillegg øker vi andre viktige miljøtiltak, tiltak for kulturminner og for å skjøtte strandsoner og nasjonalparker med til sammen 350 mill kr.

De direkte bevilgningene til ulike miljøtiltak kommer i tillegg til den klare miljøprofilen i vedlikehold og bygg og på samferdelssektoren. På denne måten løser vi viktige klimaoppgaver gjennom tiltak for arbeid.

President!

Av de nye tiltakene på 20 mrd kroner, foreslås 3¼ mrd. kroner til skattelette for næringslivet.

Fra flere hold har det kommet innspill om målrettede tiltak for midlertidig å redusere skatten for bedrifter som er utsatte i en lavkonjunktur.

Regjeringen foreslår en ordning med konjunkturavhengig skattelette som vil tilføre minst 7 mrd. kroner til de mest utsatte bedriftene over to år. Forslaget innebærer at bedriftene får anledning til å tilbakeføre underskudd for årene 2008 og 2009 mot overskudd i de to foregående år.

Allerede i dag er det et grunnprinsipp i skattesystemet at underskudd skal kunne framføres mot overskudd i framtiden slik at skatten da blir tilsvarende redusert. Staten tar sin del når bedriftene går godt, og staten dekker tilsvarende del når selskapene går dårlig.

Det er foreslått at det settes et tak på 5 mill kroner i underskudd som kan tilbakeføres pr år. På bakgrunn av usikre anslag, antas at de aller fleste av bedriftene vil ha underskudd som ligger under dette taket (I 2006 hadde over 95 pst. av bedriftene som gikk med underskudd, underskudd under dette). Også bedrifter med større underskudd får utnyttet ordningen, opp til 5 mill kroner.

Skatteverdien for en bedrift med 5 mill kroner i underskudd vil være på 1,4 mill kroner ett år, og dermed maksimalt 2,8 mill kroner for to år.

Forslaget har mange gode egenskaper:

• Det treffer de bedriftene som har gått med overskudd de to siste årene med oppgangskonjunktur, og som har underskudd nå som vi er gått inn i nedgangskonjunktur. Dermed vil forslaget være målrettet til fordel for de mest konjunkturutsatte bedriftene.
• Hvis nedgangen blir dypere og mer langvarig, vil skatteletten automatisk bli større. Dersom nedgangen blir svakere og mer kortvarig, blir skatteletten mindre. Vi forsterker altså skattesystemets evne til å dempe nedgangskonjunkturen.
• Når bedriftene senere får overskudd, blir det mindre underskudd å framføre og dermed mer skatt å betale (men ikke mer enn 28 prosent). Statens skatteinntekter vil dermed øke igjen, automatisk, når nedgangen er overvunnet.
• Forslaget innebærer en verdifull likviditetstilførsel til bedriftene i en situasjon hvor de opplever utfordringer på lånemarkedet. For mange småbedrifter vil også forslaget kunne gi økt egenkapital.

Regjering foreslår å øke fradragsgrunnlaget i Skattefunn. Skattefunn er en regelstyrt ordning hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede prosjekter. Formålet med ordningen er å stimulere næringslivets egen innsats på forskning og utvikling.

Regjeringen foreslår at beløpsgrensen for fradragsgrunnlaget for egenutført FoU heves fra 4 til 5,5 mill. kroner og for innkjøpt FoU fra 8 til 11 mill. kroner. Høyere beløpsgrenser kan bidra til at noen flere prosjekter blir gjennomført, og at noen FoU-prosjekter blir gjennomført raskere (over færre kalenderår) enn ellers planlagt. Provenyvirkningen av forslaget om å øke takene anslås på usikkert grunnlag til om lag 180 mill. kroner påløpt i 2009 og bokført i 2010.

President!

Det er mange, små feilbeslutninger som har ført til finanskrisa, skriver Joseph Stiglitz i januarutgaven av Vanity Fair, men fortsetter: ”Sannheten er at flesteparten av enkeltfeilene koker ned til bare én: Troen på at markedene er selvregulerende og at myndighetenes rolle må minimaliseres.”

Derfor er krisen som rammer oss også en krise for markedsfundamentalismen. Det er tid for politisk styring, for effektive reguleringer og for aktiv økonomisk politikk.

Vi legger i dag fram nye anslag for den økonomiske utviklingen framover under stor usikkerhet. Mens vi i Nasjonalbudsjettet ventet en vekst i fastlandsøkonomien i år på i underkant av 2 pst, tror vi nå at 2009 blir et år med nullvekst. Det er et kraftig omslag i Norsk økonomi. I 2007 var veksten i BNP for Fastlands-Norge på over 6 pst. Hos våre handelspartnere forventes det nå en nedgang i BNP på 1 ½ pst.

Arbeidsløsheten vil øke. I Nasjonalbudsjettet ventet vi en arbeidsløshet i år på 2 ¾ pst – nå anslår vi en gjennomsnittlig ledighet på 3 ½ pst i 2009 og opp mot 4 pst mot slutten av året. Til sammenligning var arbeidsløsheten i 2003-4 i gjennomsnitt 4 ½ pst og i årene 1990-93 over 6 pst. Alle land rundt oss forventer betydelig høyre ledighet enn Norge. I USA og euro-området forventes en ledighet på 8 – 9 pst i 2009.

Vi legger nå fram tiltak som er sterkere og mer ekspansive enn andre land i Europa med unntak av Storbritannia og Irland. De er imidlertid langt hardere rammet av finanskrisen og venter mer enn dobbelt så høy ledighet som i Norge. Når vi vurderer tiltakene opp mot landenes økonomiske situasjon, er det ingen andre land som bruker så sterke virkemidler som oss for å bekjempe virkningene av finanskrisen. Det er de sterkeste virkemidlene over statsbudsjettet på over 30 år.

Vi foreslår nye tiltak over statsbudsjettet på 20 mrd kroner. Sammen med anslagsendringer øker bruken av oljepenger over statsbudsjettet med 27 mrd kroner. Fordi vi allerede har vedtatt et ekspansivt statsbudsjett for 2009 vil den samlede virkningen over statsbudsjettet fra 2008 til 2009 gi en etterspørselsimpuls på 43 mrd kroner eller 2,3 pst. av BNP. Til sammenligning har EU satt seg som mål å gjennomføre finanspolitiske tiltak med en samlet virkning på 1,5 pst av BNP.

Fordi vi har forvaltet inntektene fra olje og gass med tanke på kommende generasjoner og slik at store svingninger ikke slår rett inn i norsk økonomi, har vi nå mulighet til å fremme tiltak i det omfanget vi mener er riktig for norsk økonomi. I mange andre land må man også ta hensyn til at statens gjeld ikke skal bli for stor. Det gir mindre handlefrihet til å bekjempe økende arbeidsløshet offensivt.

Handlingsregelen for bruk av oljeinntekter er fleksibel og betyr at vi over tid skal sikte mot en årlig bruk av oljeinntekter som tilsvarer en forventet realavkastning i Statens pensjonsfond - utland på 4 pst til statsbudsjettet. Det betyr at vi må ligge under 4 pst i gode tider for å kunne ligge over i dårlige tider. I nasjonalbudsjettet for 2009 foreslo vi en oljepengebruk tilsvarende 4 pst. av fondets verdi. Nå foreslår vi for Stortinget en økning til 5,2 pst. Til sammenligning brukte vi i vekståret 2007 3,3 pst av fondets verdi.

De viktigste tiltakene regjeringen har gjennomført for å motvirke virkningene av finanskrisen for Norge er dermed:

7. oktober – et ekspansivt statsbudsjett for 2009

12. oktober – tiltak for å sikre bankenes likviditet, det er nå gjennomført 5 auksjoner og tilført bankene 57 mrd i bytteordningen så langt. Stortinget har gitt en fullmakt på 350 mrd kroner.

12. oktober – Norges Bank utvider låneadgangen og lengden på fastrentelån.

Gjennom høsten – Norges Bank har redusert renten med til sammen 2,75 pst – tilsvarer 20 mrd kr i økt kjøpekraft for husholdningene.

21. november – økt egenkapital i Kommunalbanken med 300 mill. kroner, hvor av Staten bidro med 240.

23. november - økte rammer for GIEK med 63 mrd kr (60 mrd. kroner på alminnelig ordning og 3 mrd kroner i byggelånsgaranti for skip)

23. november – økt låneramme for Innovasjon Norge med 1 mrd kr.

27. november – statlige lån til eksportfinansiering på rundt 50 mrd kr over årene 2009 og 2010

26. januar – nye tiltak for arbeid, til sammen 27 mrd kr i økt oljepengebruk

9. februar – nye tiltak for å styrke finansieringen av norsk næringsliv og øke bankene utlånsmuligheter.

 

President!

Dette blir et krevende år. De fleste i Norge vil ha trygg jobb, økt reallønn og nyte godt av rentenedgang. Men mange vil oppleve utrygghet og noen vil miste jobben sin. 2009 vil kreve fellesskap og solidaritet. Regjeringen har beredskap for nye tiltak ved behov og vil uansett legge fram en ny vurdering av situasjonen for norsk økonomi i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett i midten av mai.