Forberedt på framtida

Vi som lever i Norge i dag er uhyre priviligerte. Det skyldes først og fremst at det er tatt beslutninger i fortid som var framsynte og har kommet framtidige generasjoner til gode. De som kjempet fram folkeskolen, folketrygden, og nasjonal kontroll over naturressursene gjorde valg som har kommet oss som lever i dag til nytte. I en tid preget av finanskrisen og dystre økonomiske utsikter, ser vi verdien av disse valgene enda tydeligere enn ellers. Det minner oss også om at vi må gjøre valg som står seg fram i tid. Fredag 9. januar la regjeringen fram Perspektivmeldingen med analyser for at også vår generasjon kan gjøre kloke og langsiktige beslutninger.

Det er finanskrisen som preger overskriftene i dag, og det er ikke så rart, for virkningene av den er i ferd med å treffe oss for fullt. Arbeidsledigheten vil stige i tida som kommer. Dette er utfordringer regjeringen møter med et bredt spekter av virkemidler. Men den økonomiske nedgangstiden vet vi vil være kortvarig, sett i et generasjonsperspektiv. Vi må derfor ikke tape de langsiktige utfordringene av syne, selv om det er en turbulent tid.

Velferdsstaten har vært under press, og kravet om privatisering, konkurranse og kommersialisering har vært sterke i perioder. Vi som ønsker å styrke den må ta innover oss behovet for fornying og forbedring, men grunnleggende sett står den norske samfunnsmodellen sterkt. Gode fellesskapsløsninger, høy velferd og relativt små økonomiske forskjeller har vist seg å både fremme rettferdighet, produktivitet, høy yrkesdeltakelse og gjort oss mer omstillingsdyktige enn mange andre land. Norge er blant de industrilandene med høyest økonomisk vekst de siste 15 årene, også utenom olje- og gassvirksomheten. Det har gjort oss bedre rustet til å håndtere den økonomiske uroen vi er inne i. God fordeling og et rettferdig skattesystem er også avgjørende for oppslutningen om velferdsstaten. Vår samlede arbeidsevne utgjør den største delen av nasjonalformuen, og må tas vare på.

Med Kinas og India inn i verdenshandelen og utvidelsene av arbeidsmarkedet i Europa påvirkes vi på flere måter. Nye næringer blir utsatt for konkurranse, kravene til omstilling øker og det er press i retning av økte lønnsforskjeller.

Globaliseringen åpner også for nye muligheter og økt velstand. Vi har høstet store gevinster av å delta i det internasjonale økonomiske samkvemmet. For små økonomier gir utbredt samhandel med andre land grunnlag for spesialisering og utnytting av nasjonale fortrinn. Samtidig er den internasjonale finanskrisen et eksempel på at også negative hendelser raskt forplanter seg over landegrensene.

Dagens produksjons- og forbruksmønstre fører med seg store miljøproblemer. Klimaendringene er trolig det største av disse. Det må gjennomføres store reduksjoner i klimagassutslippene utover i dette århundret. Norge og andre industriland har et særlig ansvar for å bidra til at nødvendige utslippsreduksjoner kan gjennomføres uten at det begrenser utviklingslandenes muligheter for fortsatt økonomisk vekst.

Norge har erklært at vi på lang sikt skal være karbonnøytrale. Vi skal kutte i egne utslipp fram mot 2020 og vi skal bidra til utslippsreduksjoner i andre land. Gjeldende virkemiddelbruk vil gi utslipp i 2020 som er klart høyere enn dette målet, men noe lavere enn tidligere anslått. Det er derfor behov for ytterligere tiltak i klimapolitikken i årene framover. Hvis vi fortsetter med de virkemidlene vi anvender nå, kommer vi ikke i mål. Vi har ingen tid å miste, Norge har ikke råd til et regjeringsskifte som gir Norge en regjering som ikke prioriterer klima.

Fram mot 2060 vil andelen eldre nesten dobles i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder. Utgiftene til pensjoner og til helse-, pleie- og omsorgstjenester vil dermed legge beslag på en økende del av verdiskapingen. Dette vil stille vår samfunnsmodell overfor nye utfordringer. Langsiktige beregninger viser at det er behov for tiltak som enten begrenser offentlige utgifter eller som øker inntektene framover, selv om kvaliteten og omfanget på offentlige tjenester ikke heves utover dagens nivå.

En fortsatt utbygging av offentlige velferdsordninger, slik Regjeringen ønsker, vil stille budsjettpolitikken overfor ytterligere finansieringsutfordringer i et langsiktig perspektiv. Motstykket til dette er imidlertid at også omfanget og kvaliteten på de offentlige tjenestene øker.

Tiltak som sikrer stor arbeidsstyrke vil være det viktigste bidraget for bevare og videreutvikle velferdsordningene. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er også vårt viktigste mål for arbeidet med Regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen.

En strategi for å møte utfordringene
I Perspektivmeldingen 2009 legger Regjeringen fram en strategi for å møte de langsiktige utfordringene. Regjeringen vil legge vekt på:

• å videreutvikle vår samfunnsmodell der det fortsatt skal legges stor vekt på gode fellesskapsløsninger.
• å arbeide for sterke globale institusjoner. Spesielt viktig er det å få på plass en ny ambisiøs klimaavtale, samt styrket internasjonalt regelverk for finansinstitusjoner.
• at Norge skal være foregangsland innen miljø- og klimapolitikk.
• å investere i de menneskelige ressursene. Dette betyr at det satses på barn og unges oppvekst, på mer kunnskap og på god forskning og utdanning.
• å utvikle befolkningens arbeidsevne og motivere til økt arbeidsinnsats. Regjeringen vil legge til rette for et inkluderende arbeidsliv og et godt arbeidsmiljø, og det må lønne seg å arbeide.
• å investere i infrastruktur som gir samfunnet god avkastning og øker den framtidige vekstevnen i alle deler av landet.
• å bedre økonomiens virkemåte. Regjeringen vil blant annet bekjempe skatteunndragelser, legge økt vekt på grønne skatter og videreutvikle et skattesystem som gir rettferdig fordeling og god ressursbruk.
• å fornye og effektivisere offentlig sektor. Ressursene må utnyttes best mulig og tjenestene skal tilpasses brukernes behov.
• å føre en helhetlig næringspolitikk som bidrar til nyskaping, god omstillingsevne og høy verdiskaping.
• å vri ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging. Regjeringen vil arbeide med å motvirke skader og satse mer på tiltak som kan avverge at mange støtes ut av arbeidslivet.

De valgene vi gjør i dag, vil bli vurdert av våre barn og barnebarn i framtida. De vil måle oss på om vi tok innover oss klimatrusselen og hadde mot og vilje til å møte denne med det alvor den krever. Da vil det vise seg om vi lot rikdommen vår komme flest mulig til gode, også dem som kommer etter oss. Da vil det vise seg om vi var forberedt på framtida. 

____________________________

Se også:
Egen nettside om perspektivmeldingen
Lysark fra presentasjon på Høgskolen i Oslo
Nett-TV
Perspektivmeldingen 2009