Forventninger til et velfungerende finansmarked

Se lysarkene fra presentasjonen

 

Takk for invitasjonen.

1. Situasjonen i norsk økonomi og i finansmarkedene
Den internasjonale finanskrisen og den sterke nedgangen i verdensøkonomien bidro til at avmatningen i norsk økonomi i 2009 kom raskere og sterkere enn ventet. Finanskrisen har likevel slått klart mindre ut i Norge enn i de fleste andre land.

Lysark 2: BNP-vekst i Norge og enkelte andre land.
Lysark 3: Prognoser, gitt på ulike tidspunkt, for BNP-vekst i Norge og enkelte andre land.

Etter flere år med sterk vekst ble konjunkturtoppen passert rundt årsskiftet 2007/2008. BNP for Fastlands-Norge anslås nå å falle med 1 pst. i 2009. For 2010 anslås en vekst på 2 pst. Arbeidsledigheten venter vi nå at vil komme opp i knapt 3,25 pst. av arbeidsstyrken som gjennomsnitt for 2009, og knapt 3,75 pst. i 2010. Dette ledighetsnivået er lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Ingen land i Europa har nå lavere ledighet enn Norge.

Tilbakeslaget for norsk økonomi er nå klart mindre alvorlig enn det vi så på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, og mindre alvorlig enn det vi fryktet for bare noen måneder siden.

Norge hadde et bedre utgangspunkt enn mange andre land for å møte krisen. Vi har en næringsstruktur som har gjort at vi ikke er rammet like hardt som en del andre land, og vi har penger på bok som gjør oss i stand til å bruke penger over budsjettene for å holde arbeidsledigheten nede. Mange av samfunnsoppgavene våre løses dessuten i fellesskap i en stor offentlig sektor. Det stabiliserer norsk økonomi og arbeidsliv.

Finanspolitikken for 2009 er den mest ekspansive på over 30 år. Dette gir økt sysselsetting i offentlig sektor, samtidig som en rekke vedlikeholds- og investeringsprosjekter bidrar til aktivitet i bygg- og anleggsnæringen. Midlertidige skattetiltak bedrer dessuten bedriftenes likviditet.

Siden i fjor høst har Norges Bank redusert styringsrenten med over 4,5 prosentpoeng. Renten er nå 1,5 pst. etter at Norges Bank i forrige uke – som en av de første sentralbankene – satte opp renten etter krisen med et kvart prosentpoeng. Det reflekterer at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp igjen. Den lave styringsrenten har hatt raskere og større gjennomslag i norsk økonomi enn i mange andre økonomier. Dette skyldes blant annet at norske husholdninger i all hovedsak har lån med flytende rente, mens det i de fleste andre land er mer vanlig med fast rente på lån. Dermed får pengepolitikken (rentepolitikken) raskere gjennomslag i økonomien.

Forholdene i finansmarkedene har bedret seg vesentlig de siste månedene, og mye kan tyde på at den verste uroen nå er bak oss. Utviklingen i renter og aksjekurser tyder på at markedsaktørene ser lysere på den økonomiske utviklingen framover. Banker har nå lettere tilgang på både kortsiktig og langsiktig finansiering enn i fjor høst og tidlig i vår, og i pengemarkedene er ikke aktørene like tilbakeholdne med å gi hverandre lån. Risikopremiene har falt markert.

Lysark 4: Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter.

Påslagene på pengemarkedsrentene er nå lavere enn de var før Lehman Brothers gikk konkurs i september i fjor. Både Norges Banks reduksjon i styringsrenten og nedgangen i påslagene har bidratt til lavere pengemarkedsrenter.

2. Tiltak rettet mot finansmarkedet
Raske og omfattende myndighetstiltak internasjonalt har nok i betydelig grad redusert faren for forsterking av de negative spiralvirkningene fra ustabilitet i finansmarkedene og nedgang i realøkonomien. Tiltakene har vært de største og mest omfattende noensinne, og de har vært koordinerte, og har trolig bidratt til å forhindre et sammenbrudd i det internasjonale finansielle systemet.

Den gryende oppgangen vi nå ser internasjonalt, er i stor grad drevet av kraftige penge – og finanspolitiske stimulanser. Det knytter seg usikkerhet til den videre utviklingen når disse fases ut og avvikles. Store underskudd på offentlige budsjetter bidrar i de fleste land til oppbygging av statsgjeld, som ofte er høy fra før. Dette er en politikk som ikke kan vedvare og som kan bli en stor utfordring i mange land i mange år framover. For noen land har de statlige lånekostnadene allerede gått markant opp. I Norge er vi slik sett svært heldig stilt når det gjelder å møte virkningene av finanskrisen. I forhold til folketallet var de norske finanspolitiske tiltakene blant de kraftigste i verden.

Regjeringen har truffet flere omfattende tiltak for å få finansmarkedene til å fungere bedre.

Lysark 5: Bytteordningen, Statens finansfond og Statens obligasjonsfond

Bytteordningen, som ble etablert i fjor høst, og Statens finansfond og Statens obligasjonsfond, som ble etablert i mars i år, har

• lettet bankenes finansieringsmuligheter,
• bidratt til at forholdene i pengemarkedene er vesentlig bedret,
• og bidratt til å bedre tilgangen på lån for bedrifter og husholdninger.

Gjennom bytteordningen kan bankene bytte til seg sikre statspapirer og bruke disse som sikkerhet for egne innlån, eller selge papirene i markedet. Denne adgangen har bedret bankenes likviditetssituasjon og mulighet for finansiering. Uten bytteordningen kunne norske banker i den problematiske tiden vi har vært gjennom, ha kommet i akutte likviditetsproblemer.

Av rammen for bytteordningen på 350 milliarder kroner er det til nå tildelt statspapirer for ca. 230 milliarder kroner. Nå som situasjonen i norsk økonomi ser ut til å normaliseres, og bankene i økende grad har tatt i bruk det ordinære penge- og obligasjonsmarkedet som finansieringskilde, er det naturlig for myndighetene gradvis å trappe ned likviditetstiltakene. Bytteordningen trappes nå ned gjennom en fortsatt økning i minsteprisen, slik at antall banker som deltar i ordningen –  og volumene det bys på – reduseres. Siste auksjon i bytteordningen vil bli gjennomført i desember.

Statens obligasjonsfond ble opprettet for å kjøpe obligasjonslån utstedt av norske foretak innenfor en ramme på 50 milliarder kroner. Per 17. august hadde fondet plassert 6,2 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet. Etter hvert som forholdene nå normaliseres, vil Obligasjonsfondet også gradvis bli bygget ned i takt med obligasjonsforfall.

Statens finansfond skal midlertidig tilby kjernekapital til solide norske banker, slik at bankene lettere kan opprettholde normal utlånsvirksomhet. Dette er en statsstøtteordning. Fristen for å søke om tilskudd av kjernekapital var 30. september, og da hadde 34 banker søkt om kapitaltilskudd på til sammen vel 6,7 milliarder kroner. Full tildeling av de søknadene som foreligger, vil kunne innebære at 13 pst. av fondets ramme på 50 milliarder kroner benyttes. Søkerbankenes forvaltningskapital utgjør om lag 15 pst. av den samlede forvaltningskapitalen i norske banker. De sparebankene som har søkt fondet, representerer om lag halvparten av forvaltnings¬kapitalen til norske sparebanker.

Etter at Regjeringen foreslo å opprette Finansfondet 8. februar i år, har bankene visst at kjernekapitaltilførsel fra fondet har vært et alternativ til innhenting av kapital fra markedet. Selve etableringen av Statens finansfond har i seg selv vært – og er – et viktig sikkerhetsnett for norske banker. Etableringen av fondet har styrket tilliten i det norske finansmarkedet, og har dermed i seg selv virket stabiliserende på markedene, uavhengig av bankenes faktiske bruk.
Noen store banker har nå valgt å hente ny kapital i det ordinære markedet. Det viser at finansmarkedene nå fungerer bedre, og at kapitalen fra Statens finansfond er priset riktig.

3. Behov for nye reguleringer internasjonalt, og utfordringer i den forbindelse
Reform av internasjonal finansmarkedsregulering
Internasjonalt er det bred enighet om at for stor risikotaking, sterke internasjonale smitteeffekter, og mangelfull og dels fraværende regulering i sentrale enkeltland var viktige årsaker til finanskrisen. Det arbeides i flere internasjonale fora med å analysere årsakene til finanskrisen, og med å utarbeide anbefalinger og forslag til ny regulering i lys av erfaringene fra krisen. Sentralt i prosessene står spørsmål definisjon av kapital og nye krav til bankenes kapitaldekning.

Lysark 6: Regelverksutvikling internasjonalt.

EU-kommisjonen har allerede vedtatt en rekke forslag til strengere regulering av bankenes kapitaldekning, bl.a. gjennom strengere krav til kvalitet på ansvarlig kapital og ved å stramme inn reglene om verdipapirisering. I tillegg arbeides det med ulike regler om at bankene må bygge opp større kapitalbuffere i gode tider, som de kan tære på i dårlige tider, også kalt motsykliske kapitalbuffere.

Baselkomitéen for banktilsyn meddelte i september i år at den arbeider med forslag til endringer i internasjonal bankregulering, herunder med endringer i Basel II-regelverket for banker. Baselkomitéen vil legge fram forslag til mer konkrete regelverksendringer innen utgangen av 2009. Komitéens anbefalinger er ikke bindende, men ventes å bli fulgt opp av nasjonale regulerings- og tilsynsmyndigheter og av EU. Også i G20 i Financial Stability Board, samt i OECD og i IMF, arbeides det med slike spørsmål.

EU-kommisjonen arbeider nå med konkrete endringer i kapitaldekningsdirektivene, som også vil ha betydning for norsk regulering. Norske myndigheter tar del i dette arbeidet gjennom ulike komiteer og arbeidsgrupper under EU-kommisjonen.

EU-kommisjonen har dessuten foreslått at det skal opprettes et nytt organ knyttet til tilsynsspørsmål, og også et risikotilsyn som skal overvåke finansiell stabilitet og føre overordnet makrotilsyn i Europa. Her arbeider vi nå aktivt for å få observatørstatus.

Generelt pågår det internasjonalt arbeid i ulike fora på en rekke områder hvor Norge deltar direkte eller gjennom egnede kanaler. Fra norsk side prioriterer vi deltakelse i dette arbeidet høyt.

Nærmere om medsyklikalitet
Det er flere forhold som kan bidra til at sykliske svingninger i økonomien forsterkes. Avhengig av utformingen gjelder dette også kapitaldekningsregler og regnskapsregler for banker.

En bank kan opptre slik at den forsterker en konjunkturoppgang gjennom lempeligere kredittpraksis og økt risikovillighet. Dette kan igjen føre til økt etterspørsel og stigende aktivapriser, slik at oppgangen forsterkes og aktivaene verdsettes for høyt. Det kan altså dannes bobler. Motsatt vil bankene kunne forsterke en nedgangskonjunktur ved å stramme inn kredittpraksisen samtidig med at aktivapriser faller. Aktivapriser, herunder boligprisene, har de siste årene, både i Norge og i andre land, steget kraftig. Mange mener at den amerikanske boligprisutviklingen de senere årene førte til en prisboble, og da boblen sprakk i 2007 utløste det den internasjonale finanskrisen.

Norske finansinstitusjoner, herunder banker, er i dag pålagt minstekrav til kapital. Bakgrunnen for dette er først og fremst for å ivareta soliditeten til den enkelte finansinstitusjon. Finansinstitusjoner skal ha en buffer i form av ansvarlig kapital for å stå i mot den risiko for tap som de påtar seg gjennom sin virksomhet. Den ansvarlige kapitalen tjener som et vern for innskytere, de forsikrede, kreditorer og kunder generelt, og skal stimulere eierne til forsvarlig drift ved at de selv risikerer å tape egenkapital dersom driften går med underskudd. Soliditeten til finansinstitusjonene er også viktig for å dempe medsykliske svingninger i utlånene som igjen kan bidra til å forsterke konjunktursvingninger i økonomien. Dernest bør kapitaldekningsreglene ivareta hensynet til finansiell stabilitet. Reglene bør derfor i størst mulig grad ligge fast uavhengig av konjunkturutviklingen.

Regnskapsregler
Medsyklikalitet i forbindelse med regnskap kan knyttes til måten regnskapsreglene virker sammen med soliditetskrav og andre sikkerhetskrav for finansinstitusjoner. Etter de internasjonale regnskapsstandardene IFRS skal en vesentlig del av foretakets finansielle instrumenter verdivurderes til virkelig verdi. I en periode med stigende priser, som er typisk for en oppgangskonjunktur, vil regnskapsført egenkapital kunne øke og gi rom for en økning i utlån uten å tilføre ny kapital. Motsatt vil dette kunne forsterke en nedgangskonjunktur ved at regnskapsført egenkapital reduseres.

Den internasjonale finanskrisen har gitt nye utfordringer når det gjelder måling av virkelig verdi av finansielle instrumenter, særlig instrumenter som ikke lenger omsettes i et likvid marked. Denne problemstillingen får nå mye oppmerksomhet i internasjonale fora. Også de medsykliske virkningene av regnskapsreglene er gjenstand for mye debatt, og det foreligger en rekke forslag til endringer av internasjonale standarder som skal kunne bøte på dette.

Et sentralt forslag går ut på at bankene i gode tider blir pålagt å sette av midler til fremtidige tap, det vil si at det til viss grad må regnskapsføres tap før tapene faktisk har inntruffet. Dette omtales ofte som dynamiske avsetninger, og kan ligne på en praksis man har hatt i Spania i mange år. En slik fremgangsmåte er imidlertid en utfordring i forhold til alminnelige prinsipper for regnskapsføring, og kan nok således representere en betydelig oppgave for myndigheter, standardsettere og finansnæringen framover.

Et alternativ forslag som vi har sett, går ut på å utsette inntektsføringen av risikopremien på utlån. Etter en slik modell kan de risikofrie inntektene fra utlån regnskapsføres fortløpende, mens man venter med å inntektsføre risikopremien til risikoen ved engasjementet er redusert eller eliminert. Dette er et interessant forslag som jeg tror det er nyttig at vi har i bakhodet i tiden framover.

4. Avsluttende kommentarer
Norske finansinstitusjoner ble mindre rammet av finanskrisen sammenlignet med mange finansinstitusjoner ute. Det har nok sammenheng med at de norske institusjonene

• hadde forholdsvis lav eksponering mot de mest utsatte typene av verdipapir ved inngangen til krisen,
• hadde begrenset virksomhet i utlandet og relativt høy innskuddsdekning,
• og på viktige områder var – og er – underlagt en god og helhetlig regulering, som dekker hele finansmarkedet og er innbyrdes konsistente. Vi har også en god innskuddsgarantiordning.

Videre er Norges statsfinanser svært solide i internasjonal sammenheng. Sammen med de omfattende og målrettede tiltakene myndighetene har gjennomført, har dette helt klart dempet virkningene av finanskrisen for Norge.

Det er generelt svært viktig at bankene sørger for å ha nok kapital til å kunne håndtere den risikoen de tar på seg ved utlån og andre plasseringer. De siste månedene har vi sett hvor vanskelig det kan være å hente inn ny kapital. Det illustrerer et viktig poeng: kapital må bygges opp i gode tider, og tæres på i dårligere tider. Når risikoen stiger og tapene begynner å komme, blir det dyrt og vanskelig – og i verste fall umulig – å bygge opp tilstrekkelige kapitalbuffere. Bankene kan ikke legge til grunn at de kan diversifisere bort all risiko. De må ta høyde for at nedturer kan komme brått og ramme bredt.

Virkningene av bonusordninger i finanssektoren er et tema vi nå er opptatt av både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har bonusutbetalingene vært, og er fortsatt, moderate sammenliknet med det vi har sett i utlandet. Det mener jeg de bør være i framtida også. Lederne for G20-landene har uttalt at det må bli bedre samsvar mellom avlønningssystemer og langsiktig verdiskaping i finansinstitusjonene, og at systemene må utformes slik at de ikke oppfordrer til overdreven risikotaking hos den enkelte ansatt eller hos den enkelte institusjon. Internasjonalt har vi sett at det har vært sammenheng mellom bonussystemene til særlig de store amerikanske bankene og flere av forhold som bidro til at vi fikk en global finanskrise. Det er derfor svært viktig at en nå får på plass omfattende endringer i disse systemene.
God finansiell informasjon er avgjørende for velfungerende kapitalmarkeder, og for å sikre mest mulig riktig prising av verdipapirer og andre finansielle instrumenter. Så langt det er mulig må derfor lovverket og andre regler bidra til å sikre best mulig kvalitet på den informasjonen som når markedet, og det er viktig at de endringene som vil komme i internasjonale regnskapsstandarder tar høyde for de lærdommer vi har gjort oss etter finanskrisen, særlig når det gjelder medsyklikalitet og likviditet.

Norske myndigheter har fulgt opp det som anses for beste praksis internasjonalt, blant annet gjennom lovregler som gjennomfører EUs revisjonsdirektiv. Også oppfølgningen av NOU-en fra i fjor om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon – som for tiden pågår i departementet – vil være et viktig bidrag i arbeidet for å sikre mest mulig pålitelig finansiell rapportering.

Lysark 7: Utfordringer framover.

Selv om det er nå klare tegn til bedring i norsk og internasjonal økonomi, er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen. Bankenes resultater avhenger i stor grad av forholdene i realøkonomien, og det kan ikke utelukkes nye tap, betydelige svingninger og usikkerhet også de nærmeste årene. Det er viktig at bankene framover styrker soliditeten, både for å møte økte markedskrav til sammensetning og nivå på kjernekapitalen og for å være godt rustet til å møte konsekvensene av en svak utvikling i realøkonomien. For å understøtte realøkonomien og for å unngå negative vekselvirkninger mellom realøkonomien og finanssektoren, er det helt sentralt at bankene evner å opprettholde normal utlånsvirksomhet.

På myndighetssiden står vi på noe lengre sikt overfor flere viktige oppgaver:

• For det første må vi følge opp – og bidra til – den videre regelverksutviklingen internasjonalt, innen blant annet kapitaldekning, likviditet, regnskap og verdipapirhandel. Vi vil også ha våre egne regelverksprosesser og benytte det nasjonale handlingsrommet vi har innenfor våre internasjonale forpliktelser.
• For det annet må vi gjennomføre kommende EU-direktiver på en rekke områder innen finansmarkedsregulering, herunder for forsikring, blant annet implementeringen av det nye europeiske solvensregelverket for forsikring.
• For det tredje må vi sikre at finansmarkedet i Norge er robust overfor forstyrrelser i økonomien, og at det er i stand til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende og forsvarlig måte. Her vil det nylig oppnevnte finanskriseutvalget spille en rolle, for eksempel når det gjelder å se på om det er sider ved dagens regulering som bør forbedres.

På alle disse områdene legger vi stor vekt på dialog og samarbeid med næringen, gjennom deltakelse i utvalg, høringer osv. Vi står foran et viktig reformarbeid for ytterligere å bedre reguleringen, blant annet i forhold til internasjonalt regelverksarbeid. I denne forbindelse er også markedsaktørenes innspill i ulike sammenhenger verdifulle.

5. Takk for oppmerksomheten