Hagen som offerlam på Regjeringens politiske alter?

The world is a stage, and we must all play our part. Stein Erik Hagen bekrefter fader Shakespeares budskap i sin kronikk I DN 28.juni.  Når en av landets rikeste menn gjør det til en samfunnskamp at det er for dyrt for velstående å bo i Norge - og ikler seg rollen som offerlam på et rød-grønt politisk alter - blir det debatt.  Hagen anklager både Regjeringen og meg for å ha gjort det til et politisk mål å være: ”…drivere i de stadige angrepene på [ham] og [hans] familie”. Dette er selvsagt bare tull. I den grad Stein Erik Hagen har blitt et personlig symbol på de rike her i landet, er det utelukkende fordi han har plassert seg selv der. Hagen har i lang tid gitt en politisk begrunnelse for å gi støtte til Frp og H. Hagen er heller ikke mannen som har gått stille i dørene, verken hva gjelder sin formue, sine hus, hytter, båter og helikoptre.  Man må akseptere medieoppmerksomhet når en inviterer pressen til sommerhuset for å redegjøre for familiens flytteplaner og begrunner planene med at her i landet er det for dyrt, her kan vi ikke være.

Stein Erik Hagen har rett i èn ting. Han og hans familie har opplevd en betydelig skatteskjerpelse de siste årene, men fra er svært lavt nivå. Samtidig med Hagens kronikk kan DN fortelle at Hagens familieselskap Canica har generert overskudd på mer enn 11 milliarder kroner de siste 10 årene, og i samme periode betalt 200 millioner i skatt. At denne verdiøkningen på Hagens hånd da blir gjenstand for formuesbeskatning er bare rett og rimelig. Dersom vi hadde fjernet formuesskatten helt, ville de rikeste i landet for alle praktiske formål ikke betalt skatt.

Gjennom målrettet og nødvendig omlegging av skattesystemet sikrer vi et mer rettferdig skattesystem. Det er slutt på den tiden da rike og formuende kunne opptre som nullskatteytere. Samtidig har skattebelastningen for vanlige folk – småsparere, pensjonister og ikke minst alle landets småbedriftseiere - blitt betydelig letter.

Formuesskatten hadde betydelige svakheter inntil vi tok over regjeringsmakten i 2005, ikke minst fordi beskatningen av rikdom var avhengig av hvordan den var plassert. Hadde du 100 millioner plassert i banken, måtte du betale millionbeløp i formueskatt. Hadde du plassert det samme beløpet i børsnoterte aksjer var de 100 millionene blitt til 65 millioner og formuesskatten betydelig redusert. Investeringer i bolig og næringseiendom ga enda mindre i formuesskatt. Men de fleste med formue på dette nivået betalte ikke formueskatt. Ved å kombinere bruk av aksjeselskap, eiendomsinvesteringer og låneopptak kunne man, inntil for få år siden, relativt enkelt få 100 millioner i reell formue til å bli til null i skattbar formue. Hagen og mange med han har utnyttet alle disse mulighetene. Samtidig opplevde småsparere med eget, nedbetalt hus og noen kroner i banken å betale det som for dem var betydelige beløp i formueskatt. Dette rammet særlig eldre mennesker med nedbetalte lån og penger i banken.

Denne Regjeringen reformerte derfor formuesskatten gjennom å fjerne 80-prosentregelen og aksjerabatten. Verdsettingen av eiendom er økt kraftig. Parallelt har bunnfradragene økt betydelig. Det meste av de økte inntektene fra dem som ikke lenger kunne komme seg unna beskatning av store formuer, har blitt brukt til å øke bunnfradragene. Bunnfradraget er, under denne Regjeringen, mer enn tredoblet for enslige (fra 151 000 til 470 000 kroner) og mer enn femdoblet for et ektepar. Dette har vært viktig for selvstendig næringsdrivende og mange småbedriftseiere, som i sum utgjør ryggraden norsk sysselsetting og verdiskaping.

Resultatet av omleggingen er en betydelig mer rettferdig formuesskatt. Samlet sett har Regjeringens endringer i denne perioden ført til at om lag 400 000 personer slipper å betale formueskatt i 2009 sammenlignet med 2005 reglene. Hele 900 000 personer har fått netto lettelser i formueskatten i samme periode. I motsatt ende av skalaen er forskjellene også merkbare. De aller rikeste med formue over 100 millioner har fått en gjennomsnittlig samlet skatteskjerpelse på 3,6 millioner kroner de siste fire årene. Det vesentlige av økningen kommer som følge av endringene i formuesskatten inkludert virkningen av 80-prosentregelen.

Den norske formuesskatten sikrer at alle lag av befolkningen bidrar til felleskassen, og den er et viktig fordelingspolitisk redskap. Skattytere med en skattepliktig nettoformue på mer enn 5 mill. anslås å betale mer enn halvparten av all formuesskatt i 2009. Det er god fordelingspolitikk. I en velferdsstat som vår må alle bidra etter evne, og formuesskatten bidrar til nettopp det. I debatten om formuesskatt blir det ofte framhevet av formuesskatt er en særnorsk skatt. Det er riktig at mange land rundt oss har fjernet eller redusert formuesskatten kraftig. Det som imidlertid kjennetegner land som ikke har formuesskatt, er at de ofte i stedet har langt høyere eiendomsskatt. Dersom en ser formuesskatt og eiendomsskatt i sammenheng, ligger Norge under gjennomsnittet i Europa, og lavere enn i våre naboland.

Norge er et av verdens beste land å bo i, både for småbarnsfamilier med små og middels inntekter og for rike bedriftsledere. Det finnes heller ingen dekning for påstander om at Norge er et næringsfiendtlig land. Tvert imot. Aldri har det vært høyere sysselsetting og lavere ledighet enn under denne Regjeringen. Aldri har det vært skapt flere bedrifter og arbeidsplasser innen privat sektor enn under denne Regjeringen. Aldri har overskuddene i norske bedrifter vært større. Og når verden rammes av den største finansielle nedturen verden har sett, da klarer Norge seg godt, mens en rekke land med svært liberalistiske politiske regimer ligger med brukket rygg.