Hilsningstale på Fellesorganisasjonens jubileumskonferanse 9. november 2009

“Når han våknet i skogen i mørket og nattekulden, løftet han armen for å kjenne på barnet som sov ved siden av ham. Netter mørkere enn mørket og hver dag gråere enn den foregående.”

Slik åpner forfatter og Pulitzer-vinner Cormac McCarthy romanen “The Road” – eller “Veien” som den heter på norsk.

Det er en rørende, men også hjerteskjærende fortelling om en far og hans sønn. Ensomme vandrer de langs veien, i en tid etter ragnarokk. Det er en katastrofefortelling, en endetidsroman. Men det er også en fortelling om den enorme styrken enkeltmennesker er i stand til å mobilisere når de og deres nærmeste trenger det som mest.

Her i Norge lever vi ikke i noen endetid, snarere tvert om. Likevel treffer romanen en nerve, noe som er gjenkjennelig fra vår egen samtid. For noen handler dette om en barndom preget av utrygghet og mangel på omsorg. For andre handler det om et liv utestengt fra arbeidslivet og sosiale fellesskap. Og for noen er det ikke de ytre fiender, men en indre kamp som setter mennesker på prøve.

Dere som sitter her i salen kjenner mange av disse menneskene.

De som på ulike måter står utenfor den tryggheten og de fellesskapene som flertallet nyter godt av. Ingen klarer å etablere et godt liv uten å mobilisere egen kraft og egne ressurser. Men det er vår felles oppgave i å bidra til å gi dem grunnlaget for å få dette til.

For dere som jobber i barnevernet, sosialtjenesten eller for funksjonshemmede, handler det om å hjelpe og støtte den enkelte i hverdagen.

For regjeringen handler det om å bidra til å skape et samfunn som gjør det mulig for alle – uavhengig av bakgrunn og livssituasjon - å bruke sine evner og leve trygge og gode liv.

Dette er selve grunnlaget for vår politikk. Det handler om å skape sterke fellesskap og gode velferdsordninger. Om å skape rettferdighet og bekjempe sosial ulikhet. Rettferdighet handler også om fordeling mellom generasjoner.

Dere har kanskje hørt finansminister Sigbjørn Johnsen snakke om generasjonskontrakten. Den sier at vi som lever i dag må dekke våre behov uten ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine. Ikke bare våre barn – men også deres barn og barnebarn - skal kunne vokse opp i et trygt og godt samfunn.

Det krever at vi forvalter de ressursene vi har fått fra våre foreldre og besteforeldre på en god og bærekraftig måte.

Når de fleste har det godt i Norge i dag, er det først og fremst resultat av politiske valg. De som kjempet fram folkeskolen, folketrygden og nasjonal kontroll over naturressursene gjorde valg som har kommet oss som lever i dag til gode.

Sammenliknet med andre land har Norge høy levestandard, lav arbeidsledighet, omfattende fellesskapsløsninger og en jevn inntektsfordeling. Det er dette som kjennetegner den nordiske modellen. 

Nå er det opp til oss å ta vare på og videreutvikle denne samfunnsmodellen, etter hvert som det blir flere eldre og inntektene fra petroleumsvirksomheten begynner å falle. 

Generasjonskontrakten innebærer blant annet at vi har plikt til å forvalte oljeformuen vår i et langsiktig perspektiv. Det er derfor vi har Handlingsregelen. Den sier at vi over tid ikke skal bruke mer oljepenger enn den forventede realavkastningen av Pensjonsfondet. På den måten bidrar vi til at petroleumsformuen kan opprettholdes på lang sikt. 

Men en enda større ressurs for landet vårt, er de menneskelige ressursene.

Både av hensyn til den enkelte og av hensyn til fellesskapet, må vi ta vare på og utvikle disse ressursene på en best mulig måte. At det er en god investering, vet ikke minst dere som jobber med barn. Og nettopp derfor er den jobben dere gjør så viktig for at generasjonskontrakten kan overholdes.

La meg til slutt overbringe en personlig hilsen fra Sigbjørn Johnsen.

Gjennom sine år i politikken – men også som tidligere fylkesmann og styreleder i SOS barnebyer, har han sett på nært hold hva det vil si å ikke få den trygge oppveksten som barn flest opplever.

Når han varsler at vi må holde igjen på pengebruken, er det nettopp for å sikre at vi også i framtiden har mulighet til å bruke pengene på de viktigste velferdsoppgavene.

Å bidra til å skape trygghet for alle barn er en slik oppgave. 
 
Med dette vil jeg få gratulere med 50 års-jubileet og ønske lykke til i det viktige arbeidet dere gjør.

Takk for oppmerksomheten.