Hvordan holde miljøfokus i en økonomisk turbulent tid?

MED FORBEHOLD OM ENDRINGER
UNDER FRAMFØRING

Lysark fra presentasjonen

 

Jeg setter pris på å få komme hit til Østfoldkonferansen i dag og snakke om et viktig tema, nemlig forholdet mellom den turbulente økonomiske situasjonen vi står oppe i og hensynet til klima og bærekraftig utvikling.

Jeg bor selv i Østfold, og er stolt over at mitt hjemfylke er tydelig på at hele Østfoldsamfunnet skal ta miljøhensyn og ivareta klima og natur. Jeg synes det er bra at miljø er et hovedtema i det forslaget til fylkesplan som skal behandles i fylkestinget i februar. Målsettingen om et klimagassnøytralt Østfold i 2013 er modig og offensiv. Der slår dere til og med Regjeringen, som har det samme målet, men som av forskjellige grunner vil bruke litt lenger tid på å komme dit.

Det står i programmet at jeg skal snakke om økonomi og miljø. Men jeg vil utvide perspektivet litt – til å handle om bærekraftig utvikling, og ikke bare miljø. Den viktigste grunnen til det er at Finansdepartementet har ansvaret for Regjeringens arbeid for bærekraftig utvikling, mens miljø ligger i Miljøverndepartementet. FIN har også ansvaret for grønne skatter og utslippsfremskrivninger.

I praksis betyr denne arbeidsdelingen at Finansdepartementet har et ansvar for at miljøpolitikken ikke blir et løsrevet område, uavhengig av utviklingen i resten av samfunnet, på samme måte som vi har ansvar for helheten i den økonomiske politikken. Bærekraftig utvikling handler om å se politikkområder i sammenheng. For at politikken skal være bærekraftig må vi klare å kombinere hensynet til miljø og klima med andre viktige hensyn, som rettferdig fordeling, solidaritet med fattige land og en økonomi som fungerer – og hvor ikke mange mennesker går arbeidsledige.

Plansje 2
Verden er nå inne i en brytningstid for arbeidet med klima og miljø. Jeg mener det er viktig at vi står sammen om å forsvare dette arbeidet også i dagens svært vanskelige økonomiske situasjon. Hvis vi ikke tar tak i klimautfordringene, tapet av naturmangfold og spredningen av helse- og miljøfarlige kjemikalier, kommer disse problemstillingene opp på dagsorden med fornyet styrke etter at finanskrisen har lagt seg. Vi er best tjent med stø kurs med hensyn til miljø, klima og fattigdom. Dette er så viktige politikkområder – særlig for denne Regjeringen, at de ikke bør være gjenstand for rykk- og napp-politikk.

Og så finnes det dem som mener at finanskrisa ikke er så farlig. Argumentet er at den først og fremst vil føre til at folk forbruker litt mindre, og at den dermed vil føre til reduserte klimagassutslipp. Jeg er ikke enig i et slikt syn. En midlertidig reduksjon i det private forbruket på grunn av krisa er ikke noe godt tiltak for å få utslippene varig ned på sikt.

For det første er en slik generell reduksjon lite treffsikker når det gjelder miljøkonsekvenser. Det er det miljøskadelige forbruket vi må få mindre av, og derfor vil en effektiv politikk måtte målrette virkemidler spesielt mot dette. Det hjelper ikke miljøet om folk kniper inn på teaterbilletter og restaurantbesøk. Det vil være noe helt annet å kutte på en av tre årlige sydenturer. 

For det andre vil de som i en periode er forsiktige med pengebruken, men som ikke mister jobben som følge av krisa, gjerne bruke disse pengene når krisa er over. Den vanlige tankegangen er som kjent; sparing i dag gir økt forbruk i morgen. Slik forsvinner også noe av ”miljøeffekten” av finanskrisa.   
 
Dessuten vil krisen bidra til å forsterke en utvikling mot økt arbeidsledighet. Særlig for arbeidsledige, men også for næringsdrivende som opplever bortfall av inntekt, vil reduksjonen i forbruket være reell og varig, fordi vi snakker om tapt livsinntekt.   Dette er imidlertid en urettferdig måte å fordele byrdene ved en økonomisk nedgangstid. Høy ledighet betyr at mange mennesker går rundt og føler usikkerhet for framtida. Det er ikke en situasjon vi kan godta. Høy arbeidsledighet er også, rent økonomisk, dårlig utnyttelse av et samfunns aller viktigste ressurs, nemlig en godt utdannet befolkning med god helse.

Den økonomiske situasjonen vi er inne i er alvorlig. Det som startet som en krise innen finansnæringen langt unna Norge, vil få store realøkonomiske konsekvenser også hos oss i 2009. Allerede nå merker vi at det er færre som kjøper norsk sement, metall, bildeler og møbler. Vi har allerede bedrifter som har måttet permittere eller si opp folk på grunn av sviktende etterspørsel. Heller ikke Østfold går fri. Gyproc i Fredrikstad, som produserer gipsplater til byggebransjen, er en av bedriftene som har måttet permittere ansatte.

I en globalisert økonomi må vi jobbe sammen for å få situasjonen til å bedre seg. Jeg ser én alvorlig trussel for arbeidet med klima og miljø i årene vi har foran oss. Det er at den økonomiske krisen gjør at store aktører som USA, Kina og EU trekker seg inn i skallet, og fokuserer bare på å få orden på egne problemer.

Mange har forhåpninger om at USAs nye president skal gi landet en ny og mer konstruktiv rolle i klimapolitikken: Jeg er en av dem. Samtidig skal vi huske at det nå rettes et voldsomt press fra alle hold på den nye presidenten. Bilindustrien, som har vært USAs industrielle stolthet, ligger nede for telling. Detroits bilindustri gis tradisjonelt æren for å ha skapt den amerikanske middelklassen. Nå står titusener av mennesker uten arbeid, og må selge husene sine. Sosial nød, kriminalitet og forslumming preger bybildet. Presidenten er under stort press for å sette inn mottiltak. det er heller ikke grunn til å tro at amerikanernes motvilje mot bensinavgifter har tapt seg under krisen.

Kina er det andre store landet i verden når det gjelder klimautslipp, og landet har dermed en nøkkelrolle i en framtidig klimaløsning. Der har den tosifrede økonomiske veksten man har nytt godt av i flere år løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. Nå opplever man også der at økonomien er i ferd med å bremse opp. Myndighetene i Kina er under press og frykter sosial uro og finansiell ustabilitet. Dette kan øke faren for at også Kina trekker seg inn i seg selv. Dette vil samtidig redusere sjansene for at Kina vil ta på seg forpliktelser innenfor et klimasamarbeid i overskuelig framtid.

Også i EU så vi nylig tegn til at man ga etter for de minst ambisiøse i klimapolitikken da EU-landene ble enige om en pakke med tiltak.

Jeg ser en reell fare for klimaarbeidet dersom nøkkelspillere i verdensøkonomien blir seg selv nok. Flere land og store konsern har allerede tatt til orde for å slå på bremsene i klimapolitikken. For meg handler ikke dette bare om miljø, men om vi skal ha mer nasjonalisme – eller jobbe sammen. Hvis vi ikke klarer å samarbeide på det økonomiske området, er det lite sannsynlig at vi vil få til et samarbeid om klima.

Vi kan ikke belage oss på at finanskrisa løser klimaproblemene for oss. Vi må støtte opp om de utviklingstrekkene som peker i riktig retning. Vi må handle. Vi må se etter muligheter. Og her er jeg nøktern optimist.

Plansje 3:
USA i ny rolle
Nøkkelen til en av de viktigste mulighetene for å opprettholde et miljøfokus i tiden framover ligger i USA. President Obama har signalisert en helt ny giv fra amerikansk side i klimapolitikken. Det beste som kan skje er om USA går inn for å ta ledelsen i dette arbeidet med samme iver som man tidligere har ønsket å lede verden militært og ideologisk. Dette ville være enormt viktig i seg selv, og kan også bidra til å skape press på andre land med store utslipp til å delta i arbeidet. Winston Churchill skal ha sagt om amerikanerne at de ”bare gjør det rette etter å ha uttømt alle andre alternativer”. Hvis vi nå har nådd det punktet i klimapolitikken, kan USA komme til å spille en svært viktig rolle både politisk og gjennom sin frontposisjon innen forskning og teknologisk utvikling.

Samtidig vil altså mye avhenge av at man klarer å komme opp med løsninger for den amerikanske bilindustrien som ikke går i gamle spor. En løfterik start er at president Obama har signalisert at enkeltstater i USA skal kunne pålegge strengere utslippskrav enn på føderalt nivå. 14 delstater – med California i spissen – planlegger slike pålegg. 

Vi må også huske på at amerikansk økonomi er veldig energiintensiv, noe som ikke lar seg endre over natta.

I tillegg har USA verdens største kullagre. Kullproduksjonen i USA er fordelt over et ”belte” av 25 delstater som er økonomisk avhengige av kullindustrien, både for å sikre arbeidsplasser og energitilførsel. Hvis man undersøker hvordan senatorer har stemt historisk, ser man en klar sammenheng mellom kullproduksjon og motstand mot klimatiltak. Partipolitikk har dermed vært mindre viktig enn lokale hensyn når man har fattet klimapolitiske beslutninger i USA. Det gjenstår å se hvordan dette vil slå ut med Obama ved roret.

Plansje 4
En ny internasjonal klimaavtale
Den andre viktige begivenheten i 2009 som gjør at jeg er nøktern optimist er at det skal gjennomføres et stort klimatoppmøte i København i desember. Det aller viktigste vi kan gjøre for å følge opp klimaarbeidet, finanskrise eller ei, er å bidra til å få på plass en bred og ambisiøs internasjonal klimaavtale. Det er fortsatt betydelig usikkerhet om hva vi vil få til i København, men det er viktig å holde fast ved at vi skal lage en ny avtale. Det går et tog dit, og dette toget er på skinner og noenlunde i rute. I Polen fikk vi på plass et godt arbeidsprogram for det videre arbeidet.

Hvis den globale temperaturøkningen skal begrenses til to grader målt fra førindustrielt nivå, slik EU og Norge går inn for, må det gjennomføres meget store reduksjoner i klimagassutslippene utover i dette århundret, som figuren viser.

Mens det meste av veksten i utslippene framover ventes å komme fra utviklingsland og framvoksende økonomier, kan opphopingen av klimagasser i atmosfæren fram til nå langt på vei føres tilbake til industriland. Dette gir Norge og andre industriland et særlig ansvar for å bidra til at nødvendige reduksjoner gjennomføres uten at det begrenser utviklingslandenes mulighet for fortsatt økonomisk vekst.

Hvis vi ønsker å inkludere utviklingslandene i en avtale, er det ikke likegyldig hva slags virkemidler vi bruker. Det er store forskjeller i kostnader knyttet til ulike tiltak.

Hvis vi ikke går for løsninger som er kostnadseffektive, kan målet om å unngå skadelige klimaendringer settes i fare på grunn av høye kostnader. Samtidig er det behov for forskning og teknologisk utvikling, som er kostbar og bare kan gjøres av de industrialiserte landene. Vi må finne en balanse mellom rimelige tiltak og kostbar FoU. Fangst og sikker lagring av karbon er et eksempel på slik teknologi. Jeg vil komme tilbake til det.

Industrilandene har hovedansvaret for eksisterende klimagasskonsentrasjoner og har størst økonomiske ressurser. I tillegg til å redusere utslippene hjemme må industrilandene bidra til å finansiere betydelige utslippsreduksjoner i fattige land. Industrilandene har også et spesielt ansvar for å utvikle teknologi.
 
Klimamøtet i København i desember blir en viktig korsvei for miljø og klima. Regjeringen vil gjøre hva den kan for å bidra til at møtet blir en suksess!

Plansje 5:
Krisetiltakene som stimulus for en grønnere økonomi
Til slutt skal jeg snakke litt om den muligheten vi har i alle land som er rammet av finanskrisen til å holde fokus på miljø og klima gjennom fornuftig utforming av stimuleringspakker, budsjetter og investeringer. Flere og flere har foreslått at man bruker finanskrisen til å gjøre økonomien grønnere. Tanken er at man skal motvirke arbeidsledighet som følge av finanskrisen gjennom store investeringer på miljøsiden i de tiltakspakkene man legger fram. Jeg er enig i et slikt syn, og dette reflekteres i Regjeringens egen tiltakspakke som jeg vil komme tilbake til om et øyeblikk.

At grønne investeringer er fornuftig politikk i en krisetid vinner nå gehør hos stadig flere. President Obama legger vekt på at hans krisepakker må gi rom for en kraftig satsing på alternative energikilder. Han er overbevist om at dette vil skape mange nye og grønne arbeidsplasser. Også sjeføkonomen i Verdensbanken Justin Lin, som nylig var på besøk i Norge, har tatt til orde for at det er fornuftig å skape en grønnere økonomi på denne måten. I Detroit håper man at det er elektriske biler, som Chevrolet Volt, som skal bidra til å snu utviklingen for bilindustrien. Jeg mener at vi nå er begynt på arbeidet med å utvikle en grønnere økonomi, og en slik utvikling ønsker Regjeringen [og Finansdepartementet] å bidra aktivt til.

Som dere vet la Regjeringen for tre dager siden fram en tiltakspakke for å bekjempe arbeidsledighet og dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen. I pakken satser vi på framtidsrettede og langsiktige miljøtiltak som samtidig bidrar til å få flere i arbeid på kort sikt. Dette kommer på toppen av at vi i oktober i fjor la fram et statsbudsjett for 2009 som er et av de beste noensinne for klima, miljø og bærekraftig utvikling. Blant annet oppfylte vi 1-prosent-målet for bistand og satte av store beløp til å bekjempe avskoging av regnskog i utviklingsland.

Regjeringen skal ruste opp Norge ved å redusere klimautslipp og satse på miljø. Det er en klar, grønn profil på tiltakene. Samlet utgjør pakken 27 mrd. kroner. Av dette er 16 ¾ mrd. kroner nye tiltak og 3 ¼ mrd. kroner skattelette til bedrifter. Grønne tiltak i pakken utgjør over 3 500 millioner kroner. Det betyr at litt mer enn hver femte krone vi setter av til nye tiltak er grønn.  

Innsatsen for energiøkonomisering og ny fornybar energi skal økes med 1,2 milliarder kroner. Dette kommer i tillegg til at vi styrket dette arbeidet med 1,5 mrd. kroner på 2009-budsjettet og dessuten økte grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering fra 10 til 20 mrd. kroner. Disse tiltakene følger opp den brede enigheten fra klimaforliket i Stortinget

Det er et mål for Regjeringen å redusere energibruken i nye og eksisterende bygg. Vi har fremmet en lang rekke tiltak som skal stimulere sysselsettingen i byggenæringen. Alle offentlige byggeprosjekter i tiltakspakken skal fortrinnsvis bygges i samsvar med nye krav til energibruk i bygg som blir obligatorisk fra 1. august 2009. Dette vil bidra til å skape økt etterspørsel etter energieffektive og miljøvennlige løsninger og arbeidsplasser innen bygg og anlegg.

I tillegg vil regjeringen styrke satsingen på bioenergi med 50 millioner kroner. Ved å erstatte fossil energi, som for eksempel fyringsolje, kan bioenergi redusere utslipp av klimagassen CO2 betydelig.

FNs klimapanel har pekt på at fangst og lagring av karbon vil være viktig for å redusere utslipp av klimagasser i framtiden. Gjennom tiltakspakken dobles bevilgningen til investering i teknologisenteret for CO2-håndtering på Mongstad til 1,9 mrd. kroner for 2009. Dette skyldes en oppjustering av kostnadene i prosjektet, og den kommer derfor i tillegg til de omtalte 3 500 millionene til nye tiltak. Investeringsbeslutningen vil medføre oppstart av et stort utbyggingsprosjekt på Mongstad hvor det vil være behov for betydelig arbeidskraft. Håpet er også at Norges satsing på dette området skal bidra til å redusere kostnadene ved å fange og lagre CO2, slik at teknologien kan tas i bruk av så mange land som mulig.

En miljøvennlig infrastruktur
En viktig del av de framtidsrettede løsningene i Norge er miljøvennlig infrastruktur. Både til og fra arbeid og på fritidsreiser er et godt utbygget og vedlikeholdt jernbanenett med hyppige og presise avganger noe av det viktigste for å få folk til å la bilen stå. De av oss som pendler med tog fra Østfold til og fra Oslo noen ganger i uka kan skrive under på det! Derfor er jeg veldig fornøyd med forslaget i tilleggsproposisjonen om å bruke 1,3 mrd kroner ekstra til jernbane. 800 millioner av dette vil bli brukt til en helt nødvendig styrking av drift og vedlikehold, og en halv milliard kroner vil bli brukt på investeringer. Igjen kommer satsingen i tillegg til en allerede vedtatt storsatsing i 2009-budsjettet. Jernbanen fikk også her en økning på 1,3 mrd. kroner.

Et totalt jernbanebudsjett på over 10 milliarder kroner varsler en ny tid for jernbanen!

Også Østfold vil naturligvis få sin del av dette. Innenfor den foreslåtte økningen i drifts- og vedlikeholdsbevilgningen til jernbanenettet er det avsatt 18 millioner kroner til Østfold, fordelt med:

• 9 millioner kroner til fornyingsarbeid ved flere stasjoner
• 6 millioner kroner til opprydning, gjerding og opprustning av parkeringsarealer og bygninger på Østfoldbanen
• 2 millioner kroner til sporjustering
• 1 million kroner til utbedring av signalanlegg.

For mange som reiser med tog til og fra Østfold er også nytt dobbeltspor Oslo-Ski viktig. Før man kan gå i gang med byggingen for fullt her gjenstår det en del avklaringer i forhold til kommuneplaner, konsekvensutredninger og deretter runder med detalj- og reguleringsplanutarbeidelse og vedtak. Strekningen er imidlertid høyt prioritert, og i statsbudsjettet er det satt av om lag 50 millioner kroner til planlegging og nødvendig grunnarbeid for nytt dobbeltspor i 2009.

Vi vil også bruke 500 millioner kroner ekstra til å bygge gang- og sykkelveier over hele landet. Det er dermed satt av en milliard kroner til gang – og sykkelveier for 2009. Dette vil styrke trafikksikkerheten, og legge forholdene bedre til rette for miljøvennlig ferdsel for gående og syklende. I Østfold blir ekstrabevilgningen her på litt over 26 millioner kroner, fordelt med:

• 6 millioner kroner til gang- og sykkelundergang ved Remmen på riksveg 21
• 6 millioner kroner til prosjekt ved Saltnes – Kjerre på riksveg 116
• 6,5 millioner kroner til prosjekt ved Bredsand – Vang på riksveg 119 og
• 7,8 millioner kroner til fortau ved Larkollen på riksveg 119.

Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til bygging av 5000 nye ladestasjoner for elbiler og plugg-inn-hybrider. Elektrifisering av transportsektoren er viktig for å redusere klimagassutslippene og andre utslipp.

Viktig tilskudd til klimaforskning
Forskning rettet mot fornybar energi og spesielt mot utvikling av havvindmøller skal styrkes. Derfor foreslår Regjeringen å bevilge 75 millioner kroner ekstra til klimaforskning gjennom Norges Forskningsråd. I tillegg bevilges det midler til økt satsing på forskning og utvikling spesielt rettet mot næringslivet. Det skal for eksempel opprettes 60 nye stipendiatstillinger øremerket matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag i 2009.

Kulturminner og nasjonalparker
Arbeidet med å ta vare på kulturminner i Kulturminneåret skal styrkes, og innsatsen for å holde friluftsområder i stand for folk flest øker. Allmennheten skal gis økt tilgang til badeplasser og turområder. Også bevilgningene til skjøtsel av verneverdige naturområder øker. Tiltakene vil bidra til økt sysselsetting i en rekke av håndverksfagene innenfor bygg- og anleggssektoren. Dette kommer i tillegg til tidligere vedtak om å styrke vern av naturmangfold med 300 millioner kroner i 2009-budsjettet.

I Østfold er det aktuelt med:

• Istandsetting og vedlikehold av tekniske- og industrielle kulturminner og fartøy i Marker og Aremark kommune: D/S Turisten og Haldenkanalsystemet.
• Istandsetting og vedlikeholdsarbeider på Spydeberg prestegård, som er en (vakker og) fredet (tre-) bygning fra 1600-tallet. 

Vi har lagt større vekt på fornuftige offentlige investeringer enn på skattelette. Den skatteletten vi har gitt er rettet mot bedrifter som har gått fra overskudd til underskudd etter at krisen i økonomien slo inn. Før jul ble både Finansministeren og undertegnede beskyldt for å ønske at nordmenn ukritisk skulle ”shoppe” eller ”forbruke” seg ut av krisa. At denne påstanden var feil, bør pakken vi har lagt fram være et klart bevis på. Tiltakspakken er i all hovedsak rettet mot fornuftige investeringer og aktiviteter som vil gi sysselsettingseffekt og samtidig bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver.

Forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland
Et tema jeg tror blir stadig viktigere i en bærekraftsammenheng er Forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland.

Regjeringen har høye ambisjoner for forvaltningen av fondet. Statens pensjonsfond skal være verdens best forvaltede fond. En del av forvalteransvaret er å sørge for høyest mulig avkastning innenfor et moderat nivå på risiko. Vi har et ansvar for å overføre verdier til framtidige generasjoner, slik at også de får nyte godt av inntektene fra olje- og gassressursene. Som investor har vi også et medansvar for hvordan selskapene fondet er investert i opptrer.

Både risikonivået og investoransvaret er temaer som får mye oppmerksomhet. Jeg vil først si litt om risikoen i fondet, deretter litt om den pågående evalueringen av de etiske retningslinjene for forvaltningen av fondet.

Plansje 6
Utviklingen av 1 krone investert…
Som dere ser av denne illustrasjonen, har aksjemarkedet variert mer enn obligasjoner de siste 109 årene, men avkastningen har også vært mye høyere.

Vi lever godt med svingningene i aksjemarkedet. Vi investerer ikke med lånte penger. Vi har både vilje og evne til å være tålmodige fordi det er den samlede avkastningen over tid som er viktig for vår evne til å finansiere framtidig velferd med kapitalen i fondet. Vi kunne redusert svingningene med mer obligasjoner, men da ville også forventet avkastning blitt redusert.

Som politikere må vi være villige til å velge det som er riktig på lang sikt framfor det som er behagelig på kort sikt.

Vi legger ikke til grunn at historien skal gjenta seg, men historien forteller oss at det har vært ufornuftig i tidligere krisetider å redusere risiko etter store fall i aksjemarkedet.

Plansje 7
Avkastning av Statens pensjonsfond – Utland under kriseperioder

Vi har valgt å øke aksjeandelen til 60 pst. i fondet. Dette er avgjørende for den samlede risikoen knyttet til investeringene. Etter at aksjekursene begynte å falle for alvor i fjor høst, har vi fått mye kjeft for dette. Her må vi være klar over at vårt perspektiv er 50 til 100 års sikt – og ikke 0-2 år som gjerne er kritikernes utgangspunkt. Plansjen viser at det aldri har gått mer enn 5 år før tapene er gjenvunnet. Jeg mener likevel at vi bør ha realistiske forventninger framover. 

Plansje 8
Evaluering av de etiske retningslinjene
Det at Norge forvalter sitt pensjonsfond i tråd med et sett etiske retningslinjer har fått mye oppmerksomhet, også internasjonalt, som denne siste plansjen viser. Det pågår for tiden en evaluering av retningslinjene, hvor mange høringsinstanser har kommet med innspill. Særlig ett tema går igjen i mange av innspillene – og det er hensynet til miljø, klima og bærekraft.

Vi arbeider nå med hvordan vi kan følge opp innspillene. Konklusjonene av dette arbeidet kommer til våren i en egen St. melding om fondet.

Takk for oppmerksomheten!

Lysark fra presentasjonen