Klimakvoter, offentlighet og misforståelser

Dagens Næringsliv har i flere artikler omtalt Sivilombudsmannens uttalelse om innsyn i statens kjøp av klimakvoter. Finansdepartementet går nå grundig igjennom uttalelsen, og vil i tråd med konklusjonen ta stilling til innsyn i lys av ny offentlighetslov.

Det må imidlertid bygge på en grunnleggende misforståelse når Carl I Hagen 11. februar hevder det er fritt fram å selge kvoter flere ganger og at dette er et ”råttent system der befolkningen kan lures”. Norske kvoter er FN-godkjent og kan kun kjøpes èn gang. Kvotene betales først når de er levert og registrert i FNs register. Få av statens innkjøp er underlagt et strengere kontrollsystem enn nettopp kvotekjøpene. Dette fremgår også klart av dokumenter til Stortinget.

DN har skapt et inntrykk av stort hemmelighold om klimakvotekjøp. Det er det ikke noe grunnlag for. Det er åpenhet om statens kvotekjøp. Kontrakten vi sender tilbyderne er offentlig, og de kontraktene vi inngår er offentlige. I budsjettdokumentene og på våre nettsider framgår bevilgningene til kjøp av kvoter, hvor mange kvoter som kjøpes og hvor kvotene er kjøpt

Hittil har Finansdepartementet offentliggjort én kontrakt. Andre kontraktsforhandlinger har tatt lang tid, men en rekke nye kjøp blir nå inngått, og vi offentliggjør dette i løpet av kort tid med detaljert prosjektinformasjon.

Kun ett punkt er det ikke full åpenhet om, nemlig fasen med kontraktsforhandlinger når det enda ikke er undertegnet avtale. Dette er ikke fordi Finansdepartementet ønsker hemmelighold, men fordi forhandlingene krever konfidensialitet. En grunn kan være at tilbyder er en mellommann som ikke har alle rettigheter til selve prosjektet. Dermed risikerer han at konkurrerende firma snapper rettighetene til kvotene hvis forhandlingene blir kjent. Det kan også være tilsynsmyndigheter som krever restriksjoner på når og hvordan informasjon formidles. Dette kan gjelde børsnoterte selskap, meglerfirma eller finansinstitusjoner som må forholde seg til korrekt håndtering av børssensitiv informasjon.

Dersom vi etter forhandlinger velger å inngå kontrakt, vil detaljert informasjon om avtalen bli offentliggjort. Dersom vi ikke inngår kontrakt, er det Finansdepartementets oppfatning at vi ikke har rett til å gå ut med informasjon om forhandlingsdetaljene.

Finansdepartementet ba allerede 3. november 2008 Justisdepartementets lovavdeling om en avklaring av adgangen til å unnta prosessen i og med  ny offentlighetslov fra 2009. Den videre oppfølging vil skje i lys av dette.