Klimakvoter

I VG 15/6 stiller Lars Høiem fra Nyborg spørsmål ved om kvoter fra skogplantingsprosjekter gir en klimagevinst siden CO2 som er bundet i trærne før eller siden vil bli sluppet ut i atmosfæren igjen.

Verdens skoger lagrer enorme mengder CO2, og er på denne måten sammenlignbare med verdens lagre av fossile brennstoff. Den store forskjellen er at lagerbeholdningen av CO2 i skog kan økes i løpet av et forholdsvis kort tidsrom.

Dersom en øker lageret av CO2 i en skog uten at dette fører til en tilsvarende reduksjon ett annet sted, samtidig som økningen ikke blir reversert, for eksempel ved hogst eller skogbrann, vil bindingen av CO2 i et skogprosjekt være både reell og permanent. Selv om hvert enkelt tre selvsagt har en begrenset levetid, vil altså skogen i seg selv bestå, og gi et bidrag til en permanent økning i verdens lager av CO2.

I Kyoto-avtalen er det tatt hensyn til at det er en mulighet for at skogen ikke blir stående på lang sikt. Skogkvoter og skogprosjekter i Kyoto-avtalen har derfor en levetid på normalt 30, og maksimalt 60 år før den som eier kvotene må erstatte dem med nye kvoter fra et annet prosjekt. Underveis må kvotenes godkjenning fornyes regelmessig. Dette regelverket er svært restriktivt. Klimagevinsten fra slike kvoter kan dermed være større enn pålydende. Det konservative regelverket for skogkvoter bidrar til at det i dag er lite handel med denne typen kvoter.