Rettferdig boligverdi

Det henger ikke sammen når kritikere av Regjeringens forslag til nytt system for boligverdsetting mener forslaget vil gi uheldige enkeltutslag uten å sammenligne dette med dagens system som er systematisk urettferdig. Vi tror ikke det er mulig å oppnå et millimeterrettferdig system, men alle bør være enig i at ethvert skritt i retning av mer rettferdighet er bedre enn dagens situasjon. Ved å kritisere et godt forslag fordi det ikke er perfekt, blir kritikerne indirekte forsvarere av status quo som er uendelig mye dårligere. De bør derfor avkreves klart svar på hvorfor de mener det er akseptabelt at huseiere av nøkterne og rimelige boliger skal betale mer i formuesskatt for sin bolig enn eiere av dyre og eksklusive boliger.

Enkelte, deriblant Høyre og FrP, prøver å vri seg unna spørsmålet ved å si at vi bare kan fjerne hele formuesskatten. Men dette holder ikke. Selv partiene som på sikt ønsker å fjerne formuesskatten vil måtte gjøre dette gradvis, og dermed blir de inntil videre nødt til å ta stilling til om den skatten som faktisk utskrives skal baseres på dagens totalt urettferdige grunnlag eller på bakgrunn av et langt mer rettferdig grunnlag.

I dagens system har dyre boliger jevnt over lavere ligningsverdier enn rimelige boliger, og boliger i de mest velstående delene av de sentrale strøk har lavere ligningsverdier enn i distriktene. Det er også store variasjoner innenfor byene. I Oslo er for eksempel ligningsverdiene i gjennomsnitt høyere på Stovner enn på Frogner, stikk i strid med hva forskjellen i boligpriser mellom de to bydelene skulle tilsi. I stedet for å applaudere at Regjeringen tar tak i denne grove urettferdigheten og tar et langt skritt i rettferdig retning, velger Huseierens Landsforbund og Norges Eiendomsmeglerforbund å kritisere Regjeringens forslag fordi det fremdeles vil kunne finnes svakheter. Men det kan ikke være bekymringen for rettferdig fordeling som driver dem. Det er talende for hvilke økonomiske interesser de ønsker å ivareta at de har ligget lavt når det gjelder å kritisere dagens systematiske urettferdighet, mens de hopper opp på barrikadene når noen vil rydde opp i elendigheten.

I arbeidet med nye verdsettingsregler har vi dratt lærdom av historien. Vi foreslår en enkel modell hvor boligens areal ganges med en kvadratmetersats. Denne satsen varieres etter boligtype, beliggenhet og alder som er de faktorene som ifølge statistisk analyse påvirker verdien mest. Boligeierne vil kun behøve å rapportere areal, alder og boligtype, og kun én gang. For egen bolig settes kvadratmetersatsen til 25 pst. av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter.

Dette vil treffe godt for de fleste boligene, men vi har aldri hevdet at vi har skapt millimeterrettferdighet med vårt forslag. Det ville vi kun oppnådd gjennom et byråkratisk og kostbart system som ingen, kanskje utenom takseringsbransjen, ville vært tjent med. 

Men ingen risikerer at modellen gir for høy boligverdi fordi modellen ikke fanger opp særlige forhold. Derfor videreføres dagens regel om at man kan klage hvis man får for høy ligningsverdi. Ligningsverdien vil da bli satt til 30 prosent av markedsverdien.

Regjeringen viderefører med dette en svært moderat formuesverdsetting av folks hjem. Med det store bunnfradraget vil for eksempel et ektepar uten annen formue kunne ha en gjeldfri bolig med en omsetningsverdi på 5,6 millioner kroner uten å betale formuesskatt.

Det er ingen hemmelighet at den særlig lave verdsettingen av bolig ikke er i tråd med råd fra fagøkonomer og en rekke offentlige utvalg. Lave ligningsverdier og manglende fordelsbeskatning bidrar til overinvestering i bolig på bekostning av bl.a. næringsvirksomhet. Vi mener imidlertid å ha funnet et godt kompromiss mellom de samfunnsøkonomiske hensynene og ønsket om en moderat formuesbeskatning som også omfatter folks hjem.

Vi tror at endringene for andre boliger, sekundærboliger, kan bidra positivt på eiendomsmarkedet. Stadig flere investerer oppspart formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Mange førstegangskjøpere får en dyrere inngangsbillett til boligmarkedet fordi de konkurrerer med slike investorer. Det er vanskelig å se noen gode grunner for at slike investeringsobjekter skal ha samme verdsettingsrabatt som egen bolig. For sekundærboliger foreslår Regjeringen derfor å sette kvadratmetersatsen til 40 pst. av beregnet kvadratmeterpris. Sekundærboliger verdsettes dermed på nivå med næringseiendom.

Også opposisjonspartiene bør kunne slutte opp om vårt forslag. En bør ikke akseptere dagens urimelige forskjellsbehandling av boligeiere fordi en på sikt har et mål om å fjerne formuesskatten. Opposisjonspartiene har dessuten uttrykt at de i første omgang vil prioritere å fjerne formuesskatt på ”arbeidende kapital”, det vil si at alt tilsier at bolig vil formuesbeskattes i mange år framover. I så fall bør de også kunne gå inn for en omlegging som gir mer rettferdige skattegrunnlag og lettelser til 8 av 10 som i dag betaler formuesskatt.

Les mer om formuesverdsetting av boliger her.