Tiltak mot skatteunndragelser

Med forbehold om endringer
under fremføringen

 

Skatteunndragelsesutvalget leverte sin utredning til meg 24. februar 2009. Lederen for utvalget, Ellen Moe har tidligere i dag orientert om arbeidet i utvalget og også gått inn på mange av forslagene som utvalget har fremmet. Som dere sikkert er kjent med er utredningen allerede sendt på alminnelig høring. Fristen for å komme med merknader er satt til 11. juni d.å. Det blir spennende å se hva høringsinstansene mener om forslagene. Departementet vil følge opp med sine vurderinger når høringsfristen har gått ut. Siden saken er på høring, er det ikke aktuelt for meg nå å kommentere konkret hvordan de enkelte forslag vil bli fulgt opp. Men noen generelle preferanser vil jeg gjerne dele med dere her i dag.

Stoltenberg-regjeringen tar kampen mot skatte- og avgiftskriminalitet på alvor.  Allerede i Soria Moria-erklæringen uttalte vi at vi vil prioritere arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Dette er gjentatt flere ganger senere. Da vi la frem statsbudsjettet for 2008 hadde vi for eksempel en bred omtale av arbeidet mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Der ble det bl.a. slått fast at dette arbeidet skulle være en av de viktige oppgavene i 2008. Dette er også videreført i budsjettdokumentene for 2009.

At regjeringen prioriterer kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser, inkludert svart arbeid, har vi også vist i praksis ved at vi har bevilget mye penger til dette arbeidet. I løpet av regjeringsperioden er bevilgningene til skatteetatens og toll- og avgiftsetatens arbeid for å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser økt med til sammen 140 mill. kroner i engangsbevilgninger, og 240 mill. kroner som en varig styrking. 

Selv om det etter min mening er gjort mye for å øke bekjempelsen av skatte- og avgiftsunndragelser de siste årene – jeg vil komme tilbake til noen av de sakene vi har jobbet med – er situasjonen likevel ikke slik at vi nå kan si oss fornøyd med den innsatsen som er gjort. Etter min mening er det helt nødvendig å ha dette som et viktig satsingsområde videre. Nedsettelsen av Skatteunndragelsesutvalget har vært et generelt grep for å få en oversikt over mulighetene til fortsatt styrking av innsatsen mot skatte- og avgiftsunndragelser. Jeg har sett litt på de forslag som er kommet, og det er helt klart mange interessante forslag her. Jeg vil nevne noen av disse, uten at jeg dermed tar konkret standpunkt til dem så tidlig i prosessen. 

Mer samordnede og utvidede kontrollhjemler for toll, skatt og avgift
Utvalget har gjennomgått plikten til å gi kontrollopplysninger om egne og andres forhold etter krav fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Utvalget har også utformet nye mer samordnede, og på enkelte områder mer vidtrekkende, hjemler for innhenting av kontrollopplysninger for toll, skatt og avgift både fra de skatte- og avgiftspliktige selv og fra tredjepart, for eksempel andre næringsdrivende. Det er særlig i forhold til tredjeparter at utvalgets forslag medfører at skatte- og avgiftsmyndighetene vil få utvidede hjemler for innhenting av kontrollopplysninger. Utvalget viser til at kontrollopplysninger fra tredjepart er av avgjørende betydning, og tidvis det eneste effektive virkemiddel, for avdekking av ikke oppgitte inntekter. Jeg mener det er av stor betydning at skatte- og avgiftsmyndighetene gis hjemler som gjør det mulig å innhente denne typen kontrollopplysninger i kampen mot skatteunndragelser. Utvalgets forslag om mer samordnede og utvidede kontrollhjemler er derfor forslag som jeg mener det er viktig å ha fokus på fremover.

Skatterådgivernes opplysningsplikter
Utvalget ble i mandatet særlig bedt om å se på skatterådgivernes opplysningsplikter. Også her har utvalget kommet med flere spennende forslag. Her kan jeg for eksempel nevne forslaget om at informasjon i hvitvaskingsmeldinger til Økokrim i større grad skal tilflyte skatte- og avgiftsmyndighetene, flertallets forslag om at skatterådgivere og andre som medvirker til skatteunndragelser skal kunne ilegges en administrativ straff av skatte- og avgiftsmyndighetene, og flertallets forslag om at advokaters taushetsplikt i større grad bør vike for deres opplysningsplikt. 

Tiltak mot kontantøkonomien
Kontant betaling vanskeliggjør myndighetenes arbeid med å avdekke og dokumentere skatteunndragelser. For å stimulere til økt betaling via bank, og dermed til økt sporbarhet, har utvalget foreslått at næringsdrivende skal kunne nektes fradrag etter skatteloven og merverdiavgiftsloven ved kontantbetalinger over 10 000 kroner. Videre foreslår et flertall i utvalget at privatpersoner skal kunne bli ansvarlig for unndratt skatt og merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester svart der kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og ikke er betalt via bank. Mye taler for tiltak som stimulerer til at vederlag for varer og tjenester skjer gjennom sporbare transaksjoner via bank. De forslag som utvalget her har kommet med er interessante, og bør vurderes grundig. Det samme gjelder en rekke andre forslag fra utvalget som gjelder kontantøkonomi. Jeg kan i den sammenheng nevne utvalgets tiltak mot valutasmugling, forslaget om å innføre en ordning med føring av personaljournal på arbeidsplassen og forslaget om å innføre en godkjennelsesordning for kassaapparater. 

Skatteunndragelsesutvalgets utredning vil være et godt grunnlag for å fortsette det viktige arbeidet mot skatteunndragelser, og jeg ser frem til å arbeide videre med forslagene etter at høringsfristen har gått ut. Utover dette oppfølgningsarbeidet, har jeg lyst til å nevne noen viktige saker som vi har arbeidet med i departementet i min statsrådstid.

Forenklinger i privatmarkedet
Det har vært mye oppmerksomhet rundt det faktum at privatpersoner bruker svart vaskehjelp, barnevakt eller kjøper andre svarte tjenester i hjemmet, for eksempel håndverkertjenester. Svar arbeid i privatmarkedet er uheldig, ikke bare for staten som går glipp av skatteinntekter, mens også for arbeidstakerne som ofte ikke får de rettighetene de har krav på, for eksempel sykepenger, feriepenger osv. En innvending man ofte hører er at det er for vanskelig å bruke hvit arbeidskraft i hjemmet. Vi har i de siste årene gjennomført flere konkrete tiltak for å gjøre det enklere for privatpersoner å oppfylle pliktene sine overfor skatte- og avgiftsmyndighetene. For det første er grensen for lønnsinnberetningsplikt hevet fra 1000 til 4000 kroner. Dette innebærer også at vederlag fra en arbeidsgiver inntil 4000 kroner er skattefri for mottaker. Videre har vi foretatt en samordning av beløpsgrensene for lønnsinnberetning og betaling av arbeidsgiveravgift. Nå er det en felles grense på 60 000 kroner for når det skal betales arbeidsgiveravgift, adgang til å benytte årlig oppgjør av forskuddstrekk, og adgang til å benytte forenklet oppgjørsordning ved hver enkelt lønnsutbetaling. 

Betalingskort
Den som begår skatte- avgiftsunndragelser, vil kunne ha behov for å disponere midlene, samtidig som de oppbevares utenlands, slik at skattemyndighetene ikke så lett oppdager dem. Internasjonale kontrollerfaringer viser at bruk av utenlandske betalingskort tilknyttet bankkontoer i utlandet er en vanlig metode for å få tilgang til skjulte midler på en enkel måte. For skattemyndighetene blir det særlig vanskelig å føre kontroll med disse midlene når de er plassert i skatteparadiser som har streng lovgivning om taushetsplikt. Regjeringen initierte i 2008 en lovendring som gir skattemyndighetene hjemmel til å innhente kontrollopplysninger om bruk av utenlandske betalingskort i Norge. Lovendringen gjør det mulig for skattemyndighetene å identifisere kontoinnehavere gjennom opplysninger om bruk av utenlandske betalingskort i Norge. Midler som er plassert i utlandet og ikke oppgitt til beskatning her, kan på denne måten avdekkes.

Internasjonalt arbeid mot skatteparadis
Tilgang til opplysninger om bruk av utenlandske betalingskort i Norge vil kunne gi innsyn i opplysninger om hvem som har plassert midler i skatteparadis rundt om i verden. Vi kan altså gjøre noe i vår egen lovgiving som vil gi oss innsyn i slike pengeplasseringer. Men vi kommer ikke utenom at dersom vi skal få bukt med internasjonal skattekriminalitet, og da særlig den kriminaliteten hvor såkalte skatteparadiser benyttes, så er internasjonal innsats og samarbeid helt nødvendig. Vi må leve med at noen land har lavere skattenivå enn det vi har i Norge. Det største problemet med de gamle skatteparadisene er imidlertid at de gjennom strenge regler om taushetsplikt, hindrer innsyn i opplysninger om hvem som har plassert midler på bankkontoer eller opprettet selskaper der. Dette hemmeligholdet er med på å legge til rette for at formue og inntekt kan unndras fra beskatning i Norge og andre land. For å skape åpenhet omkring finansielle plasseringer i skateparadis har vi engasjert oss sterkt i internasjonalt arbeid. Norge deltar for det første aktivt i OECDs arbeid for å forhindre skadelig skattekonkurranse. Dette arbeidet går kort fortalt ut på at man har etablert internasjonale bestestandarder for å fjerne skatteskadelige elementer i de enkelte lands lovgivning. I tillegg henvender OECD seg til skatteparadiser og tilbyr dem muligheten til å inngå i første omgang begrensede skatteavtaler mot at de åpner opp for innsyn i opplysninger som er relevante for andre lands skattemyndigheter. Vi har også gått sammen med de andre nordiske landene for å forhandle frem egne avtaler om utveksling av informasjon med land som vi nå ikke kan få opplysninger fra. Det viser seg at vi har større muligheter for å få til dette når flere land står sammen, enn om vi forhandler hver for oss. Vi ønsker å presse igjennom innsynsadgang hos jurisdiksjoner som tidligere ikke har vært villige til å gi oss det. Per i dag har vi avtaler med Isle of Man, Guernsey, Jersey, Bermuda og Cayman Island.

Presiseringer av kontrollbestemmelsene i skatte- og avgiftsregelverket
Etter en Høyesterettsdom i 2007 oppsto det tvil om ligningsmyndighetene hadde adgang til å benytte såkalt ”speilkopiering” ved kontroller etter ligningsloven § 4-10, og da også indirekte etter de andre kontrollbestemmelsene på skatte- og avgiftsområdet. Speilkopiering innebærer at det – i motsetning til ved ordinær filkopiering – er mulig å hente opp dokumenter som er fjernet fra den aktive filoversikten på en pc, men som fortsatt ligger på harddisken. Adgang til å speilkopiere var ikke direkte tema i saken, og Høyesterett hadde dermed ikke endelig tatt stilling om det var anledning til dette etter daværende gjeldende rett. Skatte- og avgiftsmyndighetene benytter ulike former for kopiering av elektronisk materiale ved gjennomføring av virksomhetskontroller. Dersom skatte- og avgiftsmyndighetene ikke skulle ha mulighet til å speilkopiere, vil det være relativt enkelt for illojale skattytere å tilpasse sin oppbevaring av dokumenter de ikke ønsker skatte- og avgiftsmyndighetene skal få innsyn i, ved at disse slettes fra filoversikten. På denne bakgrunn ble det i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 lagt frem og vedtatt forslag om presiseringer av kontrollbestemmelsene om virksomhetskontroll i skatte-, toll- og avgiftsregelverket slik at det fremgår at det er adgang til å speilkopiere. 

Utenlandske skattytere i Norge
De siste årene har det kommet mange utenlandske arbeidstakere til Norge. Arbeidsinnvandring er først og fremst et gode, både for samfunnet som har behov for arbeidskraft og for den enkelte arbeidstaker som kommer til landet vårt. Arbeidsinnvandring reiser imidlertid en del spesielle utfordringer for skattemyndighetene. Det kan være mange årsaker til disse utfordringene. Jeg nøyer meg med å nevne at skattemyndighetene ikke har samme oversikt over utlendinger som det de har over skattytere som har bodd i Norge hele livet. Språk- og kulturforskjeller gjør det vanskelig å nå fram med informasjon om regelverk osv. I tillegg kan det i seg selv være kompliserende når skatte- og avgiftskrav må inndrives på tvers av landegrensene. For å møte utfordringene på utenlandsområdet har Regjeringen gitt skatteetaten økte ressurser. Dette gjelder både for 2008 og 2009. På dette området er det ikke bare behov for kontroll av at regler og plikter overholdes. Informasjon og veiledning er også viktig. Skatteetaten har helt bevisst prioritert arbeidet med utenlandske arbeidstakere de siste årene, og dette har blant annet resultert i et bedre informasjonstilbud til brukerne. Det nye servicesenter for utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere i Oslo legger til rette for at disse raskt kommer i kontakt med ulike offentlige myndigheter. Vi har fått mye positiv respons på dette senteret og jeg har stor tro på informasjonstiltak overfor denne gruppen skattytere.

Solidaransvar for skatt
Finansdepartementet har i flere omganger de siste årene bedt Skattedirektoratet vurdere om oppdragsgivere i bygge- og anleggsbransjen bør gjøres ansvarlig for skatter og avgifter i entreprisekjeden. I det siste oppdraget har direktoratet utredet en modell hvor oppdragsgiver gjøres ansvarlig for oppdragstakerens forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift dersom oppdragstakeren ikke er registrert i et leverandørregister, for eksempel byggenæringens eget StartBANK e.l. Utredningsrapporten ble levert oss høsten 2008. Departementet holder nå på å vurdere om dette er et tiltak vi skal gå videre med og sende på alminnelig høring.

Snudd avregning for merverdiavgift i byggenæringen
Skattedirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet utredet om det bør innføres en ordning med snudd avregning mellom aktører i byggebransjen. Hovedoppgaven til direktoratet har vært å foreta en konkret vurdering av i hvilken grad en ordning med omvendt merverdiavgiftsplikt vil være et formålstjenlig og treffsikkert virkemiddel mot avgiftsunndragelser. Ordningen som er utredet har vært avgrenset slik at den bare omfatter innenlands omsetning innen byggebransjen. Ordningen skal videre bare omfatte omsetning der både kjøper og selger er næringsdrivende, og der disse driver næring innen samme bransje. I utredningen er det pekt på hvorvidt en slik ordning vil føre til andre kontrollmessige problemer enn de som finnes innenfor dagens system, hvordan disse eventuelt kan løses, samt at det er foretatt en vurdering av de kontrollmessige svakhetene opp mot de fordeler en slik ordning vil medføre. Utredningen ble sendt på høring i februar, og departementet vil følge opp saken når høringsfristen går ut i mai. 

Handlingsplan mot økonomisk kriminalitet
Denne regjeringen videreførte også handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet 2004 – 2007, som ble utarbeidet under den forrige regjeringen. Handlingsplanens virkeperiode er nå utløpt, og vi vurderer nå om det skal utarbeides en ny plan på området. 

Jeg kunne nevnt mange flere saker som det er arbeidet med i Finansdepartementet i denne regjeringsperioden, men lar det bli med dette nå, slik at leder for skattekrimenheten i Skatt øst, Jan-Egil Kristiansen, kan få slippe til. Han skal kommentere hvilke av alle tiltakene Skatteunndragelsesutvalget har foreslått, han mener er viktig at blir fulgt opp raskt. Dette er selvfølgelig viktig informasjon som vi vil ta med oss i departementets oppfølgingsarbeid.