Tull om bilavgifter
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Innlegg i Dagsavisen
Tale/innlegg | Dato: 05.06.2009
Dagsavisen kaller det ”miljøbløffen” over hele førstesiden onsdag 3. juni fordi bare en del av statens inntekter fra bilavgifter går til miljøtiltak. Oppslaget som bygger på en SSB artikkel forvrenger de faktiske forhold.
Det er overhodet ikke noe nytt i at enkelte av bilavgiftene er såkalte fiskalavgifter, altså avgifter som er med på å finansiere velferdsstaten på linje med andre skatter og avgifter. Slik har det vært siden bilavgiftene ble innført, og det er ikke noe å skamme seg over. Alternativet ville være at vi enten måttet øke andre skatter eller kutte i helse, skole, eldreomsorg og samferdsel. Å kalle dette en bløff blir meningsløst.
Avgiftene knyttet til bruk av bil har en miljøeffekt ved at de fører til mindre bilkjøring eller stimulerer til mer klimavennlige biler. Drivstoffavgiftene i både Norge og mange land i Europa er nok en hovedårsak til at europeiske bilister slipper ut langt mindre CO2 pr innbygger enn USA som ikke har slike avgifter.
Engangsavgiften har tidligere kun hatt som funksjon å bidra med inntekter til felleskassen. Men Regjeringen har gjennom en rekke endringer i denne stortingsperioden lagt om avgiften slik at den belønner biler som slipper ut lite CO2. Omleggingen har vært svært vellykket. Utslippene av CO2 fra nye biler har gått markant ned som følge av denne politikken.
Dagsavisen skaper et inntrykk av at definisjonen på en miljøavgift er at pengene fra avgiften går til miljøtiltak. Dette er misforstått. Poenget med miljøavgifter er jo å endre adferd, altså få forbrukere eller produsenter til å redusere utslipp og miljøskader. En vellykket miljøavgift vil altså føre til at avgiftsinntektene går ned, i takt med at utslippene går ned. Dersom vi skulle øremerke inntektene fra miljøavgifter til miljøtiltak betyr logikken i oppslaget til Dagsavisen at vi måtte kutte i bevilgningene i miljøtiltak i takt med lavere avgiftsinntekter. Dette blir selvsagt helt feil!
Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Den ene at miljøavgifter kan brukes til å endre adferd gjennom at forurenser må betale og slik at det lønner seg å redusere utslippene. Den andre er at staten gjennom alle skatter og avgifter, også bilavgifter, settes i stand til å finansiere velferd og miljøtiltak, og prioriterer deretter ulike formål utfra våre politiske målsettinger og ikke utfra størrelsen på hver enkelt skatt eller avgiftstype.