Urimelig luksuskritikk

I 2007 og i 2009 har Regjeringen lagt om engangsavgiften i en mer miljøvennlig retning. Dette har bidratt til en nedgang i gjennomsnittlige CO2-utslipp fra førstegangsregistrerte kjøretøy på 10 prosent fra 2006 til 2008. I 2009 ble det innført et fradrag i engangsavgiften på 500 kroner per gram CO2 under 120 g/km, samtidig som personbiler med ekstra høye CO2-utslipp fikk økt avgift. Samlet sett er dette en kraftig stimulans til å kjøpe kjøretøy med ekstra lave utslipp.

Engangsavgiften for ordinære personbiler er som hovedregel basert på bilens CO2-utslipp, egenvekt og motoreffekt. Hybridbiler - som er tema for Dagbladets artikkel - er særlig gunstig behandlet i avgiftssystemet ved at effekten av den elektriske motoren ikke inngår i avgiftsgrunnlaget. Det gis i tillegg et sjablongfradrag i avgiftsgrunnlaget på 10 prosent av bilens egenvekt. Fratrekkene som hybridbiler har, kombinert med lav CO2-komponent for kjøretøy med lave utslipp, gjør at hybridbiler får relativt lav avgift.

Lexus og Dagbladet er misfornøyd med at Lexus sin "luksushybrid" kommer dårlig ut avgiftsmessig på grunn av bilens høye vekt og mange hestekrefter. Jeg har forståelse for at Lexus ønsker lavest mulig avgift på sine biler. Men progressiviteten i effektkomponenten er ikke lagt inn uten grunn. Det er ikke urimelig at biler med høy vekt, i dette tilfellet 2,7 tonn bruttovekt, store motorer, høy potensiell fart samt større risiko for andre trafikanter får noe høyere avgift av sikkerhetsmessige årsaker.

Norske bilavgifter er ikke tragiske slik Dagbladet og Lexus hevder. Norsk bilavgiftspolitikk er miljøvennlig og framtidsrettet. det som er tragisk er imidlertid at Dagbladet nærmest ukritisk videreformidler ulike kommersielle aktørers ønske om reduserte avgifter for sitt produkt.