Vi skattlegger de rike!

Den rødgrønne Regjeringen har ved hver eneste korsvei siden 2005 tatt viktige skritt for å skattlegge de rikeste i Norge hardere og samtidig gi lettelser til de som har minst.

I et innlegg i VG mandag 2. mars skriver Asbjørn Wahl at omfordelingen de siste årene har vært til fordel for de rikeste i landet. Denne beskrivelsen bør nyanseres. Jeg er glad for enhver oppmerksomhet rundt fordelingspolitikk og for alle som er pådrivere for mindre forskjeller. Vi tar utfordringen om å redusere forskjellene mellom fattig på alvor, men Asbjørn Wahl bør være raus nok til å anerkjenne de grepene den rød-grønne Regjerinen har tatt. Det er riktig at de rikeste har hatt en spesielt gunstig utvikling i årene med store overskudd i bedriftene og stigende aksjekurser, selv om hele samfunnet har nytt godt av rekordhøy sysselsettingsvekst og sterk reallønnsutvikling for de fleste grupper. Siden regjeringsskiftet i 2005 har imidlertid de politiske beslutningene bidratt til mindre forskjeller og til mer omfordeling fra rik til fattig.

Sammenligningen av de med lavest og høyest inntekter i 2005 gir også et fortegnet bilde av den faktiske inntektsfordelingen. I 2005 tok mange ut ekstraordinære aksjeutbytter i forkant av skattereformen 2006, når den rødgrønne Regjeringen innførte utbytteskatt. Kapitalinntektene for den øverste inntektsgruppen ble spesielt høye i dette året. Hvis man i stedet ser på tallene for 2006 viser de at de ti prosent av befolkningen som hadde høyest inntekt i 2006 mottok om lag samme andel av de samlede inntektene som i 1990, slik Wahl foreslår.

Når skattereformen ble innført i 2006, ble det gjort flere endringer i forhold til Bondevik II - regjeringens opprinnelige forslag, ved at deler av lettelsene i toppskatt ble reversert, samt at skjermingsfradraget for utbytteinntekter ble strammet inn. Innføring av utbytteskatt var også i seg selv en stor seier for alle som ønsket et mer rettferdig skattesystem selv om det var enighet mellom forrige og nåværende regjering om dette

Den rødgrønne Regjeringen har gjennomført en rekke innstramminger i formuesskatten for de rikeste, samtidig som bunnfradragene er økt til fordel for pensjonister og andre med mindre formuer. Aksjerabatten som gav en særskilt fordel for eiere av aksjeformuer er fjernet helt. Det samme gjelder 80-prosentregelen som i realiteten bidro til å redusere formuesskatten for landets mest formuende mennesker.

I statsbudsjettet for 2009 endret vi arveavgiften ved å redusere rabatten for unoterte aksjer som var et skattehull særlig de rikeste kunne tilpasse seg til. De 10 prosent rikeste eier om lag 90 prosent av verdien av alle unoterte aksjer i 2006, noe som tyder på at skjerpelsen i arveavgiften særlig vil berøre personer med høye formuer. Pengene fra skjerpingen gikk til å senke arveavgiftssatsene og heve fribeløpene kraftig til glede for de som arver mer moderate formuer.

Samtidig som de med høye inntekter har fått til dels betydelige skjerpelser, har folk flest kommet uforandret eller bedre ut med Regjeringens skattepolitikk. Lettelser i minstefradraget og økt foreldrefradrag har gitt brede lettelser. Ikke minst har endringene i formuesskatt monnet, en tredobling av bunnfradraget for enslige fra 151 000 kroner i 2005 til 470 000 kroner i 2009 og en femdobling for ektepar. 400 000 færre personer betaler nå formuesskatt.

Jeg kan ikke se at endringene vi har innført fører til et større velferdsgap. De siste tre årene har vi jobbet kontinuerlig med vesentlige endringer i skattesystemet for en jevnere fordeling, og vi kan love at vi vil fortsette vårt omfordelingsarbeid også i årene som kommer.