Betryggende med grundig vurdering

Regnskogfondet stiller i DN 12. mars kritiske spørsmål til Statens pensjonsfond utlands (SPU) investeringer i selskapet Repsol, og til ressursbruken i Etikkrådet og Norges Bank.
 
Debatten om fondets investeringer er velkommen. SPU er ett av verdens største og mest åpne fond og får internasjonal anerkjennelse for dette. Behandlingen av enkeltsaker må være forutsigbar og troverdig, og Norges Bank og Etikkrådet må ha tilstrekkelig tid i aktuelle saker. Slik sikrer vi tyngde og gjennomslag utover den direkte effekten på fondets egne investeringer.
 
Departementet går ikke fortløpende inn i debatten om enkeltselskaper i SPUs portefølje. Vi tar ikke stilling til et eventuelt uttrekk før vi har fått en tilrådning fra Etikkrådet. Det er positivt at Regnskogfondet har bidratt med dokumentasjon om Repsol og Peru. Rådet har orientert oss om at de er godt kjent med Regnskogsfondets syn, men det ligger i Rådets mandat å belyse saken fra alle sider før en eventuell tilrådning. Lang saksbehandling i Etikkrådet er derfor snarere betryggende enn kritikkverdig.
 
Regnskogfondet setter likhetstegn mellom etikk og uttrekk. Det blir for snevert. Sentralt i arbeidet med ansvarlige investeringer er Norges Banks utøvelse av eierrettigheter. I mange tilfeller vil vi kunne oppnå mer gjennom å bruke vår innflytelse som eier enn ved å trekke oss ut av et selskap.
 
Ressursene hos Norges Bank, Etikkrådet og Finansdepartementet er blitt styrket jevnlig siden etiske retningslinjer kom i 2004. Sammenliknet med mange andre investorer er det en betydelig ressursbruk på feltet. Men vi eier en liten andel av mer enn 8000 børsnoterte selskaper verden over. Det er ikke mulig å fullt ut sikre seg mot at SPU er inne i selskaper som det av ulike grunner vil kunne reises kritikk mot. En ytterligere økning av ressursene til Etikkrådet vil ikke løse denne utfordringen.