Changemaker bommer

I Dagbladet 25. november roser Changemakers leder Markus Nilsen statsministerens forståelse av klimaproblemet, men kritiserer hans klimapolitikk. Men Nilsens egen forståelse er ikke helt på topp.
 
Sammenhengen mellom utslipp og den økonomiske situasjonen i Norge er ikke lenger så klar som Nilsen gir inntrykk av. Riktignok er utslippene fremdeles for høye her i landet, og vi har mye arbeid foran oss, men utslippene per produsert enhet (utslippsintensiteten) i norsk økonomi har i flere år gått ned. En viktig grunn til dette er at vi i Norge var tidlig ute med en aktiv klimapolitikk. Eksempler på dette er innføringen av C02-avgifter og forbudet mot fakling på sokkelen. Som resultat er de årlige utslippene i Norge nå 11-14 millioner tonn - ca 20 prosent - lavere enn de ville vært uten de nasjonale klimatiltakene. Det tilsvarer utslippene fra om lag 10 gasskraftverk av Kårstøstørrelse.
 
Nilsen skriver videre at vi ”konkurranseutsetter norske utslipp.” Hvis han med det mener at vi kutter ute i stedet for å kutte hjemme, er også det feil. Ingen av de klimatiltakene vi gjennomfører i utlandet – regnskogssatsing, kjøp av CDM-kvoter eller klimarettet bistand – erstatter kutt hjemme. Norge hadde ikke behøvd å gjøre noe av dette for å oppfylle Kyotoavtalen. Våre kjøp av CDM-kvoter går til vår frivillige overoppfyllelse av Kyotoavtalen. Vi kjøper ikke CDM-kvoter fordi vi må, men fordi vi ønsker å bidra til utvikling av et internasjonalt karbonmarked og til en lavkarbonutvikling i u-landene. 
 
Hvorfor engasjerer vi oss så mye i internasjonalt klimaarbeid? Fordi klimaproblemet er globalt og kan bare løses globalt. Det aller meste av utslippsveksten skjer nå i u-landene og de fremvoksende økonomiene. Her er sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslippsvekst fremdeles veldig sterk. Norge ønsker å bidra til å utvikle ordninger slik at denne sammenhengen brytes. Bare slik kan vi løse klimaproblemet. Og bare slik kan u-landene finne en vei ut av fattigdom uten at prisen blir sterke klimaendringer.