Dilemmaer i forvaltningen av SPU

Erling Dokk Holm spør i Dagbladet 6. november om vi har mistet det moralske kompasset når vi godtar høye bonuser i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU). Svaret på det er nei.

Ingen av oss engasjerte oss i politikken ut fra et ønske om å forsvare høye bonuser i finansnæringen. Tvert imot. Kampen for et rettferdig samfunn med små forskjeller er selve kjernen i den ideologien vi tilhører og jobber for hver dag. 

Vår holdning til lønnsnivå og bonuser i finansnæringen er at de er urimelig høye. Det kan og bør motvirkes gjennom internasjonale reguleringer. Derfor har Regjeringen nettopp lagt fram forslag som vil stramme inn bruken av bonusordninger i finansnæringen. Tilsvarende regler vil også gjelde Norges Banks forvaltning av pensjonsfondet. Det er som regulator vi – sammen med andre land – kan klare å stramme inn. Som investor er det grenser for hvor mye SPU kan skille seg fra normen i avlønningen av forvaltere uten at det går på bekostning av evnen til å rekruttere gode forvaltere.

Dokk Holm synes det er "ekkelt" at vår motivasjon for å akseptere honorarene er å gjøre staten rikere. Det er vi dypt uenige i. Vi mener det er et edelt motiv å sikre fellesskapet størst mulig inntekter – som kan brukes på helse, omsorg, utdanning og andre gode formål. Det er også bred politisk enighet i Norge om at Norges Bank skal søke å oppnå best mulig avkastning på våre felles sparepenger. Samtidig setter vi krav til at de samlede kostnadene skal holdes lave, innenfor klare rammer. Vi er derfor glad for at sammenlikninger med andre store fond viser at bankens forvaltningskostnader er relativt lave, samtidig som fondets avkastning er god.

Uavhengige internasjonale undersøkelser gir også det norske pensjonsfondet topp score på åpenhet og ansvarlighet, og SPU er nylig kåret til verdens best forvaltede offentlige fond. Det betyr ikke at vi ikke ønsker å bli bedre. Derfor har Stortinget hvert år en grundig debatt om hvordan ulike sider ved forvaltningen kan styrkes ytterligere.

Ett av de temaene som allerede er varslet i forbindelse med den neste stortingsmeldingen om fondet, er bruken av eksterne forvaltere. Da skal vi også vurdere om det bør innføres en regel om makstak på honorarer til eksterne forvaltere. Utgangspunktet for denne  vurderingen må være hva som best ivaretar både fondets økonomiske interesser og fondets omdømme.

Forvaltningen av pensjonsfondet er bare ett av mange områder hvor vi møter dilemmaer i politikken. Skal vi sikre god avkastning på folkets felles formue, må vi akseptere honorarer vi gjerne skulle vært foruten. Selv om det utvilsomt ville vært mer behagelig, kan vi som ansvarlige politikere ikke rømme fra konsekvensene av slike avveininger.

 

Artiklen er skrevet av statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet og leder i finanskomiteen i Stortinget Torgeir Micaelsen.