Finansdepartementets forventninger til skatteetaten

Innlegg på konferansen for sentrale og regionale tillitsvalgte i SkL 14. april 2010, av statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet.

 

1. Innledning

Først av alt naturligvis - takk for invitasjon! Jeg er glad for å kunne være til stede ved denne konferansen for alle sentrale og regionale tillitsvalgte i Skatteetatens landsforbund (SkL), ganske enkelt fordi SkL en viktig tjenestemannsorganisasjon i den viktigste offentlige etaten i landet. Den siste påstanden faller naturlig å fremme når man har sitt daglige virke i Finansdepartementet.

Den løpende politiske debatten dreier seg i stor grad om forslag, diskusjoner og konflikter knyttet til statsbudsjettets utgiftsside. I Finansdepartementet er vi imidlertid både opptatt av statens utgifter og statens inntekter. Og la det være helt klart: Statsbudsjettets utgiftsside finansieres i dominerende grad av de direkte og indirekte skatter som fastsettes og innkreves av landets skattemyndigheter.

Det er derfor helt fundamentalt at vi har en velfungerende skatteforvaltning. Med det mener jeg en skatteforvaltning som kjennetegnes av høy legitimitet og høy effektivitet. En slik skatteforvaltning er politikernes drøm og må sies å være en hovedpilar for et sivilisert samfunn.

La meg derfor først si noen ord om den norske skatteforvaltningens legitimitet og effektivitet. Deretter vil jeg kommentere skatteetatens fornyingsarbeid med vekt på den nylig gjennomførte reorganiseringen av etaten. I den andre halvdelen av dette innlegget vil jeg starte med noen viktige prinsipper i denne Regjeringens skattepolitikk, før jeg går over på arbeidet mot skattekriminalitet og oppfølgingen av skatteunndragelsesutvalgets utredning.

2. Skatteetatens legitimitet

Legitimitet kan blant annet "måles" gjennom brukerundersøkelser. Slike undersøkelser er viktige fordi brukernes behov skal stå i sentrum for utviklingen av offentlig sektor. Jeg er blitt fortalt at skatteetaten er en av de offentlige etater som mest systematisk lar gjennomføre brukerundersøkelser. Her har det kommet flere gledelige resultater for etatens del.
På oppdrag fra Skattedirektoratet er det de seneste årene blitt utført tre større undersøkelser av "Lønnstakere og pensjonisters oppfatning av skatteetaten", i 2004, 2006 og 2008. Disse undersøkelsene viser et stabilt meget positivt bilde av etaten.

Om lag totredjedeler av disse skattyterne har et svært godt eller ganske godt inntrykk av skatteetaten, mens kun ca. fem pst. har et svært dårlig eller ganske dårlig inntrykk. Utviklingen siden 1999 er betydelig, da var det i underkant av halvparten av de spurte som hadde et svært godt eller ganske godt inntrykk av etaten.
 
Det er Finansdepartementets vurdering at resultatene av de seneste års undersøkelser er meget tilfredsstillende og ikke minst interessante, for la oss merke oss dette: De skattytere som er mest positive, er de som har hatt personlig kontakt med etaten, dvs. de som har best bakgrunn for egne meninger. Og når vi tar i betraktning at budskapet som framføres fra etaten ofte kan være negativt for skattyteren, er det rett og slett svært gledelig!

Innføring og videreutvikling av elektroniske tjenester er ifølge undersøkelsene av de forhold som sterkest har ført til det tilfredsstillende resultatet, eksempelvis muligheten for å levere selvangivelsen elektronisk. Kombinasjonen av forhåndsutfylt selvangivelse og elektronisk innlevering har vært et blinkskudd, og jeg registrerer at Norge ligger i teten internasjonalt på dette området. Denne kombinasjonen kjennetegnes av betydelig forenkling og sterk brukerorientering, og kan sies å utgjøre et av de beste eksempler på vellykket fornyingsarbeid i offentlig forvaltning. Nyordningen med leveringsfritak eller såkalt ”stille aksept” kan vel sies å være en logisk og fin videreføring av tjenesteutviklingen på dette området.

Undersøkelsene gir ellers mange hyggelige enkeltfunn, der skatteetaten får god karakter for sin brukerkontakt, informasjon og tilgjengelighet. Også brukerundersøkelser gjennomført ovenfor næringsdrivende viser en positiv oppfatning av etaten.

Det både lov og ønskelig å rose en offentlig etat når det er åpenbare, gode grunner for det - og det gir resultatet av disse undersøkelsene grunnlag for. I utgangspunktet vil ikke et lands skattemyndigheter være spesielt populær hos folk. Likevel, og heldigvis, gir undersøkelsene klare indikasjoner på at den norske skatteetaten har relativt høy legitimitet i befolkningen. Skatteetaten har imidlertid utfordringer med å innfri serviceerklæringene på en del områder. Jeg kommer tilbake til utviklingen i saksbehandlingstidene i forlengelsen av forventningene til det seneste, store omorganiseringsprosjektet i etaten -  forkortet ROS.

3. Skatteetatens effektivitet

Også effektivitet kan ”måles” på flere måter, avhengig av begrepsforståelsen. Selv om måleproblemene er større i offentlig sektor enn i privat sektor på grunn av manglende prising av tjenestene, vet de fleste av oss intuitivt hva det dreier seg om – nemlig om grad av måloppnåelse eller ressursutnyttelse eller en kombinasjon av disse størrelsene. Her har jeg ingen brukerundersøkelse å vise til, og jeg vil derfor problematisere heller enn å konstatere.

Etatens mest ressurskrevende arbeidsområde er fastsettelsesfunksjonen, der hovedmålet er at skattene skal fastsettes riktig og til rett tid. Her vil jeg anta at det første leddet er mest utfordrende, dvs. hvor stor avstanden er mellom teoretisk riktig fastsatt og faktisk fastsatt skatt. Differansen utgjør skattekonsekvensene av den svarte økonomien og er i alle land vanskelig å fastslå presist. Vi vet med andre ord ikke hvor effektiv skatteetaten er på dette området, annet enn at etaten har et forbedringspotensial. Men det vi vet, er at skattemyndighetenes avdekking av skatte- og avgiftsunndragelser utgjør et viktig bidrag til kampen mot økonomisk kriminalitet. Jeg har forventninger til etatens innsats her, blant annet til de såkalte ”skattekrimenhetene”. Jeg er også opptatt av at det årlig utføres et minstemål av antall tyngre regnskapskontroller (bokettersyn). Skatteetaten har gjennomført et større antall kontroller i 2009 enn i 2008, men er fortsatt et godt stykke under 2007-nivå. Vi i departementet har klare forventninger om at kontrollomfanget fortsatt økes, spesielt sett i lys av den øremerkede satsingen på økt kontrollarbeid med helårsvirkning i 2010-budsjettet. Vi er åpne for at antallet kontroller bør kunne variere avhengig av kontrollstrategi, det er det samlede kontrollnivået som er avgjørende. Da må ulike kontrolltyper vurderes i sammenheng og antallet kontroller vurderes mot innholdet i kontrollene. Stedlige kontroller bidrar til at etaten synes, noe som er viktig av flere grunner. Den store ”drosjesaken” i Oslo er her et talende og trist eksempel på hvor viktig det er med godt kontrollarbeid i skatteetaten. Jeg kommer tilbake til dette temaet avslutningsvis.

På innkrevingsområdet har vi bedre oversikt, og hovedmålet er at skattene skal betales til rett tid. Utfordringen her er knyttet til avstanden mellom faktisk fastsatt og faktisk innkrevd skatt, der differansen består av restansekrav av ulik karakter. Selv om flere forhold spiller inn, eksempelvis konjunkturene, vil innkrevingsgraden og restansene i vesentlig grad påvirkes av effektiviteten i skatteforvaltningens innkrevingsarbeid.

Hva er så status når det gjelder de mest sentrale skatter og avgifter, dvs. inntekts- og formueskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift? (Petroleumsskatten holder jeg utenfor fordi det her dreier seg om et fåtalls aktører uten betalingsproblemer). Eksklusive petroleumskatt ble det i 2009 fastsatt om lag 630 milliarder kroner i skatter og avgifter. Innkrevingsgraden målt som forholdet mellom frivillig innbetalt pluss tvangsinnfordret beløp og fastsatt beløp var i gjennomsnitt 99,2 prosent.  For 10 år siden var innkrevingsgraden rundt 99 prosent, så også her har det vært en liten forbedring. Selv om vi mangler god internasjonal statistikk på området, er det Finansdepartementets vurdering at dette er svært bra. Det er sannsynlig at bare Sverige kan vise til noe lignende. Akkumulerte restanser - eller på bedre norsk den samlede skattegjelden – var ved utgangen av 2008 nesten 25 milliarder kroner, som utgjør omtrent 3,5 prosent av fastsatte krav dette året. Internasjonalt er dette bra ifølge en OECD-rapport fra 2008. Hovedforklaringen i denne sammenheng er nok at Norge har velfungerende innberetnings- og innbetalingsordninger, som sikrer en svært høy grad av frivillig innbetaling. Tvangsinnkrevingen går rimeligvis noe tyngre.

Folkeregisterområdet er et noe annet, men ikke mindre viktig ansvarsområde som berører hele landets befolkning, og som vi i departementet er opptatt av. Folkeregisteret har en viktig rolle i så å si all personrelatert administrasjon i offentlig sektor og brukes også av svært mange private aktører. Hovedmålet er naturlig nok at folkeregisteret skal ha høy kvalitet - men her er skatteetaten avhengig av at andre instanser gir korrekte opplysninger til etaten og at endringer varsles raskt.  Det er da avgjørende at skatteetaten på sin side behandler meldinger og oppdaterer registeret slik at det til enhver tid kan være så korrekt og ajourført som mulig - og fyller rollen som samfunnets sentrale register med nøkkelinformasjon om den enkelte innbygger.

 Folkeregisterfunksjonen er blitt samlet i større fagmiljøer i regionene. Dette gjør det enklere å bygge opp attraktive, sterke og robuste fagmiljøer med kompetanse innen jus, forebygging og kontroll. Vi ser det som viktig at denne kompetansen styrkes for å øke kvaliteten i tyngre saksbehandling, sikre ensartet praksis i alle regioner og bidra til en generell heving av kompetansen på folkeregisterområdet.

Også på dette området var resultatene i 2008 for de fleste meldingstyper svakere enn i 2007 og 2006. Jeg er imidlertid glad for at resultatene i 2009 allerede viser en klar forbedring, men jeg må raskt tilføye at det fortsatt er et forbedringsbehov.

Departementet er opptatt av at folkeregisteret skal ha god kvalitet og at saksbehandlingen er effektiv. Etaten ble i 2010 tildelt en særskilt bevilgning på 12 mill. kroner for å styrke kvaliteten på folkeregisterområdet. Jeg har vel da god grunn til å forvente at den positive utviklingen fortsetter i 2010.

4. Fornyingsarbeid og reorganisering

Jeg er glad for å kunne konkludere med at vi har en relativt velfungerende skatteetat i dette landet. Men en såpass stor og landsomfattende etat står naturligvis overfor mange utfordringer og forbedringsbehov. Det er derfor viktig at skatteetaten inntar en offensiv holdning til fornyingsarbeid.

Jeg har med glede notert meg at skatteetaten nettopp synes å være preget av en slik holdning. Ja, etaten er av mange framhevet som en endrings- og utviklingsorientert virksomhet. Eksempelet med elektronisk levering av forhåndsutfylt selvangivelse er nevnt, og etaten har lagt til rette for elektronisk kommunikasjon og innrapportering på flere andre områder, blant annet gjennom den aktive deltakelsen i Altinn-prosjektet overfor næringslivet. Det legges også betydelig arbeid i videreutvikling av etatens store og viktige IT-baserte produksjonssystemer, både på fastsettelsessiden og innkrevingssiden. Etaten legger dessuten stor vekt på kompetanseutvikling og på organisasjonsutvikling. Det siste leder meg til noen refleksjoner rundt den nylig gjennomførte reorganiseringen av skatteetaten - forkortet ROS.

Uten at jeg vil komme evalueringen av denne reformen i forkjøpet, mener jeg at vi kan fastslå følgende: ROS har vært meget krevende, både som konsept og som prosess. Denne observasjonen er imidlertid verken en kritikk eller en overraskelse. Vi i Finansdepartementet visste det ville bli krevende, det er bare å lese vår brede omtale av den planlagte reformen i statsbudsjettet for 2007. Det var derfor vi gikk inn for at gjennomføringen av ROS skulle gå over tre år. 

Flere av etatens ansatte har kanskje lurt på hvorfor en så vidt krevende omstilling, blant annet med store endringer for mange ansatte, ble besluttet av en rødgrønn finansminister. Svaret er i og for seg nokså enkelt – den rødgrønne regjeringen er ikke mot fornying, snarere tvert i mot av hensyn til offentlig sektors framtid. Men fornyingsarbeidet skal skje på visse betingelser. I tilfellet ROS ble vi i samråd med skattedirektøren tidlig enig om at reformen blant annet skulle kjennetegnes av følgende:

• Ingen ansatte skulle sies opp
• Ingen oppgaver eller tjenester skulle privatiseres
• Det skulle flyttes på oppgaver framfor ansatte
• Kontorstrukturen skulle i hovedsak bestå
• Tjenestemannsorganisasjonene skulle aktivt involveres

Sammenliknet med store organisasjonsendringer i privat sektor framtrer ROS derfor som relativt udramatisk, selv om prosessen kunne oppleves som krevende.

Noe av årsaken til at prosessen var krevende, tror jeg har sammenheng med at konseptet eller modellen for ROS var krevende i seg selv. Modellen er nytenkende og dynamisk med landsdekkende myndighetstildeling og funksjonsfordeling på regionnivå som hovedprinsipper. En slik modell innbyr til store muligheter og tilpasninger, men skaper også en viss usikkerhet og spenning. La meg illustrere: Et relevant spørsmål er eksempelvis hvor langt spesialiseringen bør gå. Det beste svaret er sannsynligvis at det vil være problem- og situasjonsbetinget. Modellen innbyr i prinsippet til alle grader av spesialisering, hva som er skattefaglig og forvaltningspolitisk tilrådelig må avgjøre.

Gjennomføringen av ROS har vært et kjempeløft for skatteetaten. Jeg er blitt fortalt at anslagsvis 2000 ansatte har fått nye oppgaver, og behovet for kompetanseheving har derfor vært meget stort. Dette var konsekvenser Finansdepartementet forutså, og departementet varslet Stortinget allerede i budsjettet for 2008 at reformen kunne by på særlige utfordringer for etatens oppgaveløsning. Det er jeg glad for at vi gjorde – for som jeg allerede har vært litt innom - etaten fikk en merkbar resultatreduksjon i 2008. Mens nivået på skatteinngangen heldigvis holdt seg, gikk kontrollnivået noe ned og saksbehandlingstidene noe opp, og vi registrerte enkelte negative produksjonshendelser som fikk mediaoppmersomhet.

Finansdepartementet har imidlertid også sagt noe annet i sakens anledning, blant annet i kommunikasjonen med Riksrevisjonen. Vi har uttalt at den forventede resultattilbakegangen vil være av midlertidig karakter. Resultatene for 2009 ble riktig nok bedre og mer på linje med et ”normalår”, men det er fortsatt klare forbedringsbehov på enkelte områder hvor resultatet fortsatt ligger godt under 2007-nivå. Spesielt gjelder dette behovet for økt kontroll, og ytterligere forbedringer i flere av saksbehandlingstidene.

I departementet har vi også klare forventninger til at ny organisering vil bidra til at skatteetaten opptrer og handler som ”en etat”. Jeg tenker særlig på betydningen av at likebehandlingsprinsippet etterleves. La meg ta et eksempel. I fjor pekte Riksrevisjonen på at det var varierende praksis for ileggelse av tilleggsskatt i regionene. I departementet fant vi det uheldig at det ble operert med ulike beløpsgrenser i regionene, særlig når forskjellene var så store som påvist av Riksrevisjonen. Vi er glad for at Skattedirektoratet raskt tok et initiativ ovenfor de fem regionene for å få en harmonisering av praksis på området. De siste dagers medieoppslag – med bakgrunn i Riksrevisjonens innledende revisjon av 2009-regnskapet - har også vist at det reageres sterkt på forskjellsbehandling av sammenlignbare tilfeller.

La oss håpe at skatteetatens resultater i årene framover blir enda bedre og slik sett rettferdiggjør den store omorganiseringen.

ROS skal bidra til at landet får en enda bedre og mer velfungerende skatteforvaltning. Det trengs av flere grunner, blant annet også for å bekjempe omfanget av skatteunndragelser, som er mitt neste tema. Men først kort og mer prinsipielt om Regjeringens skattepolitikk.

5. Prinsipper i Regjeringens skattepolitikk

Fra den politiske plattform for denne Regjeringen (SM II) vil jeg gjerne gjengi noen viktige utsagn på skattepolitikkens område:

• Regjeringen vil arbeide for et skattesystem som gir stabile inntekter til fellesskapet, bidrar til rettferdig fordeling, et bedre miljø, fremmer sysselsettingen og verdiskapingen i hele landet og som bedrer økonomiens virkemåte. Det er viktig at skattesystemet har bred oppslutning i befolkningen og oppfattes som rimelig og rettferdig.
• Regjeringen vil fortsette arbeidet mot skatteunndragelser, blant annet ved å inngå flere skatteavtaler som sikrer innsyn i skatteparadiser og ved fokus på multinasjonale selskapers bruk av internprising til å minimere skattebelastningen. Regjeringen vil følge opp Skatteunndragelsesutvalgets innstilling.

Dette leder meg naturlig til mitt avsluttende tema, nemlig til arbeidet mot skatteunndragelser.

6. Arbeidet mot skatteunndragelser

Stoltenberg-regjeringen har siden den tiltrådte i 2005 vist at den prioriterer innsatsen mot økonomisk kriminalitet, og da spesielt innsatsen mot skatte- og avgiftsunndragelser. Fordi den seriøse delen av næringslivet får store vanskeligheter med å konkurrere mot de som dropper å betale skatter og avgifter, er denne innsatsen så viktig for oss. En stadig økning i skatte- og avgiftsunndragelsene kan på sikt føre til at den norske velferdsstatmodellen – som vi verdsetter høyt – kan bli truet. Dersom vi ikke klarer å ta opp kampen mot den useriøse delen av næringslivet skaper dette mistillit mellom den seriøse delen av næringslivet og myndighetene, og mellom borgerne og myndighetene. I tillegg kommer det enkle faktum at dersom alle hadde betalt skatten sin, kunne enten skattenivået vært lavere eller offentlig tjenester, som også kommer næringslivet til gode, vært bedre. Det er derfor utrolig viktig at vi engasjerer oss i den trusselen mot velferdssamfunnet som skatte- og avgiftsunndragelser utgjør.

Formelt har vår prioritering av dette området kommet til uttrykk i en rekke stortingsdokumenter hvor temaet er bredt omtalt. Videre har vi gjennomført mange lovendringer på området. Jeg skal ikke gå igjennom alle her, men har lyst til å nevne noen eksempler: Adgangen til å gi taushetsbelagte opplysninger til politiet på skatte- og avgiftsområdet er utvidet, det er innført hjemmel for ligningsmyndighetene til å innhente kontrollopplysninger om bruk av utenlandske betalingskort i Norge, det er innført en ordning med bokføringspålegg og tvangsmulkt ved overtredelse av bokføringslovgivningen, regelverket knyttet til private arbeidsoppdrag i hjemmet er forenklet, samt at det er vurdert ulike ordninger for å bedre seriøsiteten i byggenæringen. 

I tillegg oppnevnte vi 1. juni 2007 et utvalg – det såkalte Skatteunndragelsesutvalget - som skulle gå igjennom regler og muligheter for opplysninger og kontroll i skatte- og avgiftssystemet og komme med forslag til regelendringer og nye tiltak. Utvalget avga sin utredning NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser 24. februar 2009.

Skatteunndragelsesutvalget har foreslått en rekke spennende tiltak for å bekjempe skatteunndragelser. Flere av disse tiltakene er allerede fulgt opp av regjeringen og lovendringene er vedtatt av Stortinget. Dette gjelder bl.a. utvalgets forslag om at næringsdrivende og andre fradragsberettigede ikke skal kunne kreve fradrag for kostnader etter skatteloven og fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven, dersom beløp over 10 000 kroner ikke er betalt gjennom bank. Det er også utvalgets forslag om at kjøper av tjenester i privatmarkedet kan bli ansvarlig for selgers merverdiavgift og skatt, når kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og denne ikke er betalt via bank. Ansvar kan også gjøres gjeldende ved kjøp av varer sammen med tjenester, men ikke ved rene varekjøp.

Formålet med begge disse tiltakene er å redusere bruken av kontanter, fordi bruk av kontanter gjør det lettere å holde omsetning skjult (svart omsetning). Når flere betalinger skjer via bank vil det lette og effektivisere kontrollarbeidet for skattemyndighetene, og på sikt bidra til å redusere skatteunndragelser. Det blir spennende å se hvordan disse ordningene vil virke i praksis. Forhåpentligvis vil ordningene ha en holdningsskapende effekt ved at folk flest blir mer bevisst sammenhengen mellom betaling med kontanter og skjult omsetning. I 2010 vil det bli arbeidet videre med utfyllende forskrifter til ordningene. Forskriftene og vedtatte lovendringer vil så tre i kraft fra 1. januar 2011.

Også Skatteunndragelsesutvalgets forslag om å gi Økokrim en utvidet adgang til å videreformidle opplysninger om mistenkelige transaksjoner mottatt etter hvitvaskingsloven til skatteetaten og toll- og avgiftetaten er allerede fulgt opp, og har trådt i kraft. Det samme gjelder utvalgets forslag om å pålegge revisor en plikt til å sende kopi til skatteetaten av nummererte brev til den revisjonspliktige som begrunner hvorfor næringsoppgaven eller kontrolloppgaven ikke er underskrevet.

Som dere sikkert har registrert, spenner Skatteunndragelsesutvalgets forslag over et stort område, og flere av forslagene trenger nærmere utredning. Det har derfor, ved fremleggelsen av lovproposisjonen høsten 2009, ikke vært mulig å behandle alle forslagene fra utvalget. I lovproposisjonen, er det imidlertid gitt tydelige signaler om at utvalgets øvrige forslag vil bli vurdert senere, og jeg kan forsikre dere om at dette arbeidet er høyt prioritert i departementet.

Som et ledd i det videre oppfølgingsarbeidet er det bl.a. allerede startet opp et arbeid knyttet til utvalgets forslag relatert til kontrollhjemlene. Departementet er også i gang med å vurdere videre oppfølgingen omkring utvalgets forslag om: 

• nektelse av fradrag for betalinger til selskaper hjemmehørende i ikke- samarbeidsvillige skatteparadiser
• tiltak mot merverdiavgiftsunndragelser
• endring av reglene om oppgaveplikt for utbetalinger til næringsdrivende oppdragstakere
• innføring av en ordning med daglig oppdatert journal over personalet
• godkjennelsesordning for kassaapparater

For flere av disse forslagene vil arbeidet i første omgang bestå i en nærmere kartlegging av blant annet behovet for endringer. Forslagene må også ses i sammenheng med annet pågående arbeid. Det er derfor for tidlig nå å si noe konkret om hvordan disse forslagene vil bli fulgt opp videre.

La meg til slutt i dette innlegget peke på to temaer som har fått økt betydning med økt globalisering av økonomien. I Soria Moria II-erklæringen uttalte Regjeringen at den ville fortsette arbeidet mot skatteunndragelser blant annet ved å inngå avtaler som sikrer norske skattemyndigheter innsyn i opplysninger i skatteparadis. De nordiske land samarbeider om å forhandle fram slike avtaler basert på OECDs standardavtale. Til nå har vi undertegnet avtaler med 18 jurisdiksjoner, herunder de aller fleste sentrale jurisdiksjoner som Kanaløyene, Caymanøyene, Bermuda og De britiske Jomfruøyene. Avtalene med Isle of Man, Jersey og Guernsey har trådt i kraft og kan nå benyttes av skattemyndighetene. Forhandlinger med nye jurisdiksjoner er i gang og det ser ut til at det om relativt kort tid kommer til å være få land som ikke lenger vil inngå slike avtaler. Norge har også oppdatert bestemmelsene om informasjonsutveksling i avtalene med viktige skatteavtalepartnere som Sveits, Singapore, Luxembourg, Belgia og Østerrike. Selv om den største effekten av informasjonsutvekslingsavtalene vil være den preventive effekten mener vi at avtalene gir skattemyndighetene viktige instrumenter i arbeidet med å avdekke skatteunndragelser og sikre det norske skattegrunnlaget, og dermed finansieringen av offentlige goder og tjenester.

I forbindelse med arbeidet mot skatteunndragelser er internprisingsspørsmål også framhevet i Soria Moria II-erklæringen. På verdensbasis skjer over 60 prosent av alle transaksjoner mellom selskaper innen samme konsern. Det er ikke til å komme utenom at multinasjonale konsern kan bruke prissettingen av slike transaksjoner til å flytte skattefundament fra høyskatteland til lavskatteland. Kontrollarbeidet på dette området er komplisert og utfordrende. For å bidra til å gi skattemyndighetene et bedre grunnlag i dette arbeidet ble det i 2008 innført nye regler i ligningsloven om dokumentasjon av konserninterne transaksjoner. Fra et norsk ståsted er det viktig å sikre at norske datterselskaper betaler riktig vederlag for verdier de mottar fra utenlandsk morselskap, og motsatt at norske morselskaper får riktig betalt for transaksjoner til sine datterselskaper rundt om i verden. Det kan være grunn til å ha særlig oppmerksomhet rundt transaksjoner mellom norske selskaper og beslektede selskaper i lavskatteland. Her foreligger det som nevnt et ekstra incitament til å benytte prisingsmekanismen til å flytte skattefundamentet fra Norge. Vi håper at avtalene om informasjonsutveksling også kan bidra til å lette dette arbeidet.

Når det gjelder innsatsen mot skatte- og avgiftsunndragelser har jeg til slutt lyst å nevne at vi de siste årene også har sørget for en betydelig budsjettmessig styrking av skatte- og avgiftsmyndighetene på dette området. Under denne Regjeringen er bevilgningene til skatteetatens og toll- og avgiftsetatens arbeid for å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser økt med til sammen 130 millioner kroner i engangsbevilgninger og 250 millioner kroner som varig styrking. Det viser med tydelighet at denne Regjeringen mener alvor når vi sier at vi prioriterer dette politikkområdet.

Jeg vil avslutte med å si at alle i skatteetaten gjør en veldig god jobb. Det er godt å vite at vi har en underliggende etat med så dedikerte og kompetente medarbeidere. Helt avslutningsvis vil jeg ønske alle i skatteetaten lykke til med den viktige jobben som gjøres.

Takk for oppmerksomheten!