Finanstale

Ærede President,

Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett for å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd. Vi investerer i vår framtidige arbeidskraft og produksjon gjennom økt satsing på skole og utdanning.

Kommunene får økte inntekter med nærmere 6 milliarder kroner til omsorg og velferd, og sykehusene styrkes med om lag 1 milliard kroner, slik at tryggheten for helse og behandling styrkes. Bevilgningene til vei, jernbane og sjøtransport øker med om lag 2,6milliarder kroner, slik at den historiske satsingen på samferdsel fortsetter.

Samtidig er dette et stramt budsjett som bygger opp under handlingsregelen for bruk av oljepenger i økonomien. Avstanden til 4-prosentbanen reduseres til 7,4 milliarder kroner i 2011. Ved om lag uendret oljepengebruk fra 2011 til 2012 kan vi være tilbake på ”banen” i 2012. Dette er viktig for å sikre arbeidsplasser i norsk industri og verdiskapingen i hele landet. Budsjettet bidrar også til å sikre den langsiktige finansieringen av velferdsstaten, slik at kommende generasjoner også kan makte denne oppgaven.

Norge er i en helt annen situasjon enn de fleste land rundt oss. Det er det grunn til å være stolte av. Samtidig må vi ta inn over oss at også vi er avhengige av at andre land lykkes med sin økonomiske politikk. Norge har en åpen økonomi, og vi er sårbare for det som skjer i andre land.

Finanskrisen har vist oss hvor raskt det kan snu i økonomien. Irland er et eksempel på dette. For få år siden ble landet omtalt som den ”keltiske tigeren” med sterk vekst og høy aktivitet i økonomien. Nå er det motsatt. Folk i Irland, som folk mange andre steder i Europa, må betale dyrt for at økonomien kom ut av kurs. Lærdommen er tydelig. Ingen trær vokser inn i himmelen, og det går heller ikke an å låne seg til varig velstand og velferd. Vi opplevde noe av det samme etter det lånefinansierte frislippet i norsk økonomi på midten av 80-tallet. Holder vi ikke grunnleggende orden i økonomien, så lykkes vi heller ikke med arbeid, produksjon og velferd.

President,

Lille juleaften 1969 ringte telefonene i Industridepartementet. Det var beskjed fra Phillips Petroleum om at en av brønnene på Ekofisk-feltet så lovende ut. Med stor sannsynlighet var det et drivverdig oljefelt de hadde funnet. Dette ble begynnelsen til en ny økonomisk tidsregning for Norge.

Noen år tidligere hadde en liten gruppe embetsmenn med Jens Evensen i spissen vært framsynte nok til å sikre Norge råderetten over kontinentalsokkelen innenfor det som ble ”norsk økonomisk sone”.

I St.meld. nr. 25 (1973 - 74) om ”Petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn” la daværende finansminister Per Kleppe fram hovedlinjene i den politikken som skulle prege oljevirksomheten. Stortinget ga sin tilslutning til dette den 6. juni 1974.

Oljen og oljeinntektene skulle være folkets eiendom og underlagt folkevalgt styring. Den nye rikdommen skulle nyttes til å utvikle et samfunn av bedre kvalitet. En betydelig del av inntektene måtte investeres utenfor landet, og hensynet til framtidige generasjoner tilsa at bare en del av den innenlandske bruken av oljeinntektene skulle nyttes til økt forbruk. Det skulle være penger igjen når selve oljevirksomheten en gang tok slutt.

President,

Snart 40 år etter er vi nå midt inne i arbeidet med å oppfylle disse målene, og vi gjør det på en måte som blir lagt merke til ute i verden.

Derfor er handlingsregelen viktig. Den sørger for at vi skiller bruken av oljeinntektene fra opptjeningen. Over tid skal vi bare bruke realavkastningen av fondet og spare til framtidige generasjoner. Handlingsreglen sier også at bruken av oljeinntektene i statsbudsjettet skal utjevne svingningene i økonomien. Vi skal bruke mer når tidene er dårlige, og mindre når tidene er gode. Handlingsregelen er ikke noe mål i seg selv, heller ikke den såkalte 4-prosentbanen. De er redskaper for å oppnå viktige mål i politikken. De fremste av disse målene er arbeid til alle og langsiktig finansiering av velferdsstaten.

Min generasjon har fått oppleve en sterk vekst i inntekt og levestandard. Velferd og velstand har økt til et nivå våre foreldre høyst kunne drømme om. De hadde en drøm om at vår generasjon skulle få det bedre. Ikke minst bedre utdanning og flere muligheter i livet. Det har vi fått, og det skal vi takke for. Derfor må vi nå sikre at kommende generasjoner har styrke til å bære både sin egen og vår felles velferd på ryggen. Det er dette som kalles generasjonskontrakten. Vi har både et moralsk og økonomisk ansvar for å oppfylle denne viktige kontrakten.

Samtidig må vi huske at både olje og andre naturressurser er lite verd om vi ikke har evne til å foredle og skape verdier av disse ressursene. Derfor er historien om vår felles velferd først og fremst historien om arbeidskraften, historien om de som har brukt sine evner, hender og hoder til å skape det samfunnet vi har i dag. Slik vil det også være i framtida.

Hans Børli skriver i diktet: ” En dørklinke av jern”:

Jeg minnes ofte

klinka av jern

på svalgangsdøra

heime på torpet i skogen;

Henders varsomme grep,

jordete bondenevers lengsel,

hadde slitt den tynn som en fuglevinge

Det er de tusener av arbeidshender som bygger og former landet vårt. De som hver eneste dag gjør sitt for at samfunnsmaskineriet holdes i gang. De som holder landet i hevd, men som sjelden eller aldri kommer i avisene.

President,

”Norge er lite som land, men stort som eksempel”. Dette uttalte sjefen for det internasjonale valutafondet Dominique Strauss-Kahn under den internasjonale konferansen vi arrangerte i Norge for tre uker siden. Det han siktet til var blant annet den gode økonomiske situasjonen og den lave arbeidsledigheten, og ikke minst evnen til å samarbeide og ta felles løft når det kreves.

Kontrastene blir store når vi ser oss omkring i vår egen verdensdel. Enten vi ser på arbeidsledighet, fordeling, inntektsvekst, statsfinanser eller utenriksøkonomi.

Det er mange som gjerne ville byttet med Norge. I krisetider er det ofte de som har minst som må betale mest. Vi ser det nå. Det er dette som gjør det så vanskelig å stramme inn når økonomien er i nedgang. Det er derfor det er så viktig ikke å leve over evne når tidene er gode.

Tross vår sterke økonomiske stilling, er også vi sårbare, fordi vi er avhengig av verden rundt oss. Den påvirker oss på godt og vondt. Finanskrise, klimautfordringer og terrorfrykt er eksempler på det. Vi kan ikke gjemme oss for det som skjer rundt oss. Det beste vernet mot kriser og internasjonale tilbakeslag er at vi holder orden i eget hus.

President,

Hovedoppgaven for den økonomiske politikken i 2009 og 2010 har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe og arbeidsledigheten nede. Vi har satt inn kraftfulle tiltak for å motvirke følgene av den internasjonale finanskrisen. Og vi har lyktes. Både nedgangen i produksjon og oppgangen i arbeidsledighet har vært relativt liten i internasjonal sammenheng. Det norske ledighetsnivået er langt under nivået i de fleste andre industriland. Vi har lyktes med en av våre viktigste oppgaver, å holde folk i arbeid. Dette har ikke kommet av seg selv. Det er resultat av politikken vår.

Utfordringen framover blir å ta vare på disse gode resultatene.

President,

I årene før den internasjonale finanskrisen hadde norsk økonomi en eventyrlig utvikling. Den økonomiske veksten var høy, og produktivitetsveksten var bedre enn i mange av de land vi handler mest med. Velstand og velferd ble betydelig forbedret. De offentlige velferdstjenestene ble utvidet og videreutviklet. Kraftig oppgang i etterspørselen fra oljevirksomheten ga vekstimpulser til resten av norsk økonomi. God tilgang på arbeidskraft fra nye og gamle EØS-land bidro til å vide ut flaskehalser i økonomien.

Så kom finanskrisen. Den rammet også Norge. Finanskrisen førte til det sterkeste internasjonale tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Heldigvis har verdensøkonomien vært på vei opp igjen siden andre halvår i fjor. De internasjonale finansmarkedene fungerer nå mye bedre enn i tida etter at finanskrisa slo inn høsten 2008. Veksten er sterk i framvoksende økonomier som Kina og India. Den har også tatt seg opp i Europa og USA, men har ennå ikke fått skikkelig fotfeste. Den statsfinansielle situasjonen i industrilandene skaper imidlertid usikkerhet om veksten framover. Mange land må stramme kraftig inn i sine budsjetter for å hindre at statsgjelden kommer ut av kontroll.

Flere europeiske land opplevde i vår sviktende tillit til statens evne til å betjene sin gjeld, og markedsrentene på deres statslån gikk betydelig opp. Støttetiltakene EU og IMF satte i verk i mai roet situasjonen, men den siste tida har rentene igjen økt i flere land.

Det er store forskjeller i vekstutsiktene mellom de ulike eurolandene. Land med statsfinansielle problemer sliter med lav vekst. En rekke EU-land har vedtatt eller varslet omfattende budsjettinnstramminger. Denne delen av gjenopprettingen kommer til å bli krevende. Vi har allerede sett tegn til sosial uro i flere av landene som er hardest rammet av finanskrisen. Arbeidsledigheten blant ungdom er en stor utfordring i mange land. Vi har ikke råd til å la ungdom miste sine muligheter og framtidstro. Det vil vi alle tape på.

Finanskrisen innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle rammes av den kraftigste nedgangskonjunkturen på flere tiår. På denne bakgrunn ble finanspolitikken dreid kraftig i ekspansiv retning i 2009 og 2010. Også pengepolitikken ble raskt lagt om, og fra høsten 2008 og fram til sommeren 2009 reduserte Norges Bank styringsrenten til det laveste nivået noensinne. I tillegg gjennomførte myndighetene omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene og lette tilgangen på lån for husholdninger, bedrifter og kommuner.

Den nye informasjonen vi har fått siden vi la fram Revidert nasjonalbudsjett tilsier at veksten i norsk økonomi fortsetter, selv om det viste seg at tempoet inn i 2010 var noe lavere enn vi la til grunn i mai. Det er særlig privat forbruk som har utviklet seg svakere enn anslått. Framover venter vi likevel at veksten i forbruket vil ta seg opp igjen.

Veksten i fastlandsøkonomien anslås nå til 1,7 prosent i år, som er litt lavere enn anslaget i Revidert nasjonalbudsjett. For 2011 anslås veksten til 3,1 prosent, som er rundt ½ prosentpoeng over den beregnede trendveksten i norsk økonomi.

Arbeidsmarkedet har vist en stabil utvikling den siste tida. Fallet i sysselsettingen stoppet opp mot slutten av fjoråret, og ledigheten ventes å holde seg forholdsvis stabil på rundt 3½ prosent i 2010 og 2011. Det er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene på 4¼ prosent.

President,

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi. Handlefriheten som denne regelen gir, er brukt aktivt i 2009 og 2010 for å bekjempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. Alternativet ville vært et kraftigere fall i sysselsettingen og en vesentlig høyere arbeidsledighet. Dette har vi klart å unngå.

Men samtidig har den ekspansive budsjettpolitikken ført bruken av oljeinntekter opp på et nivå vesentlig over 4-prosentbanen. En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres, slik at vi kommer tilbake til 4-prosentbanen.

Med utsikter til vekst i fastlandsøkonomien i 2011 i overkant av den historiske trenden og stabilisering av ledigheten på et historisk sett lavt nivå, vil det være i tråd med handlingsregelen å stramme til i budsjettet og redusere avstanden til 4-prosentbanen, slik Regjeringen har varslet.

Det er to hovedgrunner til at vi må tilbake til 4-prosentbanen:

· For det første må vi ta hensyn til industrien og konkurranseutsatte næringer. Kostnadsnivået i Norge er høyt, og norske bedrifter er sårbare for en ytterligere styrking av kronen. Det er derfor viktig at finanspolitikken ikke bidrar til en særnorsk renteoppgang og sterkere krone.

· For det andre må vi sørge for at vi overholder generasjonskontrakten, slik at vi kan sikre gode velferdsordninger også i framtida når oljeinntektene etter hvert avtar. Jo lenger bruken av oljeinntekter ligger over 4-prosentbanen, jo mindre blir det framtidige finansieringsbidraget fra Pensjonsfondet.

President,

Regjeringen har funnet det riktig å holde oljepengebruken uendret fra 2010 til 2011, målt i faste priser. Dette innebærer en budsjettinnstramming på 0,2prosent av BNP for Fastlands-Norge. Dette er det første budsjettet med innstramming siden 1999 og siden handlingsregelen ble vedtatt. I budsjettet for 2011 legger vi opp til en bruk av oljeinntekter på 128 milliarder kroner. Avstanden til 4-prosentbanen blir betydelig redusert, og den anslås til om lag 7,4 milliarder kroner i budsjettet for 2011. Dette er en nedgang på rundt 12 milliarder kroner i forhold til vårt nåværende anslag for 2010. Med om lag uendret oljepengebruk fra 2011 til 2012 vil vi være tilbake på ”banen” i 2012. Dette viser at politikken virker, og dette vil gi oss økt handlefrihet senere.

President,

Vår foreldregenerasjon var med på å gi oss trygghet og muligheter, med et mye svakere utgangspunkt enn det vi har. Vi kan gi en håndsrekning tilbake - trygghet for det å bli gammel, trygghet for omsorg og adgang til fellesskapets tjenester. Da må vi føre en ansvarlig og langsiktig økonomisk politikk.

Aldringen av befolkningen vil føre til høyere utgifter til pensjoner, omsorg og helse, mens veksten i skatteinntektene etter hvert kan gå ned. Handlingsregelen sikrer at oljeformuen vil gi et varig bidrag til finansieringen av velferdsordningene, men alene er ikke dette nok til å dekke opp for økningen i aldersrelaterte utgifter.

Arbeidslinja er nøkkelen til å møte disse utfordringene. En høy arbeidsinnsats per innbygger gir store skattegrunnlag og høye skatteinntekter. Når færre personer står utenfor arbeidsstyrken, vil også offentlige utgifter reduseres, fordi utgiftene til trygder og stønader går ned. I tillegg gir arbeid en viktig trygghet for den enkelte. Verdien av vår samlede arbeidsinnsats utgjør om lag 80 pst. av vår nasjonal­formue. Pensjonsfondet og verdien av de gjenværende olje- og gassreservene på norsk sokkel utgjør på sin side i underkant av 10 prosent av denne formuen. Disse tallene illustrerer hvor viktig det er at vi lykkes i å ta vare på og utvikle arbeidskraften.

President,

Utdanning er viktig for at vi skal lykkes med arbeidslinja og for å sikre den framtidige arbeidskraften. Kvalitet i hele utdanningsløpet er derfor viktig. I dette statsbudsjettet videreføres utgiftene til kvalitetstiltak i grunnopplæringen på et høyt nivå, og vi vil fortsette å jobbe for økt gjennomføring i den videregående skolen, blant annet gjennom økte bevilgninger til prosjektet NY GIV. Hvert frafall i videregående skole er et tap, både for den enkelte og for samfunnet. Årsaken til frafall ligger ofte tilbake i tid, til før skolegangen i den videregående skole. En trygg oppvekst, god kvalitet i barnehage og grunnskole er derfor viktige forutsetninger for å hindre frafall senere. Derfor skal det satses betydelig på dette området. Det er i tillegg viktig at ungdom som ønsker arbeid får læreplass, slik at de får godt fotfeste i arbeidslivet. Det er nødvendig at både offentlige og private arbeidsgivere bidrar for å oppnå dette.

Et godt læremiljø, både for elever og lærere, er viktig for læringsutbyttet. Derfor ønsker vi å sørge for at vi har gode undervisningsbygg. Vi vet at rehabiliteringsbehovet i norske skoler er stort. Derfor foreslår vi å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med ytterligere 2 milliarder kroner i 2011.

Framtidas utfordring handler om å sikre en godt kvalifisert og tilstrekkelig stor arbeidsstyrke. Å ha nok studieplasser er derfor viktig. Vi forslår nå økte bevilgninger til om lag 2200 nye studieplasser i 2011. I tillegg opprettes det om lag 2000 studieplasser ved flerårige studier, som følge av at studieplassene som ble opprettet i 2009 videreføres med nye kull. I tillegg foreslår Regjeringen å øke forskningsfondet med 3 milliarder kroner i 2011.

Det er viktig at vi har fokus på hele utdanningsløpet, fra barnehage til høyere utdanning. Derfor fortsetter Regjeringen satsingen på barnehager. Det er de som er i barnehage i dag som skal bidra til den framtidige velferden. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til tiltak for å bedre kvaliteten i barnehagen. På denne måten sikrer vi at våre barn får det beste utgangspunktet for det videre utdanningsløpet.

Regjeringen ønsker at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Derfor foreslår Regjeringen å videreføre maksimalprisen for foreldrebetalingen på samme nominelle nivå som i 2010. De øremerkede tilskuddene til etablering av nye barnehageplasser foreslås videreført, mens de ordinære driftstilskuddene til barnehager foreslås innlemmet i kommunenes rammetilskudd.

Å sikre arbeidslinja handler også om å sikre de som nå står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, en plass innenfor. Kvalifiserings­programmer for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne er viktig. Vi prioriterer dette i vårt budsjett, ved å foreslå å øke bevilgningene til dekning av kommunenes merutgifter med 65 millioner kroner. I tillegg legges det opp til en økning på 200 tiltaksplasser for denne gruppen.

President,

Det er dessverre for mange i vårt samfunn som ikke har fått ta del i den velstandsreisen som de fleste av oss har hatt de siste tiårene. En av de viktigste oppgavene vi som politikere har, er å sikre folk trygghet og tro på framtida. Å ha en god rusomsorg er viktig for at rusmisbrukere skal få den omsorgen og verdigheten de fortjener. Derfor har vi økt bevilgningene til Opptrappingsplanen for rusfeltet betydelig de siste årene. Vi foreslår nå en ytterligere økning på 100 millioner kroner.

De fleste barn som vokser opp i Norge har det bra. Derfor er det særlig viktig at vi stiller opp for de barna som ikke får den trygge oppveksten og omsorgen de har krav på. Vi ønsker å bidra til å sikre alle barn trygghet og tro på framtida. Derfor må vi ha et barnevern som fungerer. Barnevernet skal sørge for at også de barna som ikke får god nok trygghet hjemme, blir tatt godt vare på. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til både det statlige og kommunale barnevernet i 2011. Vi foreslår et øremerket tilskudd på 240 millioner kroner til det kommunale barnevernet, blant annet til nye stillinger, slik at barnevernet lokalt styrkes. I tillegg foreslår vi også at det statlige barnevernet får betydelig økte bevilgninger.

Barnevernet i kommunene må ha gode folk og gode fagmiljøer. Samarbeid på tvers av kommunegrensene vil i mange tilfeller være nødvendig for å få dette til.

Trygghet handler også om å sikre folk et godt helsetilbud. Helse- og omsorgs­tilbudet betyr mye for den enkeltes levekår og livsutfoldelse, og er en viktig forutsetning for et godt samfunn. Sykehusenes økonomi styrkes i 2011, slik at flere pasienter kan få behandling. Det vil bli stilt krav om at ventetidene skal reduseres. Med om lag 1 milliard kroner i økte bevilgninger til drift legges det til rette for en aktivitetsvekst på 1,4 prosent. I tillegg foreslår vi knapt 450 millioner kroner i investeringslån til nye prosjekter. Det foreslås blant annet bevilgning til bygging av nytt sykehus i Østfold. Samhandlings­reformen følges opp med samlede bevilgninger på 580 millioner kroner.

Å gi eldre en verdig alderdom er viktig for Regjeringen. Vi ønsker å styrke omsorgssektoren og tar nye skritt for å følge opp omsorgsplan 2015. En styrket kommuneøkonomi setter kommunene i stand til å øke innsatsen i omsorgssektoren. Vi foreslår i tillegg å bevilge 222 millioner kroner til bygging av 2000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

For Regjeringen er det viktig å bidra til trygghet der den enkelte bor. Hoveddelen av velferdsproduksjonen foregår i kommunene. Derfor må vi sørge for at kommunene har mulighet til å tilby gode velferdstjenester til innbyggerne sine. Dette er både et statlig og et kommunalt ansvar. Hvordan kommunene utfører sitt arbeidsgiveransvar, blir avgjørende for tjenestenes omfang og kvalitet. De siste fem årene har kommunesektoren fått et betydelig økonomisk løft. Dette løftet vil fortsette i 2011. Regjeringens forslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på 5,7 milliarder kroner, hvorav 2,75 milliarder er økte frie inntekter.

Regjeringen ønsker at alle skal få tilgang til kunst- og kulturopplevelser. Regjeringen vil derfor fortsette sin satsing på Kulturløftet. Siden 2005 har Regjeringen gitt et løft til et bredt spekter av kultur- og frivillighetsformål. Med vårt budsjettforslag i dag fortsetter Regjeringen dette løftet. Vi foreslår økte utgifter til kulturformål med til sammen vel 640 millioner kroner.

President,

Regjeringen er opptatt av å skape et samfunn med mindre kriminalitet og mer fysisk trygghet. Derfor vil vi øke politibemanningen framover. I dette budsjettet foreslår vi å øke bevilgningene til politiet og påtalemyndighetene med nesten 550 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til en allerede sterk satsing.

Bredt internasjonalt engasjement er viktig for Regjeringen. Vi foreslår å videreføre et høyt nivå på internasjonal bistand. Samlet utgjør bistandsbudsjettet 1,02 prosent av BNI. Vi legger også opp til et fortsatt høyt norsk bidrag i militære utenlandsoperasjoner for fred og stabilitet – for å bidra til trygghet i andre land. Gjennom satsingen på tiltak i nordområdene skal Norge befeste sin stilling som ledende aktør i det arktiske samarbeidet. Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsing i utenrikspolitikken.

President,

Generasjonskontrakten handler ikke kun om å overlevere neste generasjon en sunn økonomi. Det handler også om å overlevere skaperverket i god stand. Dette er en viktig oppgave for Regjeringen.

Regjeringen fortsetter den betydelige satsingen på miljø i statsbudsjettet for 2011, med særlig vekt på miljørettet bistand, jernbane, miljøteknologi, CO₂-håndtering, fornybar energi og energieffektivisering.

Det er viktig for Regjeringen å sikre et godt samferdselstilbud. Vi vil ruste opp infrastrukturen for å gjøre hverdagen enklere og tryggere for folk, for å bedre miljøet, gjøre samfunnet mer inkluderende og tilgjengelig for alle, og ikke minst for å styrke næringslivets konkurransekraft. Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP) har en samlet planramme i perioden som er 100milliarder kroner høyere enn den forrige planrammen for Nasjonal transportplan. Regjeringen fortsetter opptrappingen i budsjettforslaget for 2011 og foreslår å øke bevilgningene til vei, jernbane og sjøtransport med vel 2,6 milliarder kroner fra saldert budsjett 2010. På mine turer til og fra Oslo ser jeg hvor raskt og effektivt deler av disse pengene blir brukt til ny vei og jernbane. Rentekompensasjonsordningen til fylkeskommunene videreføres med en ny investeringsramme i 2011 på 2milliarder kroner. Det foreslås også en økning av bevilgningene til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene, og til Transnova-prosjektet som skal bidra til å redusere CO₂-utslippene fra transportsektoren.

Infrastruktur er viktig for næringslivet. Derfor er denne satsingen viktig for alle våre bedrifter. Det aller viktigste for næringslivet er likevel at vi demper presset i økonomien og bidrar til at vi ikke får en særnorsk rente som vil kunne gi sterkere kronekurs. På våre samråd med næringslivet i år har rådene vært klare. ”Skaff oss flere ingeniører, og hold orden i økonomien”. Med dagens budsjett innfrir vi dette.

President,

Skatte- og avgiftssystemet skal sikre inntekter til fellesskapet, og bidra til omfordeling og god ressursbruk. Regjeringen har vist at det er mulig å forene et mer effektivt skatte­system med økt omfordeling og bedre vern av miljøet. Det er gjen­nom­ført betydelige skatteendringer uten å øke det samlede skattenivået fra 2004.

Skattereformen 2006 har gitt et mer rettferdig skattesystem ved at den store forskjellen i høyeste marginale skattesatser på arbeidsinntekt og på utbytte langt på vei er utlignet. Inntektene fra utbytteskatten ble mer enn tredoblet fra 2006 til 2008. Endringer i arveavgiften og særlig formuesskatten har også styrket fordelings­profilen i skattesystemet.

Kampen mot skatteunndragelser er trappet opp, både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid. Dette skjer blant annet gjennom undertegning av skatteavtaler med såkalte ”skatteparadiser”. Disse avtalene skal sikre innsyn og tiltak slik at gjemmestedene stadig blir færre.

Regjeringen har styrket miljøavgiftene for å legge til rette for grønn omstilling. Miljø- og energirelaterte avgifter har økt med nesten 1,7 milliarder kroner fra 2005 til 2010. I 2011 tar Regjeringen ytterligere et skritt ved at innslagspunktet i CO₂-komponenten i engangsavgiften nedjusteres.

Skatte­systemet må stimulere til arbeid. Dagens skatteregler er tilpasset det gamle alderspensjonssystemet og at man i stor grad enten jobber eller tar ut full pensjon. Særlig er skatte­begrensningsregelen dårlig tilpasset et nytt pensjonssystem. Regelen gir høyere marginalskatt på arbeid for pensjonister med lave inntekter enn for andre grupper. Den åpner også for uheldige tilpasninger. Det nye pensjonssystemet gjør det lettere å kombinere arbeid og pensjon og stimulerer til arbeid. Regjeringen foreslår at skatte­begrensningsregelen for AFP- og alderspensjonister erstattes med et nytt skatte­fradrag i pensjonsinntekt. Fradraget sikrer at de som bare har minstepensjon, fortsatt ikke betaler inntektsskatt. Fradraget trappes ned kun mot pensjonsinntekt. Marginalskatten på pensjonsmottakeres arbeidsinntekt blir dermed redusert til samme nivå som for lønnstakere. Marginalskatten på kapital for pensjonister med lav inntekt vil også reduseres til samme nivå som for andre skattytere.

I tillegg foreslås det å øke trygdeavgiften på pensjonsinntekt og å avvikle særfradraget for alder.

Samlet sett gir forslaget en skattelette for pensjonistgruppen på 1,35 milliarder kroner. Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Om lag 59 prosent av AFP- og alderspensjonistene får en skattelettelse med forslaget, om lag 11 prosent får uendret skatt, og om lag 30 prosent får en skjerpelse. Mange pensjonistektepar vil komme svært gunstig ut av dette nye systemet. Det skyldes at det nye fradraget fastsettes kun på grunnlag av egen pensjonsinntekt, og at gifte AFP- og alderspensjonister kan få hvert sitt skattefradrag. Verdien av to skattefradrag vil være til dels betydelig større enn dagens skattebegrensning for ektepar, som ser ektefellenes inntekt under ett.

Det er sjelden populært å foreslå økt skatt. Men noen ganger er det nødvendig. Vi foreslo i 2006 å tilbakekalle Bondevik-regjeringens skatteletter i 2005 og foreslåtte lettelser i 2006. Dette gir oss om lag 14 milliarder kroner mer til omsorg og velferd i 2011. Formuesskatten er blitt økt for de med høye formuer. Samtidig er det om lag 500 000 færre enn i 2005 som betaler formueskatt. Mange av disse er pensjonister. Samlet sett har pensjonistene fått lettelser i formuesskatten på om lag 500 millioner kroner siden vi tok over i 2005.

Forslaget vi legger fram for 2011 sikrer at skattesystemets gode fordelingsegenskaper videreføres og styrkes. Også for 2011 legger Regjeringen til grunn et uendret skatte- og avgiftsnivå.

President,

Statsbudsjettet handler selvsagt om penger. Om budsjettposters størrelse og at det ikke bevilges nok. Mange synes å tro at bare det er penger nok, så kan alt løses. Viktigere er nok hvordan pengene brukes, hva de går til, og hva slags resultater vi får til. Selv ikke i et at verdens rikeste land kan vi slippe unna valgene.

President,

I 1949 stiftet Hermann Gmeiner SOS Barnebyer. Det skjedde i Imst i Østerrike. Han så hva som skjedde i forlengelsen av krigen, foreldreløse barn, barn som ble forsømt. Han forsto så altfor godt hva dette ville føre til. I 2010 er det fortsatt langt igjen til å oppfylle hans visjon: ”Den dagen vi med rette kan kalle alle verdens barn for våre barn, er den første dagen med fred blant mennesker”.

Barn og unge – i Norge og verden – er vår felles framtid. Derfor må politikken ha et perspektiv som strekker seg utover våre behov i dag. Den skal binde generasjonene sammen for en felles framtid. Derfor er en trygg oppvekst viktig, at vi har et barnevern som fungerer og at ungdom kan komme seg gjennom videregående skole på en god måte. Derfor må vi bekjempe fattigdom og ødeleggelse av natur og livsgrunnlag. Derfor må utdannelse og arbeid erstatte arbeidsledighet og mistro til politisk lederskap blant ungdom i mange land.

Vi har en fordel ingen andre generasjoner før oss har hatt. Vi har den historiske kunnskapen om hva som har gått galt. Vi må bruke den kunnskapen til å gjøre de viktige og riktige valg for framtida. Økonomisk politikk handler om dette. Statsbudsjettet for 2011 handler om å ta de rette grep for dagens situasjon, men det handler i like stor grad om å ta de viktige politiske grepene for framtidas Norge.

President,

Før sommeren inviterte jeg ungdommer til å komme med innspill til finansministeren i form av en bloggkonkurranse. Maren, som da gikk i 7. klasse på Grav skole i Bærum, skrev blant annet: ”Vi må ikke bruke opp alle pengene våre på unødvendige ting, vi må spare litt til de neste generasjonene våre. Så ikke dra opp stigen! Vi må ikke bare tenke på oss selv. Menneskene i de neste generasjonene våre skal ha det like bra som oss. Kanskje vi kan få dem til å få det bedre enn vi har det?”

Når jeg nå legger fram Regjeringens forslag til budsjett for 2011, er det med sterk vilje til å kunne møte Marens håp for framtida.

Det går en rød tråd gjennom historien. Vi står på skuldrene til de som tok beslutningene før oss. Vi høster fruktene av arbeidet til de som var før oss. Nå er det vi som blir prøvd. Nå er det vi som skal gjøre de kloke valgene. Arbeidet med å løse dagens utfordringer må bygge opp under – ikke fortrenge – mulighetene til å løse morgendagens utfordringer. Regjeringen presenterer for Stortinget et budsjett som er et svar på dagens utfordringer, men det er også et svar til de som kommer etter oss. Et budsjett som styrker fellesskapet mellom generasjonene.