Mer rettferdig formuesverdsetting av bolig

Innsamlingen av informasjon til fastsettelsen av nye ligningsverdier på boliger har fått mye oppmerksomhet. Det er bra, for vi er avhengige av at alle boligeiere bidrar til denne innsamlingen av informasjon. Men det er også sånn at enkelte misforståelser om ligningsverdi på boliger og formuesskatt har fått plass i mediene, jeg vil derfor rydde opp i noen av disse misforståelsene.

Ligningsverdien på bolig er en del av grunnlaget i formuesskatten. Regjeringen har altså ikke innført en ny boligskatt. Det som derimot er nytt er systemet for å fastsette ligningsverdien på boliger. Det nye takseringssystemet erstatter et system som var dårlig og urettferdig. Det gamle systemet ga systematisk lavest ligningsverdi på boligene med høye omsetningsverdier, og høyere ligningsverdier for boliger i distriktene enn i byene. Det nye verdsettingssystemet er langt mer rettferdig.

Målet med det nye systemet for verdsetting av bolig er at ligningsverdien skal utgjøre 25 prosent av markedsverdi. Dette innebærer en fortsatt svært moderat formuesverdsettelse av bolig. Den viktigste forskjellen fra de tidligere reglene er at en vil få mer ensartede og rettferdige ligningsverdier. Den enkle modellen gjør selvsagt at noen faller over og under 25 prosent-målet. Derfor har vi laget en sikkerhetsventil som folk kan ta i bruk for å sikre at ingen boliger kommer over 30% av markedsverdien som likningsverdi. Denne sikkerhetsventilen er det enkelt å benytte. Det kreves ikke ny takst, man kan for eksempel vise til en verdivurdering av megler.

Finansdepartementet har lagt vekt på å få på plass et enkelt takseringssystem. Hvis vi skulle gjort som noen ønsker, å ha en veldig presis modell, måtte skattemyndighetene gått inn i hvert eneste hus og målt, sett på utsikten og vurdert standarden. Det hadde ført til mange utfordringer og problemer, og ikke minst mye ekstra byråkrati. Det er neppe mange som ønsker seg dette.

En eventuell økning av ligningsverdien får kun konsekvenser for de som er i formuesskatteposisjon. I dag er det slik at 83% av befolkningen faktisk ikke betaler formuesskatt. Det har denne Regjeringen sørget for ved å heve bunnfradraget i formuesskatten betraktelig. I 2005 var bunnfradraget 151 000 kroner for både enslige og ektepar, nå er det 700 000 kroner for enslige og 1,4 millioner kroner for ektepar. Sammenlignet med i 2005 er det om lag 500 000 færre som betaler formuesskatt.

Det har også blitt stilt spørsmål om de nye ligningsverdiene også kan brukes av kommuner som har innført eiendomsskatt. Dette er ikke avgjort enda og vil kreve en grundig vurdering. Blant annet er det slik at det nye verdsettingssystemet ikke omfatter fritidseiendom. Omsetningsverdien for typisk boligeiendom og fritidseiendom i en kommune kan være svært forskjellig, og kan derfor ikke inngå i samme sjablon. Det vil være naturlig at vi nå først høster erfaringer med det nye systemet for formuesskatten, før vi vurderer om det eventuelt kan benyttes som takstgrunnlag for den kommunale eiendomsskatten.

Det er en viktig del av bildet at det nye takseringssystemet ikke fører til større skattebyrde for befolkningen. På grunn av de nevnte økte bunnfradragene i formuesskatten er det tvert imot snakk om en samlet skattelette på 760 millioner kroner. Det er heller ikke riktig at de rikeste kommer best ut. De med små formuer betaler mindre formuesskatt nå enn før, mens de med store formuer betaler mer. Regjeringen mener at dette er rettferdig og god fordelingspolitikk.